Hopp til innhold

Kampen om naturressursene tilspisser seg

Nesseby bygdelag nekter å godta en situasjon hvor Finnmarkseiendommen (FeFo) skal forvalte rettigheter som historisk tilhører bygdelaget. Utmarkdomstolen har bestemt å behandle ankesaken i to deler.

Gunn-Britt Retter

– Jeg er ingen jurist, men tror likevel det er uvanlig å dele en ankesak i to økter med lang pause i mellom, forklarer Gunn-Britt Retter, leder i Nesseby bygdelag.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Ankesaken starter 15. august og varer i noen dager. Så blir det pause frem til 21. oktober.

– En merkelig og uheldig måte å behandle en ankesak på, mener leder i Nesseby bygdelag, Gunn-Britt Retter.

Bakgrunn

For ett år siden slo Finnmarkskommisjonen fast at Nesseby bygdelag har opprinnelige bruksrettigheter av allmenningsrettslig karakter i sitt nærområde.

Likevel mener kommisjonen at staten har etablert rett til å styre lokalbefolkningens ressursutnyttelse, en rett som nå håndheves av Finnmarkseiendommen (FeFo).

Nesseby bygdelag har anket avgjørelsen til Utmarksdomstolen. Bygdelaget mener at det er de og ikke FeFo, som har rett til å forvalte ressursene i dette området , geografisk avgrensa fra marbakken til Jakobselvkroken, fra Šoaratjohka i vest til kommunegrensa mot Vadsø i øst.

Betyr dette at dere også krever enerett til naturherlighetene?

– Nei, det betyr vel aldri nødvendigvis enerett når man ber om å være en del av forvaltninga. FeFo krever jo heller ikke enerett til seg sjøl når de vil forvalte ressursene. Forvaltningsrett betyr ikke at noen blir ekskludert, slår Retter fast.

Utsatt på grunn av pengemangel

Ankesaka var opprinnelig berammet til juni i fjor. Men på grunn av pengemangel måtte Utmarksdomstolen utsette rettsaka til august i år.

Nils Asbjørn Engstad

Rettens formann, Nils Asbjørn Engstad, medgir at det ikke er helt vanlig å behandle en ankesak i to deler.

Foto: Utmarksdomstolen i Finnmark

– Nå blir den ytterligere utsatt, forklarer leder i Utmarksdomstolen for Finnmark, Nils Asbjørn Engstad.

Behandlingen av saken starter riktignok 15. august i Vadsø med advokatenes innledningsforedrag. Men etter vitneavhør og befaring i tvisteområdet, tar retten så pause frem til 21. oktober.

Vil vente på Høyesterettsdom

Det er Finnmarkseiendommen (FeFo) som har begjært pause i forhandlingene frem til 21. oktober i påvente av Høyesteretts dom i den såkalte Stjernøya-saken . Det er to grupperinger fra reindrifta som har fremmet eiendomskrav på Stjernøya. Saken er anket til Høyesterett etter at Utmarksdomstolen avviste kravet fra reineierne.

– Dommen fra Høyesterett kan være relevant for Nesseby-saken, mener Engstad.

Han har derfor gått med på kravet fra FeFo om å ta pause i forhandlingene.

I Stjernøysaken har partene, dvs. Finnmarkseiendommen og reindriftutøverne, vært uenige om hvordan ILO-konvensjonens bestemmelser om landrettigheter skal fortolkes, og om hvorvidt konvensjonen er inkorporert i norsk lov.

Nesseby bygdelag mener de to sakene ikke er relevante, og mener derfor at det ikke er nødvendig å vente på Høyesterettsdommen.

– Vår sak dreier seg om forvaltningsrett. Hvis du har bruksrett til et hus, kan ikke andre bestemme hvordan det skal brukes, forklarer bygdelagslederen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK