Hopp til innhold

DNB kontakter kritiske kunder: – Voksent gjort

Etter at Norges største bank, DNB, solgte sine lån til et omstridt oljerør i USA opplever kunder at banken ringer og takker dem for innsatsen.

Flagg med skriften "DNB out of DAPL" holdes av en mann foran soloppgangen i Nord Dakota

NORD DAKOTA: Standing Rock stammen i Nord Dakota hadde laget egne flagg for å få DNB til å trekke seg ut av oljerørledningen som går igjennom landområdene deres. Nå ringer DNB og takker sine kunder for engasjementet.

Foto: ADAM ALEXANDER JOHANSSON

– Jeg ble litt overrasket over at dem ringte meg. Det må jeg jo si, men jeg var positivt overrasket over at de takket meg for innsatsen, forteller Kyrre Franck.

Kyrre Franck

ENGASJERT: Kyrre Franck forteller at han flere ganger har kontaktet DNB, og kritisert banken for at de lånte ut penger til Dakota Access oljerørledningen.

Foto: Privat

Som kunde i DNB har Kyrre Franck kontaktet banken både via e-post og sosiale medier. Der har han gitt klar beskjed om hva han syntes om at DNB hadde lån til den omstridte oljerørledningen, Dakota Access Pipeline i Nord Dakota i USA.

DNB solgte lånene sine til selskapene bak prosjektet for snart to uker siden.

Dakota Access Pipeline, også kjent som «The Black Snake», er et prosjekt som har fått massiv kritikk for mulige menneskerettighetsbrudd, og har bidratt til en av de største mobiliseringene av urfolk i moderne tid.

Jon Iver Eira Tellefsen

GLAD FOR TELEFON: DNB-kunde Jon Iver Eira Tellefsen synes det er flott at DNB ringte han, og mener at det har en sterk signaleffekt at norske banker trekker seg ut av slike prosjekter.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Når jeg ser at flere selskap begår store menneskerettighetsbrudd mot folk, som fredelig demonstrerer, så kan jeg ikke la være å involvere meg, sier Franck om hvorfor han tok kontakt med DNB.

DNB: – Sunn folkeskikk

Nå kan DNBs informasjonsdirektør fortelle at de har satt sammen et eget team, som kontakter kundene som har vært i kontakt med DNB i forbindelse med bankens engasjement i oljerørledningen.

– Det er sunn folkeskikk å svare når vi får kritikk, sier informasjonsdirektør Even Westerveld.

Even Westerveld

– RIKTIG: Informasjonsdirektør i DNB, Even Westerveld, forteller at DNB har et lite team som jobber med å gi tilbakemelding om oljerørledningen til sine kunder.

Foto: DNB

Så dere kommer til å ta kontakt med alle deres kunder som har kontaktet dere i forbindelse med oljerørledningen?

– Ja, vi prøver i hvert fall å finne tilbake til de som har kontaktet oss i ulike kanaler. Alle vet jeg ikke, men vi synes det er fint å gi tilbakemelding på at vi nå har solgt oss ut av prosjektet, sånn at kundene får det med seg direkte fra oss, svarer Westerveld.

Forbrukerrådet: – Stilig

– Jeg synes det er stilig at de gjør det. Det viser kundene at det store systemet som DNB er, ikke er større enn at de har tid til sine kunder, sier Forbrukerrådets fagdirektør, Jorge Jensen.

Jorge B. Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet

FORBRUKERRÅDET: Jorge B. Jensen er fagdirektør finans i Forbrukerrådet, han mener DNB nå viser at de tar sine kunder på alvor.

Foto: Linda Reinholdtsen

Han mener DNB i det lange løp vil tjene på å vise at de tar sine kunder på alvor.

Bankkunde Kyrre Franck forteller at han under samtalen med DNB kom med råd til hvordan de i fremtiden kan unngå å havne i en lignende situasjon.

– Det var voksent gjort av dem å ringe tilbake, for til tider var det ganske steile fronter mellom kundene og DNB, sier Franck.

Bankkunde kommer med utfordring

En som også har fått telefon fra DNB etter å ha kritisert banken for sin involvering i den amerikanske oljerørledningen, er Jon Iver Eira Tellefsen.

Han er glad for at kundenes meninger har påvirkningskraft.

– Dette viser at det nytter å engasjere seg. NODAPL har fått enormt mye støtte fra Sápmi, sier Tellefsen.

Piggtråd foran byggeplassen til DAPL

VAKT MYE ENGASJEMENT: Oljerørledningen Dakota Access Pipeline (DAPL) kommer snart til å være ferdig, etter at president Donald Trump fremskyndet prosessen. At DNB ikke kunne påvirke prosessen, er en av grunnene til at banken trakk seg.

Foto: EWA-MARI HEDMAN / NRK Sápmi

Nå vil han utfordre de som har kjempet for Nord Dakota urbefolkningens rettigheter til å hjelpe andre urfolk og svake grupper.

– Det finnes mange grupper som blir utsatt for verre overgrep enn det som skjer under NODAPL, uten at jeg skal bagatellisere og undergrave viktigheten av den saken, sier Tellefsen avslutningsvis.

Fått takk fra den berørte stammen

DNB har uttrykt at hovedgrunnen til at de har solgt seg ut av oljerørledningen, er av hensyn til urfolks rettigheter.

Den berørte stammens leder, nemlig Dave Archambault II av Standing Rock Sioux Tribe, har sendt et takkebrev til banken.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK