Hopp til innhold

Begge parter anker milliarddom

Både urfolkene i Ecuador og oljegiganten Chevron vil anke mandagens dom der oljeselskapet dømmes til å betale en erstatning på 48 milliarder kroner.

Ecuador, Chevron

Demonstranter i Ecuador viser bilde av folk som har fått helseskader på grunn av oljen.

Foto: JUSTIN SULLIVAN / Afp

Innbyggerne i Amazonas-regionen i Ecuador er ikke fornøyd selv om de på mandag ble tilkjent en av tidenes største miljøskadeerstatninger i verden.

Urfolkene lovte tirsdag å kjempe for mer etter at Chevron Corporation ble dømt til å betale en erstatning på 48 milliarder kroner for forurensning og miljømessige skader under oljeutvinning i Amazonas.

– Dekker ikke oppryddingen

Det opprinnelige erstatningskravet var på 160 milliarder kroner. Saksøkerne hevder at ulovlig borepraksis, som selskapet Texaco drev i Amazonas-området i 1970- og 1980-årene, førte til store miljøødeleggelser og var til skade for urbefolkningen.

Chevron kjøpte Texaco i 2001, og må derfor svare for Texacos tidligere synder.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Oljesøl i Ecuadors jungel, Chevron

Oljearbeidere i Ecuador i ferd med rense olje i jungelen.

Foto: GUILLERMO GRANJA / Reuters

De innfødte bøndene sier at erstatningssummen på 48 milliarder kroner ikke en gang vil dekke opprydningskostnadene. Derfor vil derfor anke dommen og kreve en større erstatningssum.

– Det er ikke rettferdig for oss fordi stammene har lidd mye, sa Justino Piaguaje etter avgjørelsen i provinsdomstolen. Han er en 47 saksøkere som er navngitt i søksmålet.

Motstand mot Chevron, Ecuador

En demonstrant som viser sin misnøye med Chevron.

Foto: JUSTIN SULLIVAN / Afp

Saken har gått i det bolivianske rettssystemet i 17 år og følges nøye av den globale oljeindustrien. Det forventes nemlig at denne saken vil gi presedens for lignende saker.

– Våre familier har mistet mange og elvene er ødelagt, forklarer Piaguaje til nyhetsbyrået Reuters.

Chevron avviser ansvar

Chevron avviser ansvar for eventuelle skader og har avvist dommen som illegitim og maktesløs. Derfor anker de også dommen.

– Dette er et produkt av bedrageri og i strid med legitime vitenskapelige bevis, heter det fra Chevron Corporation.

Pablo Fajardo, Ecuador-saksøkernes advokat

Pablo Fajardo, saksøkernes advokat.

Foto: RODRIGO BUENDIA / Afp

Saksøkernes ledende advokat, Pablo Fajardo, vil ikke komme med detaljer i urfolksbøndenes anke. Han opplyser imidlertid at de vil kreve minst 160 milliarder kroner, og de vil søke å forfølge Chevron-eiendeler i utlandet.

I følge dommen skal rundt 32 milliarder koner brukes til å gjenopprette forurenset jord, rundt 8 milliarder skal brukes til å bedre helsetjenesten i det berørte området, i underkant av 5 milliarder skal brukes til å behandle syke mennesker og 3,5 milliarder til vannforsyning.

Dommen inneholder også rundt 5 milliarder kroner i saksomkostninger.

Nicolas Zambrano, dommer ved tingretten i jungelbyen Lago Agrio, sa også i sin kjennelse at Chevron må innen 15 dager beklage for forurensningen fra oljebrønnene som ble gravd for flere tiår siden. Hvis ikke dette gjøres vil erstatningssummen dobles.

Begge parter har frist til fredag for å fremme sin anke.

  • Se bildegalleri:

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK