Hopp til innhold

Elghunden Sako (6) trolig drept av bjørn – kun tarmene og skinnet lå igjen

– Jeg vil ikke at noen hundeeiere skal oppleve dette, sier elgjeger Lemet Johanas Nystad om den fryktelige hendelsen.

Elghunden Sako ble drept av bjørn

FORFERDELIG: Først ville ikke hundeeier Lemet Johanas Nystad innse hva som hadde skjedd med sin kjære elghund Sako. Da synet av kadaveret møtte han, fikk han nærmest sjokk.

Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK

Det skulle være en fin jakthelg, men i stedet endte det i sorg for Nystad.

Sako (6) var en jämthund som var i den perfekte jaktalderen. Elghunder er som oftest på topp i «karrieren» når de er mellom seks og åtte år.

Sako og Nystad var uatskillelige jaktkamerater. Hunden var kjent for å holde på losen ekstra lenge og finne elgen fort.

Denne helgen var Nystad og Sako gjestejegere hos fetteren sitt elgvald ved Beaivvášgieddi i Finnmark. Med seg hadde han selvfølgelig sin faste følgesvenn.

Elgjeger Lemet Johanas Nystad og jaktkameraten Sako

FØLGESVENN: Hunden Sako og hundeeier Lemet Johanas Nystad var gode jaktkamerater og hadde et tett bånd.

Foto: Lemet Johanas Nystad / Privat

Også denne helgen fant hunden elgen fort, men jaktlaget klarte ikke å felle skogens konge. Da kom Sako tilbake, før den på nytt la ut på jakt. Dette ble siste gangen Nystad så sin kjære følgesvenn.

For utover kvelden forsvant Sako ut i jaktterrenget. Det er vanlig at elghunder blir lenge borte om gangen når de er ute på los.

Dette skjedde også denne kvelden og Nystad regnet med at hunden hadde lagt seg ned for å hvile. Det samme gjorde Nystad, men tidlig om morgenen gikk han etter GPS-posisjonene for å finne hunden.

Noen kilometer borte fra leirplassen, ble han møtt av et forferdelig syn.

– Ved et vann fant jeg en helt opprevet hund, det var kun skinn og tarmer igjen. Det var ikke noe bein igjen, til og med hodet var forsvunnet, sier Nystad om hunden.

Det var Ávvir som først omtalte saken.

Tarmer på bakken etter at bjørn drepte elghunden Sako

SYNET: Dette var noe av det første som møtte Nystad. Litt lenger borte lå kadaveret med kun skinn- og tarmrestene igjen.

Foto: Lemet Johanas Nystad / Privat

– Et mareritt

Det er med tårer i øyne han forteller om synet som møtte han. Hånden skjelver mens han sitter i stolen. Nystad må ta flere pauser underveis når han forteller om hendelsen.

Først ville ikke den unge elgjegeren innse hva som hadde skjedd. Det første han fant var halsbåndene og hundepels som satt fast i lyngen.

Da han gikk litt lenger bort, fant han resten av kadaveret som var igjen av Sako.

– Det var faktisk et mareritt det jeg så der, sier Nystad.

Han så ikke bjørnen selv, men i nærheten var det fersk bjørneavføring og tydelige spor av bjørnepotene i myra, forteller Nystad.

Hundeeier Lemet Johanas Nystad holder opp halsbåndet etter hunden Sako som ble drept av bjørn

MINNENE: Sammen med en liten skinnbit, er disse to halsbåndene de siste minnene Lemet Johanas Nystad har om hunden Sako.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

– Aldri hørt at en bjørn dreper en hund

Det er ikke registrert tilfeller av hund drept av bjørn i Norge, skriver Miljødirektoratet til NRK.

Magne Aasheim, regionalt rovviltansvarlig for Statens Naturoppsyn (SNO) i Finnmark, mener de ikke kan fastslå med sikkerhet at hunden er blitt drept av en bjørn.

For å være helt sikker må hunden obduseres og det må være synlige bite- og kloremerker med blødninger.

– Hvis bjørnen får tak i hunden, så har den ingen problemer med å drepe den, sier Asheim, som også opplyser om at SNO vurderer å hente ned kadaveret for nærmere undersøkelser.

Oddleif Nordsletta, som jobber for SNO i Karasjok-området, forteller til avisa Ávvir at han aldri har hørt om lignende.

– I løpet av min 32 år lange karriere ved SNO har jeg aldri hørt at en bjørn dreper en hund, sier Nordsletta til Ávvir.

Oddleif Nordsletta, Statens Naturoppsyn

UVANLIG: Oddleif Nordsletta er fellingsleder med fagansvar for rovvilttiltak i Nord-Norge for SNO.

Foto: Elvi Rosita Norvang

Det siste året er det gjort flere observasjoner av bjørn i og rundt området i Karasjok.

I Rovdatas rapport fra 2020 kommer det frem at bjørnebestanden i regionen var under de nasjonale bestandstallene. Derfor er det heller ikke gitt tillatelse til å drepe flere bjørner.

Skinnbit som minne

Igjen sitter Nystad med en tung sorg. Årets elgjakt ble avsluttet sporenstreks da Nystad fant hunden sin.

– Jaktgleden er ikke til stede når man har mistet sin beste venn, sier Nystad.

I den skjelvende hånden holder Nystad en skinnbit som er av Sako. Denne har han tatt vare på for å minnes sin gode jaktkamerat.

– Da vi satt ved vannet og ved kadaveret, så tenkte jeg at jeg må avslutte sirkelen. Jeg tok en brukt patron og la det på skinnet til elghunden. Det var en takk for alt, sier en rørt Nystad.

Her ble hunden Sako drept.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK