Hopp til innhold

Chevrons kronvitne i Ecuador: – Ja, jeg løy om det

Saken mellom Ecuador og Chevron har fått en ny vending etter at Chevrons kronvitne, eksdommer Alberto Guerra, har innrømmet at han løy om påståtte bestikkelser.

Det er mer enn 22 år siden innbyggere i Orienteregionen i Ecuador saksøkte Chevron for miljøødeleggelser i Amazonasregnskogen utført av Texaco, som fullførte en sammenslåing i 2001.

I 2011 jublet mange over dommen hvor Chevron ble dømt til å betale flere milliarder dollar i skaederstatning og oppreising.

Jubel over Chevron-dom i Ecuador

Siden den gang har saken har versert videre i både amerikanske og ecuadorianske rettssystemer, samt i den faste voldgiftsdomstolen i Haag, noe som Amazon Watch og US Second Circuit Court of Appeals betegner som «domstolshopping» av Chevron. Det vil si at Chevron har forsøkt å finne den domstolen, eller avtalen, som gjør det billigst mulig for dem, og helst slik at alle utfgifter faller på Ecuador.

Strategien har ikke fungert tilfredsstillende, for eksempel da den faste voldgiftsdomstolen i Haag i våres avgjorde at forliket mellom Ecuador og Chevron ikke utelukker fremtidige søksmål i forbindelse med forurensingen som innbyggere og urfolksgrupper i Ecuador beskylder dem for å ha forårsaket.

I Ecudaor har høyesterett stadfestet dommen fra de lavere rettsinnstansene, men det har ikke stoppet Chevron fra å forsøke å bringe saken under amerikansk domstol på nytt. Samtidig har saken i den faste voldgiftsdomstolen i Haag gått sin gang uten at noen endelig kjennelse har blitt utferdiget.

Nå viser voldgiftsprotokollen fra voldgiftsnemden at kronvitnet til Chevron, Alberto Guerra, har løyet om å ha blitt tilbudt en bestikkelse på 300.000,- dollar av saksøkerne imot at Guerra skulle ghostwrite dommen mot Chevron i deres favør. Dommer Zambrano som han impliserte har hele tiden nektet for at dette har skjedd.

PCA Case No. 2009-23 Chevron vs The Republic of Ecuador (italaw.com, University of Victoria)

Courthouse News melder at i følge en ekspert innen sikring av elektroniske spor, Christopher Racich, viser filene på dommer Zambranos harddisk at han har gjort hundrevis av endringer i dokumentet og har skrevet alt fra grunnen av selv. Det var den ecuadorianske regjeringen som leide inn eksperten i forbindelse med voldgiftsnemdens gjennomgang av saken. Courhouse News (NRK tar ikke ansvar for innholdet i eksterne lenker)

Amazon Watch mener at dette bør lede til en ny omgang i det amerikanske rettssystemet og at man bør sette hele Chevron under etterforskning for mened.

Amazon Watch: Spillet er over, Chevron (NRK tar ikke ansvar for innholdet i eksterne lenker)

Lars Løvold i Regnskogsfondet kan ikke uttale seg om den siste utviklingen i saken, men på generelt grunnlag mener Regnskogsfondets folk at Amazon Watch er en ryddig og etterrettlig kilde og sier videre:

Lars Løvold

Lars Løvold i Regnskogsfondet sier at de ikke er overrasket over det som skjer.

Foto: Julie Forchhammer/Regnskogfondet

– Vi er ikke overrasket over vendingen, men vi har ikke hatt tid til å gjøre vår egen vurdering.

I en uttalelse til Courthouse News sier Steven Donziger, advokaten til ecuadorianerene:

– Guerra har vært krumtappen i Chevrons oppdiktede bevis og han står ikke bare som en selverklært løgner, men som et sjokkerende symbol på hvordan Chevrons ledelse er besatt av å unngå sine juridisike forpliktelser i Ecuador og at de er villige til å føre falske bevis i retten i et forsøk på å fabrikkere anklager mot motstandernes advokater og undergrave rettsstaten.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK