Hopp til innhold

Aktuelt teater om samisk pionèr

Debatten om samiske rettigheter har i høst vært brennhet. Nå vil Nord-Trøndelag teater og Åarjelhsaemien teatere sette opp et stykke om den samiske foregangskvinnen Elsa Laula Renberg.

Elsa Laula Renberg

Elsa Laula Renberg er fortsatt 80 år etter sin død et stort forbilde for mange samer.

Foto: Stiftelsen Saemien Sijte

– Vi vet at historien om Elsa Laula Renberg kan provosere både hos den samiske og den norske befolkningen selv 80 år etter hennes død, sier teatersjefene ved Nord-Trøndelag Teater og Åarjelhsaemien Teatere, Ketil Kolstad og Ada E. Jürgensen i en felles pressemelding.

– Vi ønsker ikke å framstille henne ensidig som en heltefigur eller martyr, men forsøker å portrettere mennesket bak den politiske sprengkraften. Hun levde selv med konsekvensene av sine valg, da hun i perioder fikk både myndighetene, deler av den samiske befolkning og sin nærmeste familie mot seg i sitt arbeide for samiske rettigheter med påfølgende plikter, forklarer teatersjefene.

Urpremiere på Samefolkets dag

I høst har debatten om forholdet mellom storsamfunnet og det samiske folket rast. Spørsmål som «hvem kom først?» har bidratt til ved på bålet og temaer som eiendomsrett, språk og identitet har vakt sterke følelser.

Elsa Laula Renberg, sameflagget

Elsa Laula Renberg var en samisk pionèr.

Foto: Montasje / NRK

Nord-Trøndelag Teater og Åarjelhsaemien Teatere (Sydsamisk Teater) har gått sammen om å lage en tankevekkende forestilling om kvinnen som samlet samene til det første landsmøtet. «Elsa Laula – Inför Lif eller Död?» får urpremiere i Trondheim på Samefolkets dag 6. februar i 2012.

Deretter blir det toukers turnè i februar i Trøndelag og Nordland. Nordland Teater er samarbeidspartner på turnè med to nye uker i Nordland høsten 2012. For øvrig vil forestillingen vises på en rekke ulike festivaler.

Elsa Laula Renberg var med og stiftet verdens første sameforening i Sverige i 1904 og var drivkraften bak det første landsdekkende samemøtet i Trondheim 6. februar 1917.

I 1904 ga hun ut boken «Inför Lif eller Död» hvor hun tar for seg problemstillinger som alkoholproblemer, fattigdomsproblemer, skoleforhold og retten til land og vann. Særlig dette siste temaet fremstår som brennaktuelt den dag i dag. Forestillingen er også et viktig frampek mot stemmerettsjubileet og feiringa av grunnloven i 2013/2014.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK