Hopp til innhold

– I Japan er rein forbundet med høy fruktbarhet og forbedret potens

Både reineier og forsker tror japanere vil betale høy kilopris for reinkjøtt. Nå satser Europas største reinkjøttprodusent på Asia. Loga dáhje geahča sámegillii.

Reineier Jan Ivvár Smuk fra Nesseby.

REINEIER: Jan Ivvár Smuk fra Nesseby i Finnmark driver tradisjonell reindrift og reiseliv.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

3000 kroner er ett kilo reinkjøtt?

Jan Ivvár Smuk «tygger på» prisen før han sier:

– Det ville smakt veldig godt på alle måter.

Alt kjøttet fra dyrene reineieren fra Nesseby i Finnmark selger til slakteriet, går til nordmenn.

Nå håper 36-åringen at reinen som lever av det som vokser i naturen, også skal ende opp på japanske menyer.

– Dette vil bidra til å løfte verdien og statusen på reinkjøtt. Og i neste omgang vil dette også komme hele samfunnet til gode, sier Smuk til NRK.

Kjøttforsker Rune Rødbotten mener reinkjøtt garantert ville blitt solgt til høy pris i Japan.

– I Japan, og store deler av Asia, har de en oppfattelse av at rein er forbundet med høy fruktbarhet og gir forbedret potens, sier han til NRK.

Vil ha bedre betalt enn verdens dyreste kjøtt

I Tana har Europas største produsent av reinkjøtt sitt hovedkontor. Her sitter daglig leder Are Figved (52) på kontoret til Finnmark Rein AS.

– Jeg håper at det skjer i 2025, svarer han når NRK spør når det vil være realistisk med å sende reinkjøtt til Japan.

Godt over fire år tok det for finnmarksbedriften å få godkjent eksport av reinkjøtt til Asia. Nå jobber den med å ta i bruk tillatelsen, og allerede neste år håper altså Figved at de skal være i gang.

– Bare denne uken har jeg fått to henvendelser fra agenter som ønsket en oversikt over hva vi har av produkter med tanke på Asia, sier han.

Are Smuk Figved

Daglig leder Are Smuk Figved i Finnmark Rein AS.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Målet er å få like godt betalt for reinkjøtt som det som betales for verdens dyreste kjøtt.

Det kommer fra den japanske storferasen wagyu. Kjøttet produseres i Hyogo-regionen i Japan, og her er byen Kobe hovedstaden.

Den dyreste delen av storfeet kalles Kobe-biff, og varierer mellom 2500 og 5000 kroner for ett kilo.

Dette prisnivået er det Figved sikter seg inn på.

Hva ville du spist?

– Jeg mener reinkjøtt er mye bedre enn wagyu. Vi har et dyr som er 100 prosent naturlig, og ikke full av fett. Vi skal ikke være noe lavere i pris enn wagyu, heller tvert imot, sier han.

Nå selges indrefilet av rein i Norge for om lag 800 kroner pr. kilo i butikk.

Forsker Rune Rødbotten ved Nofima
Nina Kristiansen

– Gir bedre potens

Rune Rødbotten er kjøttforsker ved matforskningsinstituttet Nofima.

– Reinkjøtt ville garantert bli solgt til høy pris i Japan. Det selges blant annet oppmalt reingevir for svimlende summer, sier han til NRK.

Wagyu
Fernando Hartwig

Stor forskjell

Forsker Rune Rødbotten sier det er stor forskjell mellom wagyu- og reinkjøtt.

– Hovedforskjellen er innholdet av intramuskulært fett. Intramuskulært fett (IMF) er det fettet som ligger inne i muskelen, mellom fibrene. Når IMF er lavere enn cirka 2.5 %, så er det vanskelig å se med vanlige øyne, men kan måles ved kjemisk analyse. Reinkjøtt har tilnærmet ikke noe intramuskulært fett, mens wagyu kan ha opp mot 60-70% IMF, sier forskeren.

Flatbiff av rein

Hva er sunnest?

Kan man si at det ene er sunnere enn det andre?

– Ja, men da vil påstandene være betinget av noen forutsetninger. Eksempelvis hvor mye du spiser, og hva annet du spiser. Verken nordmenn eller japanere spiser mye wagyukjøtt. De færreste nordmenn spiser heller ikke mye reinkjøtt. Unntaket er personer fra samiske miljø. Totalproduksjonen av reinkjøtt i Norge gir et gjennomsnittsforbruk på 500 gram pr. nordmann. Dette er eksklusiv vare, sier forsker Rune Rødbotten ved Nofima.

