Hopp til innhold

Bystyremedlem: – Har ikke hørt noe fra samene

Lokalpolitikere i Oslo mener at samene i hovedstaden selv må bidra mer aktivt for å får større fokus på samisk saker i Oslo bystyre.

Valgdebatt på Samisk hus.

Panelet under valgdebatten på Samisk hus i Oslo besto av fra venstre: Randi Birkeland (Krf) , Marion Godager Tveter (MDG), Saida Roshni Begum (H), Victoria Evensen (Ap), Guro Svenkerud Fresvik (V) og Gülay Kutal (SV).

Foto: Mette Ballovara / NRK

Valglogo

– Jeg har jo sittet i Oslo bystyre i 4 år og jeg har aldri i løpet av de fire årene fått noen henvendelser med politiske forespørsler fra samer, sier Saida Roshni Begum (H).

Under valgdebatten på Samisk hus nylig ble Roshni Begum spurt om politikere i Oslo er sitt ansvar bevisst at Oslo er den byen i Norge der flest samer bor, spilte hun ballen like godt over til de samiske velgerne i hovedstaden.

– Folkets ombudsmenn

Valgdebatt på Samisk hus.

Saida Roshni Begum (H) og miljøpartiets Marion Godager Tveter (t.v) ønsket begge henvendelser fra bysamer i Oslo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Høyrepolitikeren medgir at politikere i Oslo kan gjøre mer for å styrke tilbudet til den samiske befolkning i hovedstaden, men hun mener at det er lettere å bidra som fritidspolitiker, dersom velgerne kontakter henne om saker de brenner for.

– Vi er jo folkets ombudsmenn i bystyret, det er jo slik at vi reiser ikke rundt i hele Oslo vi som er fritidspolitikere, vi er helt avhengige av å få tilbakemeldinger fra dere, og det er jo en rett som blir brukt i altfor liten grad av samer i Oslo, sa Saida Roshni Begum.

Hun mottar forespørsler månedlig fra studenter, småbarnsforeldre og folk som vil opprettholde noe i lokalmiljøet sitt.

– Synlighet er viktig

Marion Godager Tveter (MDG) var enig med Roshni Begum i at samene må flinkere til å gi beskjed om hva de forventer av lokalpolitikerne.

– Jeg har heller ikke fått henvendelser fra noen om samiske spørsmål, jeg har fått henvendelser fra folk som er brennende opptatt av en bestemt tyoe sopp i Oslo, sier Godager Tveter.

Hun mener også at bysamene har en jobb å gjøre med å markedsføre Samisk hus bedre.

– Det slo meg at det var vanskelig å finne fram til Samisk hus, det står ikke noe skilt og flagget henger i vinduet, jeg skjønner ikke hvorfor det ikke henger foran bygningen, synlighet er viktig, påpekte Godager Tveter.

– Følte meg dum

Isalill S. Kolpus

Leder av Oslove Noereh ,Isalill S. Kolpus, representerere flere titalls unge samer i Oslo.

Foto: Privat/Arnt-Christian Rist Isaksen

Leder for Oslove Noereh, som er lokallaget til ungdomsorganisasjonen Noereh, Isalill Kolpus, synes at utspillet fra lokalpolitikerne var på sin plass.

– Jeg må ærlig innrømme at jeg følte meg litt dum som ikke hadde tenkt tanken selv, for det er jo helt åpenbart at hadde vi vært i en kommune i nord så hadde det ikke vært så overraskende innspill, sier hun.

Hun kommer til å kontakte de som nå velges inn i Oslo bystyre.

– Jeg tror nok at vi har litt lett for å ringe Sametinget først, og så kanskje andre instanser etterpå, og jeg kommer absolutt til å huske på at Oslove Noereh er en del av lokaldemokratiet i Oslo, sier Kolpus.

– Må pleie kontakter i Oslo

Jørn Are Gaski

sametingets plenumsleder, Jørn Are Gaski (Ap), mener det er viktig at Oslo blir også samenes hovedstad i større grad.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Også sametingets møteleder, Jørn Are Gaski (Ap) mener at kontakten med lokalpolitikere i hovedstaden må bli bedre.

