Hopp til innhold

Ingen eiendomsrett til reindrifta

Finnmarkskommisjonen slår fast at reindrifta ikke har eiendomsrett til grunnen i Nesseby kommune i Finnmark.

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonens leder Jon Gauslaa (stående) la fra rapporten om rettighetene i Nesseby. Fra venstre ser vi Ole Henrik Magga, Hilde Heggelund, Anne Marit Pedersen og Kjell Næss.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Siidaandelshaverne i reinbeitedistrikt 6/5D har andel i bruksretten innenfor distriktsgrensen, men de har ikke eiendomsrett til området, sier kommisjonen i rapporten.

Finnmarkskommisjonen la fram sin konklusjon i dag klokken 12 på tinghuset i Tana. Det var knyttet størst spenning til reindriftas krav om eiendomsrett, men dette kravet vant altså ikke fram.

Beskyttet mot innskrenkninger

Kommisjonen har vurdert innmeldte krav fra reindriftsutøverne i Reinbeitedistrikt 6/5D om eiendoms- eller bruksrett til FeFo-grunnen i Nesseby.

– Kommisjonen har konkludert med at det – slik reindriftsloven § 4 forutsetter – er ervervet en alminnelig bruksrett til reindrift på den delen av grunnen
som er reinbeiteområde etter reindriftsloven. Retten har grunnlag i alders tids bruk og har det innholdet som er angitt i reindriftsloven. Bruksrettens selvstendige karakter innebærer at den er beskyttet mot opphevelser og omfattende innskrenkninger, heter det i rapporten som ble offentliggjort i dag.

Vilkåret for dominerende eiendomsrett er ikke oppfylt, sier kommisjonens leder Jon Gauslaa.

– Man kan ikke se at det over tid at det har eksistert oppfatninger om eiendomsrett, sier han.

Lokalbefolkningens rettigheter

En samlet kommisjon legger til grunn at lokalbefolkningen i Nesseby har ervervet kollektive bruksrettigheter til bufebeite i utmark, hogst, torvstikking, jakt på og fangst av småvilt, fiske i ferskvann, sanking av egg og dun og multeplukking.

– Rettighetene var i hovedsak etablert før staten fra slutten av 1700-tallet begynte å styre utnyttelsen av rettighetene. Rettighetene er i dag regulert i, men ikke stiftet av finnmarksloven. De har et innhold som er tilpasset dagens samfunnsforhold, heter det i rapporten.

Kommisjonen sier også at den fastboende lokalbefolkningens rettigheter har en opprinnelig karakter, er rettighetene på samme måte som reindriftens rettigheter,
beskyttet mot opphevelser og omfattende innskrenkninger.

Det er Finnmarkseiendommen (FeFo) som eier grunnen i Nesseby fastslår kommisjonen. Unntaket er et lite stykke på vestsiden av Vesterelva.

– Lokalbefolkningen i feltet har opparbeidet selvstendige kollektive rettigheter til blant annet beite i utmark, hogst, jakt, fangst og fiske. Rettighetene må utøves innenfor de rammene som følger av finnmarksloven og annen lovgivning. Det
er også opparbeidet en selvstendig bruksrett til å drive reindrift i feltet. Retten tilligger de som driver reindrift der. Den må utøves innenfor reindriftslovens rammer, sier kommisjonen

For et år siden la Finnmarkskommisjonen fram sin rapport om bruks- og eierforhold på Stjernøya i Alta.

Korte nyheter

  • Hábmeme vuosttaš sámi mediadieđáhusa

    Sámediggi áigu hábmet vuosttaš sámi mediadieđáhusa, ja bovdii sámi mediaásahusaid seminárii mánnodaga 23.05, gullat movt sin mediagovva lea, ja makkár hástalusat sis leat.

    Ávvira váldodoaimmaheaddji Kari Lisbeth Hermansen oaidná dárbbu dákkár seminárii, ja muitala ahte sámi mediain leat ollu hástalusat. Justte dál lea erenoamáš váttis rekrutteret sámi mediabargiid.

    – Ollu surggiin sámis lea hástalus gávdnat fágabargiid geain lea sámegiel máhttu, ja dan seamma mediasuorggis.

    Sametinget skal komme med en samisk mediamelding. Samiske medieaktører og medieforskere er med for å komme med innspill på hvordan de kan styrke den uavhengige samiske pressen.
  • Ble nektet å registrere på samisk

    Foreningen Guovdageainnu historjásearvi, Kautokeino historielag, ble nektet å registrere protokoll på samisk i Brønnøysundregistrene. Det skriver Ságat.

    Etter årsmøtet sendte historielaget inn opplysninger til de offentlige registrene i Brønnøysund. Nylig fikk de til svar at dersom opplysningene ikke ble sendt inn på nytt på bokmål, vil etaten avbryte registreringen. Beskjeden var underskrevet av saksbehandler og fagdirektør.

    – Vi er både overrasket og skuffet over å bli møtt med en slik nedlatende holdning til bruk av samisk språk i offentlig virksomhet i 2022, sier leder i historielaget Nils Johan Heatta til Ságat.

    Han har sendt brev til registrene, med påpekning om at samiske språk etter loven er likestilt med norsk. Det vises til språkloven, sameloven og grunnloven.

    Nils Johan Hætta
    Foto: Ole Kaland / NRK
  • Čearru geassá stáhta dikki ovdii

    Dálbma čearru geassá Ruoŧa stáhta diggái go oaivvildit sis lea okto vuoigatvuohta bivdo- ja guolástusrivttiid hálddašit čearu eatnamiin. Čearu ságadoalli Aslak Allas duođašta, ahte leat geassán stáhta dikki ovdii, muhto ii kommentere dađi eanet ášši. Norrbottena leanastivrras dadjet diehtit Girjása duomu sisdoalu, muhto jotket vuovdimis meahcástanlobiid guvlui nu guhká go ráđđehus eará dieđuid addá. Nu čállá SVT Sápmi.

    Hagle og rype
    Foto: Privat