– Opptatt av Arktis, nordlys og det rene

Reinens historie og hvor den lever, er det Figved mener vekker japanernes interesse for kjøttet fra nord.

– Japanere er opptatt av kvalitet. Og så er asiater veldig opptatt av Arktis, nordlys, midnattssol og det rene. Det er i disse omgivelsene reinen vokser. For å lykkes må denne historien fortelles, og det krever mye arbeid, sier han.

Figved sier interessen for arktisk og Nord-Norge allerede er stort.

– På flyet fra Oslo til Kirkenes eller Alta er mye asiater, og de reiser ikke nordover for å ligge i sola og bli brune. De vil se og oppleve det unike, og her er reinkjøttet en del av det, sier han.

Reinsdyr i nordlys

Rein i nordlys.

Foto: Harald Albrigtsen / NRK

– Maksprisen er nådd

Noe av årsaken til at bedriften i Finnmark ser utover Norges grenser, er prisnivået på reinkjøtt.

– Jeg tror prispotensialet på rein, der vi står nå, er nok tatt ut i Norge. Jeg tror ikke man klarer å få bedre betalt enn det vi gjør i dag.

– Nå peker jo alle piler ned på kjøtt, og alle har fått beskjed i forhandlingene i år om at prisen på kjøtt må ned. Vi har heldigvis sluppet unna og har kunne holde prisen, sier Are Figved.

Samtidig utgjør reinkjøtt en minimal andel av det totale kjøttforbruket her til lands.

Tall fra kjøttbransjeaktøren Animalia viser at hver person i snitt spiser 515 gram rødt kjøtt pr. uke. Mens tall fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt viser at nordmenn i gjennomsnitt spiser 300 gram reinkjøtt pr. år.

I 2023 ble det slaktet 68.700 rein i Norge.

Les også Her lærer barna at maten ikke kommer fra frysedisken

Reinslakting

Kan bli mindre kjøtt i Norge

Finnmark Rein-sjefen mener det er viktig å eksportere mer enn bare det mest eksklusive kjøttstykket.

– Målet må være å selge en mye større del av dyret enn bare filet til Japan. Jeg vet at interessen i Asia for mer enn bare filet er stor, sier Are Figved.

Han er samtidig klar over at eksport kan føre til at det blir mindre reinkjøtt tilgjengelig i Norge.

– Det er litt av utfordringen til reinkjøtt. Vi er litt i skyggenes dal. Hvis vi blir for små, så blir vi ikke i stand til å være en stabil leverandør i Norge, og da kan hjemmemarkedet krasje, sier Figved.

Hvordan balansen mellom markedet i Norge og eksport skal løses, har han ikke svar på i dag.

– Det vet jeg ikke før vi sitter der, sier han.

Samisk festmåltid

I gjennomsnitt spiser hver nordmann om lag 300 gram reinkjøtt i året.

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Likevel er bedriften villig til å satse på eksport. Dette kan i neste omgang bety bedre pris til reineierne for dyrene. I dag betaler slakteriene mellom 110 og 120 kroner pr. kilo for hele dyret.

Figved sier reineierne vil få bedre betalt hvis bedriften lykkes med å eksportere mer enn bare de mest eksklusive kjøttstykkene.

– Med små volum vil vinningen gå opp i spinningen. Det som er avgjørende for å kunne gi en bedre pris til reineierne, er at vi klarer å selge volum, altså mer av hele dyret, forklarer han.

– Like eksklusivt som Kobe-biff

Innovasjon Norge (IN) jobber aktivt med å øke reindriftens verdiskapning, og har tett dialog med næringen.

Seniorrådgiver Trond Einar Persen sier målet er å gjøre næringen mest mulig lønnsom.

– Da må vi prøve å finne den kunden som er villig til å betale mest for kjøttet. Eksport må handle om at vi får bedre betalt enn vi får i det norske markedet. Hvis ikke, så er det ikke vits å eksportere, sier han til NRK.

Trond Einar Persen fra Innovasjon Norge på Grüne Woche i Berlin januar 2024.

Trond Einar Persen er seniorrådgiver i Innovasjon Norge.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

IN-rådgiveren mener reinkjøtt er så unikt og kvalitetsmessig godt, at det kan eksporteres til markeder hvor kundene er villig til å betale godt.

Les også Reinkjøtt like sunt som fisk

Middagsmat av reinkjøtt

Persen sier reinkjøtt kan sammenlignes med blant annet wagyu i Japan. Han sier reinkjøtt også kan bygges opp til en merkevare som verdsettes høyt.

– Kobe-biffen selges for 4000 kroner kiloen i Norge. Da tenker vi at hvorfor skal ikke reinkjøttet som er like eksklusivt, være i samme prissjikt i det riktige markedet, sier han.

Ministeren: – Eksport et tillegg

Landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) har det politiske ansvaret for reindriftsnæringen.

Geir Pollestad

Landbruks- og matminister Geir Pollestad besøker den norske standen på mat- og reiselivsmessen Grüne woche i Berlin i januar i år.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Han mener eksport av spesialiserte produkter med høy verdi, kan være en mulighet.

Men samtidig sier statsråden til NRK:

– Jeg tenker de store volumene er nok fortsatt matforsyning for folk i Norge. Så eksport er spennende, men jeg tror det er et supplement og et tillegg. Men det går an å få svært godt betalt hvis produktet er eksklusivt og bra, og det er jo reinkjøtt.

– Markedsføre Norge

Reineier Jan Ivvár Smuk i Nesseby tror eksport til Japan og Asia vil bety mye for reindriftas økonomi.

36-åringen mener at eksport av reinkjøtt til Asia også kan brukes i reiselivssammenheng.

– Her kan man drive markedsføring av Norge og nordområdene innen turisme og reiseliv. Målet må ikke bare være å selge kjøtt i Japan, men også å selge en historie om menneskene som bor i nord og hva de lever av. Og det kan gi japanere en grunn til å komme hit, sier han.

Reineier Jan Ivvár Smuk fra Nesseby.

Jan Ivvár Smuk tror eksport av reinkjøtt vil gi ringvirkninger.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Smuk ser også for seg andre ringvirkninger.

– Høyere verdiskapning i reindrifta gir også høyere verdiskapning for lokalsamfunnet. Reindriftsutøverne gjør jo sine innkjøp lokalt, og det vil bidra til høyere omsetning i samfunnene hvor reindriften holder til, sier han.

Les også Et festmåltid på samenes nasjonaldag

Dame på kjøkkenet som rører i maten

  • Vil du vite mer om wagyu?

Se hele saken her. Geahča dán ášši.

Korte nyheter

  • Guovdátjin la ruhtabáhtso

    Árran julevsáme guovdásj Ájluovtan la jårggålam millijåvnnåvuollájbáhtsov ruhtabáhtsuj.

    Guovdátjin la vargga akta millijåvnå badjelbátso.

    2023-ruhtalågo vuoset 987 487 kråvnå badjelbátson, ja jage åvddåla lij 1 475 477 millijåvnå vuollájbáhtson.

    Ruhtbátsujn máksá åvdep massemav, mij ij la gåbtjåduvvam.

    Vuododum direkterra Beate Ráhka-Knutsen subtsas NuorttaSálto avijssaj oajvvesivva la gå li nahkam maŋedim prosjevtajt tjadádit.

    – Miján li læhkám gålmmå maŋedim prosjevta, guokta dájs li tjadáduvvam jagen 2023 – E-åhpadus ja gietjav julevsáme mánájgirje almodime. Maŋemus prosjækta, Bååstede, tjadáduvvá dán jage. Mij lip organisasjåvnån buoragit barggam, ållu buorre láhkáj, tjuottjot direkterra.

    Det lulesamiske senteret Árran
    Foto: Helge Lyngmoe / NRK
  • Háliidit rahpat ruvkke Stihkenis Ruoŧas

    Västerbottena Leanastivra galgá fas cealkit oainnuset ruvkerahpamii Stihkenis Jámtties, čállá SVT Sápmi. Peter Hjorth, Vilhelmina Mineral AB hoavda, dadjá ahte fitnodat lea ođđa ohcamušas váldán vuhtii boazoealáhusa.

    Earret eará galget dušše roggat dálvet ja fievrrideapmi galgá dahkkot Norgga bokte. Guovllu čearut vuosttildit ruvkke go oaivvildit ruvkke čuohcá boazodollui. Lea Báktedoaimmahat mii dahká dan loahpalaš mearrádusa.

  • Gånågis Harald (87) hæhttu binnebut barggat

    Gånågis Harald la væddjám ja la uddni ruoptus virggáj boahtám. Åvddålijguovlluj viertti sån huoman binnebut barggat, diedet gånågisviesso.

    Gånågisá álldara diehti binneduvvá barggodåjma ihkeven ájggáj.

    Dijmmá lij sujna 431 barggodåjma.

    Gånågis galggá hájn dåjmadit ietjas konstitusjåvnålasj bargo, tjåhkanimijt ja audiensajt Slåhtan dållat ja vuolgget almulasj guossidimijda rijka miehtáj.

    Dat la vargga gáktsa vahko dan maŋŋela gå gånågis Harald skihppáj loaben Malaysian, ja skihppijvieso sisi tjáleduváj.