– Vi som samepolitkere må også bli flinkere til å bygge nettverk og pleie kontakter i det politiske miljøet i Oslo, og det krever innsat og dialog, sier han.

Gaski er også tydelig på at det er ekstra viktig å få oslopolitikere til å forstå at de har et spesielt ansvar overfor den samiske befolkning.

– De må bli minnet på at kongeriket Norge er tuftet på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at Oslo må ta sin hovedstadsfunksjon overfor samene mer på alvor, sier Gaski.

Korte nyheter

  • Nytt styre i Noereh

    Lørdag 4. april ble ungdomsorganisasjonen Noereh sitt landsmøte avholdt digitalt.

    Året startet med arrangeringen av samisk ungdomshelsekonferansen i Tromsø, og gikk videre til aktivisme og støtte for medlemmene til stede under Fosen-aksjonene samt deltakelsen i flere andre kulturelle og politiske arrangementer der Noereh satt et understrek på klimarettferdighet for Sápmi og verdens urbefolkninger, skriver Noereh i en pressemelding.

    Etter en intens valgkamp ble Julius Mihkkal Eriksen Lindi valgt som leder, Anja Jernsletten som første nestleder og Håvard Valstad som andre nestleder. Ina Madelen Raanes, Konstanse Kjøsnes og Birgitte Laksforsmo ble valgt som styremedlemmer, mens Noah Valio-Engebø, Andrine Hallen og Juhán Nikolaus Wuolab ble valgt som varamedlemmer.

    Nestleder og leder i ungdomsorganisasjonen Noereh, Anja Jernsletten og Julius Mihkkal Eriksen Lindi.
    Foto: Maria Grensemo
  • Njoammelrohttodávda várohuvvo Oarje-Finnmárkkus 

    Les på norsk.

    Njoammilat leat gávdnon jápmán Gádde-Iččáin Oarje-Finnmárkkus, ja dál gielda jáhkká ahte sullos lea njoammelrohttodávda.

    – Maiddái ovdal lea leamaš njoammelrohttu sihke Gádde-Iččáin ja eará sajiin, go njoammilat šaddet menddo olu. Dát ii leat mihkkege eahpedábálaš áššiid, dadjá Sigmund Andersen, Muosáid gieldda teknihkalaš gielddahoavda.

    Gielda lea dál árvvoštallamin sáddejit go iskosa gávnnahan dihte leago dás sáhka njoammelrohttodávddas.

    Njoammelrohttodávda lea dávda mii sáhttá njoammut eallis olbmui, dávjá dáhpáhuvvá dat juhkančázi bokte. Dássážii ii leat Andersen ožžon dihtosii ahte leat go gávdnon jápmán njoammilat juhkančázi lahka.

    Harene forstår ikke at vinterdrakta kamuflerer dårlig når det er fritt for snø. Denne er fotografert
    Foto: Jon Olav Larsen
  • FHI: Færre tilfeller av prostata-, bryst- og lungekreft i 2023

    38.094 nye krefttilfeller ble registrert i Norge i fjor. Det er litt færre enn i 2022, en uvanlig nedgang, og særlig for de tre største kreftformene i Norge.

    De fire vanligste kreftformene prostata-, bryst-, tykktarms- og lungekreft utgjorde til sammen 42 prosent av alle krefttilfeller i Norge i 2023. Vanligvis er det ventet en liten, årlig økning i krefttallene, fordi det blir stadig flere her til lands og en stadig større andel av befolkningen er eldre.

    – I år peker flere piler rett vei, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret, FHI til NTB.

    Årsstatistikken fra Kreftregisteret kom tirsdag morgen. Ursin er spesielt fornøyd med 6,2 prosent nedgang i antall lungekrefttilfeller blant kvinner.

    – Dette er etterlengtede tall – lungekreft blant kvinner har over lang tid økt urovekkende mye, men nå ser vi en betydelig nedgang, som vi håper kommer til å fortsette, sier Ursin.

    Samtidig er det noen kreftformer som peker seg ut med en fortsatt økning.

    – Her er hudkreft og melanom i en særklasse. Dette er kreftformer som har hatt en enorm økning gjennom mange tiår, og der vi fortsatt ikke ser noen tegn til nedgang, sier Ursin.

    (NTB)