For noen år siden jobbet ekteparet Álvaro og Nancy som mellomledere i politiet i Venezuela.
Et land som har opplevd flere store demonstrasjoner mot presidenten det siste tiåret, og som har endt i at folk har blitt drept.
Ekteparet sier de var motstandere av presidenten og nektet å utføre menneskerettighetsbrudd. De hevder de derfor ble truet på livet.
De flyktet så til Colombia og fikk statsborgerskap der, men også der følte de seg utrygge. De mener at den venezuelanske etterretningen opererer i landet.
I 2021 reiste de derfor videre til datteren i Norge og bor nå i Batnfjorden på Nordmøre. Men begge har fått avslag på søknad om beskyttelse - både fra UDI og UNE.
Slik det ser ut nå må de derfor enten reise ut frivillig, eller bli sendt ut av landet med tvang.
Hevder statsborgerskapet er annullert
Men, saken er behandlet på premisset om at det er trygt for paret å reise til Colombia, ikke til Venezuela hvor de opprinnelig er fra.
Familien hevder at det colombianske statsborgerskapet til Álvaro er blitt annullert. I 2022 mistet omtrent 40.000 venezuelanere sin colombianske ID, fordi myndighetene mener de viste frem falske dokumenter.
NRK har sett dokumentasjon på annulleringen, men UNE sår tvil om at den er ekte.
På grunn av det annullerte statsborgerskapet, frykter familien at Álvaro ved ankomst til Colombia vil bli sendt videre til Venezuela - og til en sikker død.
– Det er ikke en ubegrunnet frykt. Det er en realitet vi lever i, sier kona Nancy.
– Det som opprører Álvaro er at UNE ignorerer den dokumentasjonen han har lagt fram, og legger til grunn at han lovlig vil kunne oppholde seg i Colombia, noe han ikke mener er riktig.
Det forteller advokaten til ekteparet, Werner Dagsland ved Elden advokatfirma.
Han mener at utlendingsstyresmaktene ikke har tatt hensyn til annulleringa av statsborgerskapet til Álvaro i Colombia.
– Det er ingen enkel tilværelse for venezuelanere i Colombia. Og Álvaro har ingen tro på at styresmaktene der, gitt at de har gjort en aktiv handling i å annullere hans statsborgerskap, skal oppleve at de har noen form for ansvar for å beskytte han i Colombia.
Gikk imot makta
I Venezuela har det pågått demonstrasjoner mot de som har makta i mange år. Álvaro, som politimann, skal ha fått ordre om å pågripe demonstranter - men nektet å gjøre det.
Ekteparet hevder de av den grunn ble truet på livet, og måtte flykte.
Også i Colombia følte de seg utrygge, og hevder at de ble oppsøkt av personer som jobbet for den venezuelanske etterretningen.
Deres største frykt er nå at Álvaro blir sendt tilbake til Venezuela ved ankomst i Colombia.
– Min mann, denne gode mannen som kjempet mot disse menneskene og som hindret mange mennesker i å bli såret, de kommer til å sende ham bort. Det er en dødsdom, sier kona Nancy.
Amnesty International og FNs høykommissær for flyktninger mener at ingen venezuelanere bør returneres til Venezuela, da det vil sette deres liv, trygghet og frihet i fare.
Frank Conde Tangberg, politisk rådgiver ved Amnesty International, forklarer situasjonen i både Colombia og Venezuela her:
Hva skjer i Colombia og Venezuela?
Frank Conde Tangberg er politisk rådgiver ved Amnesty International.
Han følger med på situasjonen både i Colombia og Venezuela, og forteller her hva som er status i landene: ->
Hvordan er situasjonen i Venezuela?
- Menneskerettighetssituasjonen i Venezuela er dramatisk. Det er det eneste landet i Latin-Amerika som er under etterforskning i Den internasjonale straffedomstolen.
- En granskningsgruppe satt ned av FNs menneskerettighetsråd har konkludert med at det begås forbrytelser mot menneskeheten.
- Landet står også i en humanitær krise hvor vanlige mennesker ikke har mulighet til å dekke sine grunnleggende behov.
- Godt over 7 millioner mennesker har forlatt landet de siste årene.
- Amnesty mener at ingen venezuelaner bør returneres til landet, da dette vil sette deres liv, trygghet og frihet i fare.
Hvordan er situasjonen i Colombia?
- Colombia har vært sterkt preget av væpnet konflikt nesten sammenhengende siden andre verdenskrig.
- Den internasjonale Røde Kors-komiteen regner med at det kan være så mange som syv væpnede konflikter.
- Det er et av, om ikke verdens farligste land for menneskerettighetsforkjempere.
- Front Line Defenders sin globale oversikt over drepte menneskerettighetsforkjempere i 2022 viser at omtrent 46% ble drept i Colombia.
- Disse konfliktene preger også Venezuela, da den porøse grensen mellom de to landene gjør det mulig for enkelte av de væpnede gruppene og organisert kriminalitet å bevege seg mellom landene.
Hvor lett er det å få opphold i Colombia?
- Colombia er et av landene i verden som har tatt imot fleste venezuelanere, og det antas å være rundt 3 millioner venezuelanere i landet. Det utgjør omtrent 40% av de fordrevne venezuelanerne i resten av Latin-Amerika.
- Bare drøyt 47.000 av venezuelanerne søkte asyl mellom 2016-22, og magre 1.367 fikk innvilget asylsøknaden sin i samme periode.
- De aller fleste har fått opphold gjennom midlertidige oppholdsmekanismer (startet i 2018), som ikke gir den samme beskyttelsen som flyktninger har krav på. Og selv om det er en del barrierer for å få tilgang, så kan man få opphold i 10 år.
UNE svarer
Erik Mathisen ved UNE skriver i en e-post til NRK at de mener ekteparet vil være trygge i Colombia, og at de ikke har et beskyttelsesbehov.
På spørsmål om Álvaro kan risikere å bli sendt tilbake til Venezuela ved ankomst til Colombia, fordi han skal ha fått annullert statsborgerskapet sitt, svarer Mathisen dette:
– Også dette er vurdert av UNE. Han kan reise inn i Colombia med sitt venezuelanske pass. Dette er bekreftet av den colombianske ambassaden i Oslo, og det er dermed ikke noe som tilsier at han ikke får komme inn i Colombia.
Familien og advokaten har fremdeles en klage inne hos UNE. De håper den går gjennom, hvis ikke vil de ta det enda et steg videre - til retten.
– Vi kjempet så mye for å reise ut av Venezuela. Vi flyktet av samme årsak, for at vi ikke skulle miste hverandre. Vi jobbet i Colombia, sammen, for å komme hit på flukt, sier Nancy mens hun er tydelig berørt.