Hopp til innhold

Ingen eiendomsrett til reindrifta

Finnmarkskommisjonen slår fast at reindrifta ikke har eiendomsrett til grunnen i Nesseby kommune i Finnmark.

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonens leder Jon Gauslaa (stående) la fra rapporten om rettighetene i Nesseby. Fra venstre ser vi Ole Henrik Magga, Hilde Heggelund, Anne Marit Pedersen og Kjell Næss.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Siidaandelshaverne i reinbeitedistrikt 6/5D har andel i bruksretten innenfor distriktsgrensen, men de har ikke eiendomsrett til området, sier kommisjonen i rapporten.

Finnmarkskommisjonen la fram sin konklusjon i dag klokken 12 på tinghuset i Tana. Det var knyttet størst spenning til reindriftas krav om eiendomsrett, men dette kravet vant altså ikke fram.

Beskyttet mot innskrenkninger

Kommisjonen har vurdert innmeldte krav fra reindriftsutøverne i Reinbeitedistrikt 6/5D om eiendoms- eller bruksrett til FeFo-grunnen i Nesseby.

– Kommisjonen har konkludert med at det – slik reindriftsloven § 4 forutsetter – er ervervet en alminnelig bruksrett til reindrift på den delen av grunnen
som er reinbeiteområde etter reindriftsloven. Retten har grunnlag i alders tids bruk og har det innholdet som er angitt i reindriftsloven. Bruksrettens selvstendige karakter innebærer at den er beskyttet mot opphevelser og omfattende innskrenkninger, heter det i rapporten som ble offentliggjort i dag.

Vilkåret for dominerende eiendomsrett er ikke oppfylt, sier kommisjonens leder Jon Gauslaa.

– Man kan ikke se at det over tid at det har eksistert oppfatninger om eiendomsrett, sier han.

Lokalbefolkningens rettigheter

En samlet kommisjon legger til grunn at lokalbefolkningen i Nesseby har ervervet kollektive bruksrettigheter til bufebeite i utmark, hogst, torvstikking, jakt på og fangst av småvilt, fiske i ferskvann, sanking av egg og dun og multeplukking.

– Rettighetene var i hovedsak etablert før staten fra slutten av 1700-tallet begynte å styre utnyttelsen av rettighetene. Rettighetene er i dag regulert i, men ikke stiftet av finnmarksloven. De har et innhold som er tilpasset dagens samfunnsforhold, heter det i rapporten.

Kommisjonen sier også at den fastboende lokalbefolkningens rettigheter har en opprinnelig karakter, er rettighetene på samme måte som reindriftens rettigheter,
beskyttet mot opphevelser og omfattende innskrenkninger.

Det er Finnmarkseiendommen (FeFo) som eier grunnen i Nesseby fastslår kommisjonen. Unntaket er et lite stykke på vestsiden av Vesterelva.

– Lokalbefolkningen i feltet har opparbeidet selvstendige kollektive rettigheter til blant annet beite i utmark, hogst, jakt, fangst og fiske. Rettighetene må utøves innenfor de rammene som følger av finnmarksloven og annen lovgivning. Det
er også opparbeidet en selvstendig bruksrett til å drive reindrift i feltet. Retten tilligger de som driver reindrift der. Den må utøves innenfor reindriftslovens rammer, sier kommisjonen

For et år siden la Finnmarkskommisjonen fram sin rapport om bruks- og eierforhold på Stjernøya i Alta.

Korte nyheter

  • Galggi åtsådit gåktu The Quartz Corp sáme sebrudagáv vájkkut

    Les på norsk.

    Dálla l åvddånahttemprosjækta slieŋakgierggefabrihka The Quartz Corp (TQC) ja industrijaåvddånime gáktuj Hábmerin jåhtuj boahtám. Akta oasseprosjækta dassta l boadosåtsådimprosjækta, mij galggá gehtjadit gåktu julevsáme giella, kultuvrra ja identitiehtta vájkkuduvvá TQC:a vijdedimes, ja makkir sierralágásj hásstalusá ja máhttelisvuoda li julevsáme giella- ja kulturbargon Hábmera suohkanin.

