– Jeg har ennå ikke sett at noen i kommunestyret i Kautokeino har kommet med en uttalelse der det tas et oppgjør med disse holdningene. Derfor vet jeg ikke om dette er noe hele kommunestyret der oppe stiller seg bak, eller folk som bor der. Dette må de ta opp. Etter mitt syn er det ikke greit å fordømme de homofile på denne måten, påpeker Erlend Elias Bragstad.
Torsdag 19. mai vedtok Kautokeino menighetsråd fem punkter, som blant annet sier at deres
Talsmann for Kautokeino Menighetsråd Aslak Siri forteller at bakgrunnen for vedtaket er at de støtter seg til den hellige skrift.– Jeg synes det er horribelt at de på denne måten kaster stein i glasshus. Vi har så lenge kjempet for retten til å være samisk, å få lov å gå i kofte, å være oss selv og å bli akseptert som den minoriteten man er. Og nå vil de utestenge minoriteten i minoriteten. Det gjør meg forbannet, trist, skuffet og overrasket over at folk i Kautokeino ikke er kommet lenger enn til middelalderen, sier Bragstad.
- Les også:
- Les også:
Støtter seg til den hellige skrift
Menighetsrådet i Kautokeino sier de bare følger Bibelens syn på denne saken.
– Kirken er bygd på den hellige skrift. Det er de normer og regler som omtales der som vi kristne har lyst til å følge, ikke det mennesker sier om forskjellige saker. Som at vi skal tillate synd og ikke bry oss om det, forklarer Aslak Siri.
Etter 20 års diskusjon og strid, stemte kirkens øverste organ,
Vedtaket i Kautokeino er det første av slitt slag etter Kirkemøtet.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Nå er det en del mennesker som føler seg brydd av at homofile, lesbiske og transpersoner gjerne vil gifte seg i kirka deres. Mange av disse bor i Kautokeino.
– Da burde de tenke etter den gangen da de ikke var velkommen noen plass, eller de ikke fikk snakke sitt eget språk og ikke fikk gå i kofte. De må tenke på den kampen som er kjempet for at de skal kunne være seg selv. Nå kan vi samer gå med det samiske flagget på 17. mai, ha på oss kofte og å være oss selv. Å være brydd av andres kjærlighet. Det anser jeg bare som ondsinnet snøvel, understreker Bragstad.
Har du tidligere møtt slike holdninger noen andre steder i Norge?
– Nei. Bare i Tysfjord, der jeg opprinnelig kommer fra. Der er det en del mennesker som reagerer på jeg åpent står frem som homofil og snakker om homofili, opplyser Bragstad.
– Ikke hjemmel for å stenge
Biskop i Nord-Hålogaland bispedømme, Olav Øygard, mener vedtaket til menighetsrådet kun kan oppfattes som et signal om at man er imot avgjørelsen om innføring av en liturgi for likekjønnede ekteskap.
– Det er slik at når Kirkemøtet vedtar en liturgi for vielse av likekjønnede i januar 2017, gjelder den for hele Den norske kirke. Da er det ingen menighetsråd som kan bestemme at liturgien ikke gjelder der. Så de har ikke hjemmel for å gjøre et slikt vedtak, sier biskopen.
Risten Turi Aleksandersen er valgt som ny generalsekretær i Samisk kirkeråd. Kvinnen fra Kautokeino understreker at dette er en vanskelig sak, men at det grunnleggende er at kirka er for alle.
Hun er selv med i menighetsrådet, men var ikke tilstede da vedtaket ble gjort.
– Vi må godta at folk har forskjellige syn i denne saken, men alle skal likevel kunne føle at kirka også er for dem. Jeg skulle ønsket at menighetsrådet hadde kommet med et vedtak som viser at kirka er åpen for alle, men at kirkelige ansatte skal kunne reservere seg mot å jobbe med dette siden det er så sterkt imot deres overbevisning og deres samvittighet, sier Aleksandersen.