Hopp til innhold

Barn i Colombia tørster ihjel

I det nordlige Colombia har det ikke regnet på to år. Hittil i år har 15 barn fra urfolkssamfunn dødd på grunn av den ekstreme tørken.

Ekstrem tørke i Colombia fører til barnedød

Det har vært ekstrem tørke lengst nord i Colombia i lang tid. Flere barn har dødd som følge av mangel på drikkevann. Dette barnet tilhørende Wayuu-folket henter vann fra en av tankene som ennå ikke er tom.

Foto: STR / Epa

Minst 15 barn fra urfolkssamfunn har dødd i delstaten La Guajira nordøst i Colombia i Sør-Amerika på grunn av ekstrem tørke, melder avisa Colombia Reports.

Jorge Armando Otálora Gómez, ombudsmann i Colombia (Defensoría del Pueblo på spansk, red. anm.) besøkte for litt over en uke siden urfolksområdene lengst nord i landet som grenser til Venezuela.

Gómez rapporterer om en humanitær katastrofe der tusenvis av mennesker nå lider på grunn av tørken som herjer i området. Spesielt barn lider av underernæring og ulike sykdommer knyttet til uhygienske vannkilder og mangel på rent drikkevann.

– Gruvedrifta tar vannet

I tillegg til tørke som følge av værfenomenet El Niño , sier urfolkene i området at kullutvinningen sluker det meste av de vannressursene de har igjen, melder TV-nyhetsstasjonen teleSUR. Det som blir igjen er ubrukelig.

– Alt vannet vi har igjen er forurenset av gruveutslippene. Det er ikke egnet som drikkevann eller til matlaging, sier Luis Alberto Puchaina fra Wayuu-folket.

Den mektige elva Rancheria er nå bare en sanddynge.

– Jeg gråter hver gang jeg ser den tørrlagte elva som nå ser ut som en enorm sandvei. Den har vært tørr i 4-5 måneder, normalt ville den blitt fylt opp igjen etter bare kort tid, sier Maria Piaya, representant for Wayuu-folket i La Guajira.

Regjeringen i Colombia avviser at gruvenæringen har noe skyld i vannmangelen, og peker på El Niño som hovedårsak.

40.000 underernærte barn

Delstaten La Guajira er blant landets fattigste, der flesteparten av innbyggerne er urfolk. Minst 65 prosent av menneskene her bor i tørre ørkenlignende områder uten umiddelbar tilgang på rent drikkevann. Nærmere 40.000 barn i de største kommunene i delstaten er underernært på grunn av usikker mat- og vannsitusjon.

I en rapport fra 2011 fra IDEAM (Institute of Hydrology, Meteorology and Environmental studies) slås det fast at vannressursene i landet er svært ujevnt fordelt, der 80 prosent av befolkningen bor i områder uten tilgang til vann.

Frykter store mørketall

Ekstrem tørke i Colombia

Denne Wayuu-kvinnen i Uribia i La Guajira samler vann fra et lite vannhull. Ekstrem tørke har ført til at elver har tørket inn og brønnene er tomme.

Foto: STR / Epa

Tallet på antall døde barn i disse områdene kan være langt høyere enn de hittil rapportere 15, da urfolkssamfunnene ofte begraver sine barn uten å melde ifra om dødsfallet til myndighetene, uttaler helsemyndighetene til lokale medier.

Offisielle tall viser at det i løpet av de siste seks årene har dødd nærmere 300 barn i det nordlige Colombia på grunn av sult og underernæring.

Ombud Jorge Armando Otálora Gómez ber nå regjeringen om å bygge demninger og vannmagasiner for å trygge vannsituasjonen for urfolkene, samt styrke leveransen av mat og kosttilskudd til den nordlige delstaten.

Ekstrem tørke i to

Regjeringen har bygget flere hundre brønner i de nordligste urfolksområdene, men de fleste er nå tomme da det ikke har vært noe nedbør de siste to årene.

De brønnene som ennå har noe vann er uhygieniske og uegnet som drikkevann. Barn og eldre har blitt syke av å drikke det skitne vannet, og diaré og oppkast blir fort livsfarlig for de som allerede er underernært.

Lastebiler fullastet med vann har kjørt ut vannforsyninger til urfolksområdene, men da det er svært store avstander med dårlig veistandard, tar kjøreturen lang tid. Behovet er også så stort at lastebilene går tomme før de rekker å komme til de mest avsidesliggende områdene, melder ombudsmannen.

Ifølge offisielle tall har også urfolkssamfunnene mistet mer enn 7000 kveg de siste tre månedene som følge av tørken. Ombudsmannen kaller situasjonen for en humanitær krise og ber myndighetene ta grep med å bygge kanaler fra eksisterende vannkilder slik at de 15 urfolkskommunene lettere får tilgang på rent vann.

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole