Hopp til innhold

Nytt tap for Chevron

En ankedomstol i Ecuador opprettholder dommen om at Chevron må betale 48 milliarder kroner i erstatning for skadene datterselskapet Texaco har påført regnskog og urfolk.

Ecuador Chevron

Pablo Fajardo (i midten) representerer 30.000 saksøkere. I gårsdagens pressekonferanse i Quito kunne han juble.

Foto: Dolores Ochoa / Ap

Søksmålet fremmes på vegne av 30.000 mennesker for enorme miljø- og helseskader som følge av Texacos oljeutvinning i Ecuador mellom 1972 og 1990. Chevron kjøpte Texaco i 2001.

– Ankedomstolen bekrefter atter en gang at Chevron er ansvarlig for å ha påført befolkningen og regnskogen store skader. De har ikke respektert lokale lover, de har truet lokale ledere og dommere og løyet om bevis. Dette er en viktig seier, selv om kampen langt fra er over, sier Guzman-Gallegos, sier Ecuadoransvarlig i Regnskogfondet Maria Guzman-Gallegos.

Chevron har fått flere dommer mot seg i saken, av ulike rettsinstanser i USA og i Ecuador. Alle finner Chevron skyldig i uansvarlig praksis, opplyser Regnkogfondet på sin nettside .

20 års strid

Det opprinnelige erstatningskravet var på 160 milliarder kroner. Saksøkerne hevder at ulovlig borepraksis, som selskapet Texaco drev i Amazonas-området i 1970- og 1980-årene, førte til store miljøødeleggelser og var til skade for urbefolkningen.

Representanter for Chevron har allerede uttalt at de anker rettens avgjørelse og vil ta saken videre i domstoler utenfor Ecuador.

– Chevron har trenert saken i årevis. Først ville de at saken skulle føres i USA. Når det gikk dårlig, ville de at saken skulle tilbakeføres til Ecuador. Nå som det går dårlig skylder de på en politisering av Ecuadors rettssystem, og vil ta saken videre andre steder. Mye tyder på at Chevron ikke vil respektere dommen, sier Guzman-Gallegos.

(Saken fortsetter under bildet)

Chevron oljeforurensning Ecuador

Skadene på regnskogen er enorme etter oljeforurensningen.

Foto: RODRIGO BUENDIA / Afp

Statens Pensjonsfond-Utland (Oljefondet) har 6,5 milliarder kroner investert i Chevron. Regnskogfondet har ved flere anledninger henvendt seg til Oljefondets etiske råd for at de skal vurdere investeringene.

– Oljefondet har aksjer i Chevron og dermed også eieransvar. Norske myndigheter må enten trekke Oljefondet ut av Chevron eller sørge for at selskapet forholder seg på en ryddig måte til dommen, sier Guzman-Gallegos.

Saken har vært kasteball mellom USA og Ecuadors domstoler i nesten 20 år. Den ble først ført for i en føderal domstol i New York i 1993, men forkastet etter at oljeselskapet fikk gjennomslag for at Ecuador var riktig sted å føre saken. Der kom den opp i 2003.

– Forhåpentligvis er det mulig å oppnå rettferdighet selv når så mektige aktører som Chevron er involvert, sier Guzman-Gallegos.

ECUADOR-US-ENVIRONMENT-CHEVRON

Det er urfolkene som har fått alle plagene etter forurensningen.

Foto: RODRIGO BUENDIA / Afp

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.