Hopp til innhold

Reinkjøtt like sunt som fisk

En fersk studie fra Universitetet i Tromsø bekrefter at reinkjøtt er noe av det sunneste kjøttet du kan legge på tallerkenen.

Middagsmat av reinkjøtt

Spis fisk - bli frisk, heter det på folkemunne. Men du kan også forsyne deg av reinkjøtt og få i deg samme mengde essensielle fettsyrer, viser forskningen.

Foto: Mari Svenningsen/Opplysningskontoret for Egg og Kjøtt

– Reinkjøtt er faktisk veldig sunt! sier stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet, Ammar Eltayeb Ali Hassan, til uit.no.

– Kjøttet inneholder de essensielle fettsyrene som vi mennesker må skaffe oss gjennom mat. Selv om fet fisk er viktig kilde til essensielle fettsyrer i norsk kosthold, er nivåene på noen av disse stoffene i reinkjøtt sammenlignbar med sjømat som torsk, krabbe, blåskjell, østers og scampi.

I tillegg inneholder 100 gram reinsdyrkjøtt den daglige anbefalte dosen av Omega 3 og 6, sier han.

Vitamin

Funnene fra studien utført av Ammar Eltayeb Ali Hassan, som har bodd 15 år i Norge, tilsier at rein (kjøtt, lever, talg og benmarg) kan bidra betydelig til å få dekket anbefalte næringsstoffinntak for konsumentene.

Reinkjøtt inneholder høyere konsentrasjoner av B12-vitamin, jern, sink og selen sammenlignet med kjøtt fra norsk storfe, lam/sau, svin og kylling.

Videre er konsum av kjøtt, lever, talg og benmarg fra rein ikke forbundet med noen helserisiko for forbrukerne i forhold til risiko for høyt inntak av tungmetaller, ifølge studien.

131 rein fra fire fylker og fjorten beiteområder har blitt analysert. De geografiske forskjellene avdekket var ikke store, og vil mest sannsynlig ikke ha noen innvirkning for forbrukerne, heter det.

Helsegevinst

Med et fettinnhold på kun 2 prosent regnes reinkjøtt som svært magert. Storfe har derimot 9 prosent fettinnhold og lam ligger på 17 prosent, sier Hassan.

– Reinkjøtt inneholder mer enn dobbelt så høye verdier av noen næringsstoff enn annet kjøtt, samtidig som det kan sammenlignes med kylling i fettinnhold, sier Hassan.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.