Kirker i Norge flasser – leter etter eldgammel oppskrift

– Dette er bygningsarkeologi. Vi prøver å finne ut hvordan kirken er bygd og restaurert.

Per Storemyr fra Fabrica kulturminnetjenester AS hakker løs mørtel fra de store steinblokkene på Nøtterøy kirke.

Mørtelen som er brukt er av nyere dato og ikke egnet for å ta vare på den gamle steinkirken fra 1100-tallet.

– Her har vi en rar mørtel. Den er som sand. Den bør vi ikke bruke igjen, sier Storemyr.

Flasset av

Norge har 159 steinkirker fra middelalderen. En av dem er Nøtterøy kirke i Færder kommune.

Den 900 år gamle kirken ble sist kalket i 2001, men deler av arbeidet var mislykket.

På den eldste delen av kirken flasset kalkmalingen av allerede etter ett år.

– Kunnskapen har gått tapt. Vi er avhengig av å gjenfinne den gamle kalkmørtelen. Det gjelder både hvilken mørtel som er brukt og selve utførelsen, sier Storemyr.

• Tidligere i år la regjeringen frem det de kaller en bevaringsstrategi, der 10 milliarder skal redde norsk kirker fra å smuldre opp.

Tester, men feiler

I august 2023 ble det satt opp fire prøvefelt med ulike kalkblandinger på sørveggen av kirketårnet.

– Prøvefeltene har fire ulike underlag, men de hadde samme utfall som kalkingen i 2001. De flasset av, forklarer kirkeverge Brooke Bakken.

Derfor forskes det videre på hvilken kalkmaling og materialbruk som er best.

– Vinteren i år var ganske heftig, men siden alle feltene fikk skader tror vi at problemet ligger dypere, sier Bakken.

To meter tjukke vegger

Kalkmaling som flasser av er et problem for flere middelalderkirker i Norge. Riksantikvaren støtter arbeidet på Nøtterøy kirke.

– Dette arbeidet er viktig for kunnskapen vår om denne teknologien og hvordan vi kan ivareta den i fremtiden, sier Christopher Millar, seniorrådgiver hos Riksantikvaren.

Det er viktigere å finne fram til den beste løsningen, enn at arbeidet går fort, forklarer han.

– Vi ser for oss at vi har en vei å gå. Det blir lite hensiktsmessig å skynde seg mot hurtige løsninger som kan slå ut feil for bygningene, sier Millar.

Sammen med to murere fra Flisesenter Vestfold AS jobber geoarkeologen med å finne kalkmørtelen fra middelalderen.

Håpet er å finne en løsning som kan brukes på flere kirker.

– Veggen her er vel to meter tjukk, og i fugene er det mørtel. Det ytterste laget tror vi er fra 2001, men lenger inn kommer vi til gammel mørtel, sier Storemyr.

Men oppskriften fra middelalderen er vanskelig å finne.

Må lage egen kalk

– Den eldre typen her er brun og mye fastere, men den er ikke fra middelalderen. Det er brukt teglbiter mellom og det hadde de ikke i middelalderen, forklarer Storemyr.

For å sikre kirkene mot økende nedbør, vær og vind er de avhengig av at mørtelen de skal bruke er mest mulig lik den opprinnelige.

– Det gjelder å skape den kalken som de brukte, eller tilsvarende kalk. Da må vi brenne den selv, for du får ikke tak i den på noe marked i dag.

Men det er en lang vei å gå før de finner oppskriften.

– Nå jobber vi med å finne ut hva de holdt på med for 900 år siden. Det er det mest spennende med dette.