Hopp til innhold

Bjørnesensasjon: Hunnbjørn med fem unger i Karasjok

Fem unger i samme kull er svært sjeldent hos brunbjørn. Det er kun påvist en gang tidligere, og da i Russland.

Brunbjørn, binne, i Karasjok.

PRODUKTIV BINNE: Hunnbjørnen med nummer FI57 er her fanget av et viltkamera i Karasjok i 2013. På bildet undersøker hun en hårfelle. I fellene er det et luktstoff som tiltrekker bjørnen.

Foto: NIBIO arkiv, Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen

Et bjørnekull består vanligvis av en til fire unger, men hunnbjørnen i Karasjok er mest sannsynlig mor til fem.

– Denne binna har klart noe som er veldig vanskelig i naturen, sier forsker Paul Eric Aspholm ved Norsk Institutt for Bioøkonomi (Nibio).

Instituttet analyserer DNA fra hårfeller og møkk. Det er dette arbeidet som har avdekket det uvanlig store kullet hos binna, forklarer forskning.no som omtalte saken først.

Bjørnen

I fjor ble det registrert 148 ulike brunbjørner i Norge, som er en oppgang på sju prosent fra året før.

Foto: Nævra, Arne / Nævra, Arne

En binne med gode livskvaliteter

– Mattilgangen har vært god og forholdene optimale for bjørneungene. Binna har vært kjempedyktig, men dette forteller oss også noe om tilstanden i naturen, sier Aspholm.

Det store kullet er nemlig ikke det eneste uvanlige med binna i Karasjok. Det er også gjort funn som viser at hele kullet på fem hannbjørner har overlevd sine første to leveår.

– At hun har klart å ta vare på alle sammen, så lenge, er også veldig sensasjonelt. Vanligvis er det stor dødelighet hos bjørnunger.

Én faktor er tilgang på mat, men voksne hannbjørner er også en trussel. De kan ta livet av bjørnunger de selv ikke er far til. For binna er det derfor lurt å pare seg med flere hanner; på den måten bruker hun farskapene til å beskytte ungene sine.

Det har binna i Karasjok gjort. Her er det to forskjellige fedre til kullet, forklarer Aspholm. Akkurat det er ikke like uvanlig som en binne med fem unger.

Delt farskap er vanlig hos en fjerdedel av kullene som har fire unger, sier Jon Swenson ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet til forskning.no.

Paul Eric Aspholm

Paul Eric Aspholm og hans kollegaer i Nibio har ganske god oversikt over bjørnebestanden. Det takket være hårfeller som settes ut og gjør det mulig å samle inn DNA-materiale.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Overvåker bjørnebestanden

Det er Rovdata som har ansvaret for overvåkningen av brunbjørn i Norge. Statens naturoppsyn står for innsamlingen av DNA-materialet, som Nibio deretter analyserer.

Dette samarbeidet gjør det mulig å se på hvor mange bjørn som finnes, hvor de holder til og hvordan bestanden utvikler seg.

Paul Eric Aspholm påpeker at de fem ungene kan stamme fra ulike kull, men at det er svært uvanlig at unger fra to forskjellige kull går sammen.

I 2018 og 2019 ble det nemlig gjort sjeldne observasjoner av en binne med nettopp fem unger. DNA-prøver fra samme år har gjennomgått grundige analyser. Svarene kom i vår og gjør forskerne ganske sikre på det spesielle funnet.

Nå er årets hårfeller ute i skogen. Nibio-forskeren gleder seg til å sette i gang med analysearbeidet til høsten for å finne ut hva som har skjedd med de fem unge hannbjørnene.

– Det hadde vært en kjempesensasjon om de faktisk hadde klart å overleve til de kan dra ut i verden på egen hånd.

Bjørnebinne med to unger, Pasvik i Finnmark

Bjørnebestanden i Norge er størst i Finnmark. Denne binna og hennes to unger ble observert i Pasvik i fjor.

Foto: Ben-Arne Sotkajærvi