    – Hábmera suohkan la stuorra industrijjaåvddånahttemin, TQC:ajn åvdemusán. Ja dijmmá lassánij Hábmera viesátlåhko vargga 50 ådå viesádij. Dát buktá sihke vejulasjvuodajt ja hásstalusájt, ja åtsådimprosjækta máhttá mijáv oahppat ja sæmmi båttå buktet konkrehta dåjmajt ja oajvvadusájt prosæssan, danen gå boadosåtsådibme åvddånimev tjuovvu ájge nalluj, tjállá æládusoajvve Hábmerin Johannes Sandberg præssadiedádusán.

    Mánnodagá moarmesmáno 6. biejve bivddiduvvá álmmuktjåhkanibmáj Árranin dan aktijvuodan gå boadosprosjækta álggá.

    Ulmme álmmuktjåhkanimijn la vijdes ja buorre tjanástahka bájkkásasj årruj, gudi ienemusát li vásstediddje datatjoahkkimin.

    Nordlándaåtsådibme, Nuortta Universitiehtta ja Árran galggi aktan dáv tjoavddet.

    The Quartz Corp på Drag i Tysfjord ser på muligheten for å utvide produksjonen.
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Skal forske på hvordan The Quartz Corp påvirker lulesamisk språk og kultur

    Det er satt i gang et utviklingsprosjekt rundt The Quartz Corp (TQC) og industriveksten i Hamarøy, og ett av delprosjektene er et følgeforskningsprosjekt, som skal se på hvordan lulesamisk språk, kultur og identitet påvirkes av TQCs utvidelse, og hvilke spesifikke utfordringer og muligheter utvidelsen medfører for lulesamisk språk- og kulturarbeid i Hamarøy kommune.

    – Hamarøy kommune står i en omfattende industriutvikling med TQC i spissen, og i fjor økte folketallet i Hamarøy med nesten 50 nye innbyggere. Dette byr på både muligheter og utfordringer, og forskningsprosjektet kan gi oss lærdom og samtidig komme med konkrete tiltak og forslag underveis i prosessen ettersom følgeforskningen følger utviklingen over tid, skriver næringssjef i Hamarøy Johannes Sandberg i en pressemelding.

    Mandag 6. mai inviteres det til folkemøte på Árran i forbindelse med oppstart av følgeforskningsprosjektet.

    Målet med folkemøtet er bred og god forankring i lokalbefolkningen, som i stor grad utgjør respondentene i datainnsamlingen.

    Det er Nordlandsforskning, Nord universitet og Árran som sammen skal løse oppdraget.

    Bildet viser industriområdet til The Quartz Corp på Drag i Hamarøy kommune.
    Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK
  • 300 000 kråvnå bihtámsáme mánájgirjijda

    Sámedigge l juollodam 300 000 kråvnå bihtámsáme giella- ja kultuvrguovdátjij Duaddara Ráfe jårggålittjat mánájgirjijt bihtámsámegiellaj.

    Prosjækta ájggu prienntit ja almodit guhtta girjijt mánájda ja nuorajda.

    Dav tjállá bihtámsáme ådås- ja diedonæhttabielle sáltto.no.

    – Oadtjot mánájgirjijt almodit bihtámsámegiellaj la ájnnasamos majt máhttep dahkat jus galggap gielav åvddånahttet ja ælládahtátjit, dát la mihttomierre mav lip dálla jåhtuj biedjam, subtsastij bæjválasj jådediddje Duaddara Ráfen Stig Morten Kristensen NRK:aj gå biednigijt lij åhtsåm.

    Vuonan dåssju muhtem gallegattja sáhkadi bihtámsámegielav. Svierigin birrusin 30 ulmutja gielav ságasti. Unescoa milta bihtámsámegiella l duodaj ájtedum giella.

    – Bihtámsámegiellaj li dåssju gallegattja mánájgirje. Sihtap ásadit stuoráp fálaldagáv ja variasjåvnåv sjáŋŋarijs, javllá Kristensen.

    Stig Morten Kristensen er glad for at pitesamisk synliggjøres. Her fra en utstilling om pitesamiske
    Foto: Sander Andersen / NRK