– Ville vært skuffet over Sápmi

Den samiske foregangskvinnen Elsa Laula Renberg ville ikke vært fornøyd med utviklingen av samiske rettigheter i 2012, tror teatersjef.

Elsa Laula Renberg

80 år etter sin død er Elsa Laula Renberg fortsatt et forbilde for mange samer.

Foto: Stiftelsen Saemien Sijte

– Vi er kommet lenger i dag, men jeg tror hun ville satt fingeren på en hel del ting. Hun ville vært skuffet og syntes at den samiske rettighetskampen har gått for sakte. Hun var en utålmodig kvinne som ville ha ting gjort, sier teatersjef Ada E. Jürgensen i Åarjelhsaemien teater.

Sørsamekvinnen Elsa Laula Renberg kjempet hele sitt voksne liv for samiske rettigheter. I 1904 gav hun ut boken «Inför Lif eller Död» hvor hun tar for seg problemstillinger som alkoholproblemer, fattigdomsproblemer og skoleforhold i det samiske samfunnet – og retten til land og vann.

Ada Einmo Jürgensen

Teatersjef Ada Einmo Jürgensen.

Foto: Åarjelsaemien Teatere

Teatersjefen ved Åarjelhsaemien teater tror at foregangskvinnen ville vært regelrett misfornøyd med samfunnet i dag, og sier teaterstykket vil rette en pekefinger på både storsamfunnet og Sápmi.

– Elsa Laula oppmuntrer til samarbeid. Under det første samiske landsmøtet sa hun faktisk at «lappen og nordmannen er ett folk og sammen må vi finne løsninger slik at både bumenn og lapp skal få et bedre liv». Ser vi på avisoverskrifter fra den gang og nå, så er det ikke så veldig stor forskjell. Det var beitekonflikter da, det er beitekonflikter i dag, sier Jürgensen.

Hedrer Elsa Laula på scenen

Sammen med Liv Hege Nylund fra Nord-Trøndelag Teater og skuespiller Cecilia Persson har Ada E. Jürgensen skrevet manus og tilrettelagt monologen om den sørsamiske aktivisten og politikeren Elsa Laula Renberg.

På samenes nasjonaldag 6. februar er det urfremføring av stykket «Elsa Laula – kvinnen som sprengte grenser» på Byscenen i Trondheim. I denne byen ble det første samiske landsmøtet avholdt 6. februar i 1917, hvor mer enn 100 samer deltok – og dette møtet er også bakgrunn for samefolkets dag.

Teaterprøvene er nå godt i gang ved Nord-Trøndelag teater i Verdal. Stykket som snar har premiere, skal forsøke å portrettere kvinnen bak den politiske sprengkraften.

Elsa Laula Renberg levde selv med konsekvensene av sine valg da hun i perioder fikk både myndighetene, deler av den samiske befolkning og sin nærmeste familie imot seg i sitt arbeid for samiske rettigheter.

– Hun sto på rettighetene til samene, men mente også at samer hadde sine forpliktelser overfor det samfunnet de levde i. Det ble ikke bare positivt mottatt og hun måtte tåle mye motgang fra samemiljøet, også fra sin nærmeste familie.

Ikonisk kvinne

Elsa Laula Renberg døde i 1931, bare 56 år gammel. Det er ingen nålevende som har truffet henne, men det finnes muntlige historier som har overlevd generasjonene om den driftige kvinnen i tillegg til de skriftlige kildene.

Ada E. Jürgensen har intervjuet slektningene til Elsa Laula Renberg i forkant av manusarbeidet og har funnet frem til hittil ukjente historier om henne. Teaterstykket skal vise hvem hun var som kvinne og politiker i en tid da kvinnene fikk stemmerett først i 1913.

– Hun er et ikon. Hennes liv og gjerning er dramatikk. Hun levde i en brytningstid, hun var en kvinne som stilte seg for hugg i en tid der både kvinner og samer opplevde undertrykkelse. Samtidig var hun seksbarnsmor og aktiv i reindrifta. Det er utrolig hva hun klarte å utrette i løpet av sitt liv, sier teatersjefen.

Liten oppmerksomhet

Storsamfunnet har ikke gitt Renberg den oppmerksomheten eller hederen som hun fortjener, mener Jürgensen. Hennes arbeid handler ikke bare om samisk historie og hun håper at også det norske publikummet vil strømme til teateret.

– Hun var en sterk kvinne som har satt sitt preg på vår felles historie. Vi vil vise at også kvinner var med å bygge landet. Historiebøkene er ofte skrevet av menn om andre menn.

Teaterstykket har premiere 6. februar i Trondheim, før stykket skal ut på turné i hele Midt-Norge og Nordland denne våren og høsten. Stykket skal også settes opp i grenseområdene i Sverige.

Se hele turnéplanen på teaterets nettside.

Korte nyheter

  • Truet med budsjettkutt – Får penger

    For andre gang på to år foreslo bydel Grünerløkka i Oslo fjerne en lederstilling i den samiske barnehagen i Tøyenparken i sitt budsjettforslag. Dette skapte uro blant foreldre og andre. De mente at ved å blant annet fjerne den samiske daglige lederen kunne den samiske barnehagen bli mer norsk. Men nå får den samiske barnehagen 800.000 kroner i øremerket driftstilskudd.

  • Mikkel Isaks rein blir påkjørt

    Loga dán sámegillii. Ifjor ble 416 rein påkjørt i Troms og Finnmark og i hele landet er tallet nærmere 800 rein, viser tall. Reineier i Fávrrosorda Mikkel Isak Eira er plaget med reinpåkjørsler da det er bygd bilvei gjennom vinterbeitet deres, og reinbeitedistriktet har hittil i høst mistet allerede 15 rein. – Nå har jeg lagd et skilt med blinkende lys for å forhindre, sier Eira. Han mener at Statens Vegvesen burde gjøre mer for å hindre reinpåkjørsler. Vegvesenets Brede Thomassen sier at de vurderer å sette opp flere skilt og strø mer sand slik at stopplengden blir kortere. Se hele videoen her.

    Tromssa - ja Finnmárkku fylkkas vuojáhalle mannan jagi 416 bohcco ja olles Norggas lahka 800, čajehit logut. Mikkel Isak Eira oaivvilda Geaidnodoaimmahat sáhtášii eanet bargat eastadan dihte vuojahallamiid. 
  • Áigot eanet ovttasbargat

    Davviriikkain áigot lasihit ovttasbarggu sámeoahpahusáššiin. Otne leat suokkardallan sámeoahpahusbarggu čuolmmaid ja ohcan daidda čovdosiid. Čovdosat galget leat davviriikkalaččat ja guoskkat boahtteáiggis buot golmma davviriikkas. – Nu ahte mis lea dakkár sohppojuvvon vuohki das, ahte mo mii bargat ovttas, okta ovdamearka lea mo oktasaš dilálašvuođain mii basttit hábmet dan oppalaš gova ja soahpat, ahte mo mii ovdánit, lohka Anni Koivisto
    Suoma Sámedikke 1. várreságajođiheaddji.

    Anni Koivisto
Sámedikke 1. várreságajođiheaddji
    Foto: Yle Sapmi