Hopp til innhold

Stjernøysaken for Høyesterett

Høyesteretts ankeutvalg har besluttet at ankene over Utmarksdomstolen for Finnmarks dom i Stjernøysaken tillates fremmet for Høyesterett.

Første sak i utmarksdomstolen.

Befaring på Stjernøya under rettssak for Utmarksdomstolen

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Det er to grupperinger fra reindrifta som har fremmet eiendomskrav på Stjernøya, Sara-gruppen og Stjernøy reinbeitedistrikt med flere siidaandelseiere. I rapporten om eiendoms- og bruksrett for Stjernøya og Seiland, som kom i mars 2012, fikk de ikke medhold i sine krav om eiendomsrett til Stjernøya . De var uenige i kommisjonens konklusjoner og reiste saken for Utmarksdomstolen for Finnmark.

Saken er den første som Utmarksdomstolen for Finnmark har avgjort med dom. 20. august i fjor slo Utmarksdomstolen fast at Stjernøya i Finnmark ikke skal eies av reindriftssamer . Begge partene anket da saken til Høyesterett.

Ankeutvalget traff sin avgjørelse 26. januar i år og besluttet at ankene tillates fremmet for Høyesterett. Ankene over Utmarksdomstolen for Finnmarks kjennelse skal i sin helhet avgjøres av Høyesterett i avdeling med fem dommere.

– Svært gledelig, men ikke overraskende

Advokat Geir Haugen

Advokat Geir Haugen

Foto: NRK/Brennpunkt

Advokat Geir Haugen, som representerer Stjernøy reinbeitedistrikt med flere siidaandeler, synes det er er svært gledelig at anken slapp inn i Høyesterett, men er heller ikke overrasket over beslutningen.

– Det er et nåløye å gå igjennom å få en sak inn for Høyesterett, men jeg er heller ikke særlig overrasket over det, fordi dette er en veldig viktig, prinsipiell sak for Finnmark. Utmarksdomstolen skal bestemme hvem som er eier av grunnen som Finnmarkseiendommen i dag besitter og i den forbindelse skal Høyesterett avgjøre hvorvidt Utmarksdomstolens første avgjørelse er holdbar eller ikke.

Haugen var spent på forhånd om Høyesterett skulle sjalte ut eller vrake enkelte punkter fra anken, men det har man ikke gjort her.

– Ofte sjalter Høyesterett ut enkelte punkter i en anke, man vil ikke behandle alt i en anke, men her har de gått med på å behandle alt som er.

– Prinsipiell sak

Haugen har anket saken fordi han mener det foreligger saksbehandlingsfeil, feil rettsanvendelse og feil bevisbedømmelse.

– Punktet om feil rettsanveldelse er det viktigste her. Det er av størst prinsipiell betydning for andre liknende saker i Finnmark, sier Haugen.

Haugen skriver i anken til Høyesterett at det er en rekke områder i Finnmark hvor de faktiske forhold er ganske lik som i denne saken, slik at det er sannsynlig at Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen flere ganger må ta stilling til de samme rettslige spørsmål som denne saken reiser.

«Hvis Høyesterett har avgjort de rettslige spørsmål som anses som prinsipielle, vil det gjøre arbeidet til Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen enklere, og kan føre til flere forlik», skriver Haugen.

Haugen antar at saken kommer for Høyesterett i mai-juni.

Leder for Finnmarkskommisjonen Jon Gauslaa vil ikke kommentere saken.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK