– De jeg har snakket med, nevnte spesielt Kautokeino-området hvor det er vanskelig å stå frem som homofil og lesbisk.
– De som selv ikke er fra Kautokeino, sier at de tenker seg om to ganger før de åpent står frem med «skeivheten» sin her.
Ane Hedvig Løvold forteller om funnene i hennes masteroppgave som hun leverte i fjor; «The silence in Sápmi». Den handler om hvordan homofile og lesbiske samer nærmest har vært usynlige i samiske områder.
Løvold frykter det nå kan bli enda tøffere for samer å «komme ut av skapet», etter at Kautokeino menighet vedtok å ikke vie likekjønnede par.
- Les også:
Bekymringsfullt
– Jeg er bekymret for hvilke signaler vedtaket sender ut, sier Ane Hedvig Løvold.
Hun mener det er konservative læstadianske kirkeverdier som kan gjøre det vanskelig for homofile og lesbiske samer å føle seg velkommen på steder som Kautokeino og Karasjok.
– Kirkens verdier har mye å si for hvorvidt skeive samer føler at det er rom for dem i det samiske samfunnet, forteller Løvold.
For sin masteroppgave mottok hun «Åse Hiorth Lerviks pris for beste master med kjønnsperspektiv», i tillegg til en pris fra Senter for samiske studier ved Umeå universitet (ekstern lenke).
- Les også:
Viser til hellig skrift
– Kirken er bygd på den hellige skrift.
– Det er de normer og regler som omtales der som vi kristne har lyst til å følge – ikke det mennesker sier om forskjellige saker, som at vi skal tillate synd og ikke bry oss om det.
Slik forsvarte talsmann for Kautokeino Menighetsråd Aslak Siri vedtaket.
- Les også:
– Modig
Mange mener kirken har en sterk posisjon og status i de samiske områdene.
– Selv er jeg litt «svak i troen». Men ut fra et kulturelt synspunkt mener jeg menighetsrådet i Kautokeino har vært modig når de har turt å gå imot staten i dette spørsmålet.
Dette uttaler Odd Mathis Hætta, som har skrevet flere bøker om samer og samisk kultur.
- Les også:
Flytter bort
Ane Hedvig Løvold forteller at vanskeligheten med å være homofil og lesbisk same i de tradisjonelle samiske områdene påvirker flyttemønsteret.
– Mange av de jeg snakket med har flyttet fra samiske områder for «å kunne leve ut den man er».
– De flytter kanskje tilbake med årene. Jeg gjorde faktisk de fleste intervjuene mine i Oslo – og ikke i de samiske områdene, forteller Løvold.
- Les også: