Produserte kokain for Escobar - så kropps­deler flyte ned elva

Charry Mauricio Cauache ser utover en åker med kakaoplanter.

Han er en av mange bønder i Amazonas-jungelen på grensen mellom Brasil, Colombia og Peru.

Sluttproduktet er sjokolade. Det har det ikke alltid vært.

– Det fantes ikke annet arbeid. Derfor jobbet vi for Pablo Escobar.

Cauache forteller at flere bønder har gjort det samme. De har forlatt kokain-industrien.

Likevel ble det i slutten av mars gjort et rekordbeslag i Oslo på 830 kilo kokain.

Og i slutten av juli ble det for tredje gang i år gjort et stort narkobeslag hos Bama. Banankasser inneholdt 600 kilo kokain.

Hvordan er det mulig?

Historisk avtale uten virkning?

Vi spoler tiden tilbake til 2016.

Den colombianske regjeringen og FARC signerer en historisk fredsavtale i Oslo.

Et av målene er at bønder som tidligere har dyrket kokain, skal begynne å dyrke andre produkter.

For Charry Mauricio og resten av lokalbefolkninga i Puerto Nariño har det vært en suksesshistorie. Men det er et av unntakene.

– Dette fungerte i veldig få områder.

Det sier Juan Rodriguez.

Han jobber for det colombianske anti-narkotika-etterretningsbyrået med base i hovedstaden Bogotá.

Juan Rodriguez er ikke hans ekte navn. Hvis han deler det, kan han sette seg selv og byrået i fare.

– Noen steder har vi klart å motivere til å dyrke kaffe, sukker, yuca eller kakao. Men det har ikke fungert alle steder, sier han.

Det er nemlig lettere å dyrke kokain enn kakao. Det krever mindre arbeid og gir mer penger.

Samtidig har det aldri blitt produsert mer narkotika enn nå. Og aldri før har så mange brukt narkotika.

Det blir synlig også i Norge, med rekordbeslag som i mars i år.

Den colombianske etterretningsagenten tror imidlertid ikke at beslaget hadde stor innvirkning på det globale kokainmarkedet.

– Når det er slike store funn, er det samtidig mye som går under radaren. Narkotrafikken fortsetter alltid, sier Rodriguez.

FARC byttet ut med europeere

Beslaget i mars er det største gjort i Norge noen gang. Det ble gjort like etter et annet rekordbeslag i Tyskland.

Colombiansk etterretning mener likevel det bare er toppen av isberget.

Koronapandemien tvang nemlig frem rask endring i narkotikatrafikken, forklarer Rodriguez.

Nå har amerikanske og europeiske kriminelle bander fått en helt ny rolle.

– Det er nå en helt annen struktur i narkotikaindustrien. Europeiske- og amerikanske kriminelle grupper kommer direkte til Sør-Amerika, sier han, og legger til:

– De venter ikke lenger på at varene skal komme til Europa.

Ifølge EMCDDAs Drug Marked Report, som er skrevet i samarbeid med EUROPOL, er Colombia landet som produserer desidert mest kokain i verden.

Fredsavtalen med FARC hadde liten innvirkning. I 2019 produserte landet mer enn 480 tonn.

– Men monopolet som colombianske grupper som FARC hadde før, er nå splittet mellom anonyme europeiske og amerikanske kriminelle organisasjoner, forteller Rodriguez.

Påvirker styrkegraden

Kjetil Tunold, avsnittsleder ved seksjon for organisert kriminalitet i Kripos, forteller at den nye strukturen i narkotikatrafikken kan påvirke styrkegraden i kokain som blir solgt i Norge.

– I 2022 var gjennomsnittlig styrkegrad i analyserte beslag hele 78 prosent. Det er en økning sammenlignet med de foregående 4–5 årene, sier Tunold.

– En hypotese er at den stadige økende styrkegraden kan tilskrives færre ledd mellom produsent og bruker.

I tillegg gjør de nye europeiske aktørene kontroll vanskeligere. Det gjør havner i Colombia og andre søramerikanske land svært sårbare, forklarer Rodriguez.

– De utvikler hele tiden nye teknikker for å frakte kokain. De impregner klær med det og har det i fruktjuice for å nevne noe, sier agenten.

Men hver gang etterretning oppdager en ny modell, endrer de nye aktørene i narkotikamarkedet den.

Tolletaten i Norge kan opplyse om at de har avdekket smuglerforsøk hvor narkotika har vært forsøkt skjult i varmtvannsberedere, sydd inn i bukser og kokt inn i plastelina.

– De nye europeiske aktørene har direkte kontakt med båter, kapteiner og charterfly, sier Rodriguez.

– Hvordan påvirker den nye strukturen de tidligere narkotikabaronene i Colombia?

– De colombianske narkotikatrafikantene har fremdeles mye makt. Det er de som har laboratoriene og kontaktene som de nye amerikanske og europeiske aktørene er avhengig av.

Sagt med andre ord, tjener de colombianske narkotikalederne det samme, men har mindre ansvar. Når de mister narkotika på grunn av beslag, er europeiske organisasjoner ansvarlige. Ikke colombianerne.

Så hoder flyte nedover elva

Men selv om det er flere aktører på banen, betyr ikke det at det er mer vold, ifølge Rodriguez.

– Narkotikatrafikantene går ikke lenger inn i konflikter. De er mer i skyggen, kan du si.

Men sånn har det ikke alltid vært.

Bare noen tiår tilbake i tid var Colombia et helt annet, og mye mer voldelig sted.

Nevnte Charry Mauricio Cauache er 30 år. Han er ungdomsleder for 22 urfolkssamfunn i Colombias Amazonas, i kommunen Puerto Nariño.

Nå dyrker Cauache kakao. Men det har han ikke alltid gjort.

Samfunnet var nemlig et av områdene narkobaronen Pablo Escobar brukte til å dyrke kokain.

– Det var for å forsørge egne familier, sier Cauache.

Tilbake i 2004 sto ti år gamle Cauache ved elvebredden.

I vannet fløt kroppsdeler til mennesker han kjente. Folk fra landsbyen hans, som hadde jobbet for Escobar.

– Det var føtter og hender, hoder uten kropp, og kropper uten hode. Det var veldig traumatisk. Det er noe som merker deg for alltid.

Det var siste gang de så massakre i denne delen av Colombia. Da bestemte Cauache seg for å dyrke noe annet enn kokain.

– Mye går under radaren

Men på langt nær alle bøndene gjør som Cauache. Kokain produseres som aldri før i Colombia.

Europol opplyser at både produksjonen og bruken av kokain er på et historisk høyt nivå. Det fører både til økt smugling og økt tilgjengelighet, også på det norske markedet.

– Dette ser vi gjennom de beslagene vi gjør av kokain, gjennom både landeveiskontroller, sjøfartskontroller og postkontroller, sier Ina Therese Vistung Knutsen, kommunikasjonsrådgiver i Tolletaten.

– Det er utfordrende å gi et estimat på hvor stor pågang det er av narkotika i Norge. Samtidig ser vi at det er en høy tilgjengelighet av narkotika i hele Europa, hvor det norske markedet ikke regnes som et unntak.

Før var Spania og Belgia hovedhavnene for narkotika. Nå er det Nederland, men narkotrafikantene endrer arbeidsmetodene sine hver dag.

Det er en konstant jobb for de som prøver å få oversikt over de kriminelle nettverkene.

– Hvert år kommer det nye organisasjoner. Om vi tar ut noen, dukker det opp nye som er større og mer spesialiserte, sier Rodriguez.

– Hvordan tror dere narkotikatrafikken vil utvikle seg?

– Narkotika-aktørene fra hele verden ser ut til å bruke Dubai til å koordinere seg. Vi tror dette landet kommer til å spille en viktig rolle i fremtiden.

– Vil det bli færre aktører?

– Nei. Flere og flere vil inn i denne bransjen. Flere vil leve som Pablo Escobar. Det utgjør selvfølgelig også et sosialt problem, avslutter Rodriguez.

Håper utdanning blir løsningen

Kommunen Puerto Nariño i Amazonas er en av Colombias få solskinnshistorier om å overtale bøndene til å bytte beite.

Men veien til raske penger er fremdeles fristende for flere av ungdommene i landsbyen.

De trenger ikke dra lenger enn til nabolandet Peru før de kan jobbe med kokaplanter igjen. Ofte blir de betalt i kokain i stedet for penger, ifølge Cauache.

– Vi mister fremdeles ungdommer til narkotika. Noen blir avhengige, andre forsøker å selge kokainen de har tjent. Mange blir drept.

Cauache gjør det han kan for å få så mange som mulig ut av den dødelige næringsveien.

– Vi jobber med et prosjekt for å gi ungdommene i samfunnene utdannelse. Målet er å gi ungdommene arbeid.

Til nå har de fått sju lokale ungdommer på universitetet. Kanskje blir de gode nok forbilder til at de trekker resten av ungdommene ut av kokainen også.