Hopp til innhold

Vår tids fremste globale krise

Over én milliard mennesker i verden mangler tilgang på rent drikkevann. – Det er den fremste globale krisen i vår tid, sier tidligere seniorrådgiver i FN.

Nomadekvinner bærer vann

To nomadekvinner bærer krukker med drikkevann i elven Balol i India, 10. Oktober i år. Grunnvannet i det nordlige India har minket med over 20 prosent på grunn av overdreven pumping av grunnvann.

Foto: Mukesh Gupta / Scanpix/Reuters

– Mangelen på rent drikkevann er en av vår tids fremste globale kriser, og vi må handle nå, sier kanadiske Maude Barlow.

GULDAL: Ohcala ONas beroštumi

Barlow er kjent for sitt globale engasjement for en rettferdig vannfordeling og retten til vann, og er leder for interesseorganisasjonen Council of Canadians og grunnlegger av Blue Planet Project – et prosjekt som jobber for en rettferdig vannfordeling i verden.

Nå krever hun økt oppmerksomhet om vannproblematikken.

– Generalforsamlingen i FN er den eneste organisasjonen som kan tvinge verdenslederne til å reagere. FN må anerkjenne mangelen på rent drikkevann som den største menneskelige krisen i vår tid, sier Maude Barlow.

Et problem for urbefolkningen

I dag mangler 1,2 milliarder mennesker tilgang på rent vann, det vil si at én av fem personer har ikke jevnlig tilgang til rent drikkevann. En stor del av disse tilhører verdens urbefolkninger.

Tall fra FN viser at dersom det forbruksmønsteret for vann som vi har i dag fortsetter, vil to tredjedeler av verdens befolkning være utsatt for vannknapphet i 2025.

– Vil ikke vare i de nordiske landene

Vannaktivist Maude Barlow krever at FN iverksetter ulike tiltak for å sikre alle mennesker rent drikkevann, samt at man har en plan for hvordan man skal forhindre at problemet sprer seg.

– Vannressursene i de nordiske landene vil heller ikke vare dersom myndighetene ikke iverksetter tiltak for å beskytte vannressursene mot forurensning og utbygging, understreker hun.

Større forståelse

Maude Barlow har reist rundt i hele verden for å belyse vannproblematikken. Hun har ofte erfart at folk som tilhører en urbefolkning i langt større grad forstår vannproblematikken.

– Uavhengig av landets rikdom opplever jeg ofte at urbefolkningen forstår hvor alvorlig tilstanden er og hvilken krise det er at stadig flere mennesker i verden mangler rent drikkevann. Det virker som om folk som bor i byene i den rike delen av verden, tror at ny teknologi kan løse alle mulige slags problemer.

– Det er en farlig tankegang med tanke på at stadig flere elver, innsjøer og kilder forurenses, understreker Barlow.


Korte nyheter

  • Feil i et innslag i Ođđasat

    I et innslag på Ođđasat mandag 6. mai, ble det sagt at Klima- og miljødepartementet (KMD) har underkjent valget av styret til TF, Tanavassdragets fiskeforvaltning, for tredje gang. Dette er ikke riktig. Det første styrevalget ble klaget inn til KMD på grunn av inhabilitet og interne konflikter. Da TF møttes for et nytt styrevalg, ble de enige om å utsette styrevalget til senere. Klima- og miljødepartementet har underkjent styrevalget til TF som ble gjort 24. april på grunn av kjønnsbalanse – ingen kvinner ble valgt inn i styret – og mangel på bred geografisk representasjon. NRK beklager feilen.

  • Dåarjoe maanagïertese Stjørdalesne

    Les på norsk.

    Saemiedigkieraerie 159 545 kråvnah vadta maanagïertese Espira Stjørdal AS saemien gïeleskreejremasse jïh kultuvretseegkemasse.

    Maanagïerte saemien faalenassem åtneme gellie jaepieh jïh sæjhta saemien gïeleskreejrehtæjjine jåerhkedh. Maanagïerte vuajna gaajhki barkiji daajroe lea læssanamme jïh gaajhkh maanah skraejriem åadtjoeh saemien kultuvreste soptsesi jïh stååkedimmien tjïrrh abpe jaepiem.

    Tjaktjen raejeste maanagïerten leah njieljie åarjelsaemien maanah jïh akte noerhtesaemien. Dej lea akte åarjelsaemien gïeleskreejrehtæjja jïh aaj aktem seehteme gie noerhtesaemien soptseste.

    Saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) lea geerjene maehtedh dåarjoem vedtedh gïeleskreejremasse maanagïertesne.

    – Sïjhtem seamma tïjjem maanagïertem haestedh jïjtse saemien goevtesem tseegkedh.

    Saemiedigkien ulmie dåarjoeöörneginie lea maanagïerth saemien maanide saemiengïelem leerieh, Saemiedigkie pressebïevnese tjaala.

    Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Tilskudd til barnehage i Stjørdal

    Sametingsrådet gir barnehagen Espira Stjørdal AS 159 545 kroner til samisk språkstimulering og kulturbygging, skriver sametinget i en pressemelding.

    Barnehagen har hatt et samisktilbud over flere år og ønsker å fortsette med samisk språkmotivator, ettersom de ser at kunnskapen til alle ansatte har økt og at alle barn får inspirasjon fra det samiske gjennom fortellinger og lek året rundt.

    Barnehagen har fra høsten fire sørsamiske barn og én nordsamisk. De har en sørsamisk språkmotivator og har også ansatt en nordsamisktalende.

    Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) er glad over å kunne gi tilskudd til samisk språkstimulering i barnehagen.

    – Jeg vil samtidig oppfordre barnehagen til å etablere en egen samisk avdeling, sier han.

    Sametingets mål med tilskuddsordningen er at barnehagene lærer de samiske barna samisk.

    Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).
    Foto: Vaino Rensberg / Sametinget