Hopp til innhold

Stjernøysaken for Høyesterett

Høyesteretts ankeutvalg har besluttet at ankene over Utmarksdomstolen for Finnmarks dom i Stjernøysaken tillates fremmet for Høyesterett.

Første sak i utmarksdomstolen.

Befaring på Stjernøya under rettssak for Utmarksdomstolen

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Det er to grupperinger fra reindrifta som har fremmet eiendomskrav på Stjernøya, Sara-gruppen og Stjernøy reinbeitedistrikt med flere siidaandelseiere. I rapporten om eiendoms- og bruksrett for Stjernøya og Seiland, som kom i mars 2012, fikk de ikke medhold i sine krav om eiendomsrett til Stjernøya . De var uenige i kommisjonens konklusjoner og reiste saken for Utmarksdomstolen for Finnmark.

Saken er den første som Utmarksdomstolen for Finnmark har avgjort med dom. 20. august i fjor slo Utmarksdomstolen fast at Stjernøya i Finnmark ikke skal eies av reindriftssamer . Begge partene anket da saken til Høyesterett.

Ankeutvalget traff sin avgjørelse 26. januar i år og besluttet at ankene tillates fremmet for Høyesterett. Ankene over Utmarksdomstolen for Finnmarks kjennelse skal i sin helhet avgjøres av Høyesterett i avdeling med fem dommere.

– Svært gledelig, men ikke overraskende

Advokat Geir Haugen

Advokat Geir Haugen

Foto: NRK/Brennpunkt

Advokat Geir Haugen, som representerer Stjernøy reinbeitedistrikt med flere siidaandeler, synes det er er svært gledelig at anken slapp inn i Høyesterett, men er heller ikke overrasket over beslutningen.

– Det er et nåløye å gå igjennom å få en sak inn for Høyesterett, men jeg er heller ikke særlig overrasket over det, fordi dette er en veldig viktig, prinsipiell sak for Finnmark. Utmarksdomstolen skal bestemme hvem som er eier av grunnen som Finnmarkseiendommen i dag besitter og i den forbindelse skal Høyesterett avgjøre hvorvidt Utmarksdomstolens første avgjørelse er holdbar eller ikke.

Haugen var spent på forhånd om Høyesterett skulle sjalte ut eller vrake enkelte punkter fra anken, men det har man ikke gjort her.

– Ofte sjalter Høyesterett ut enkelte punkter i en anke, man vil ikke behandle alt i en anke, men her har de gått med på å behandle alt som er.

– Prinsipiell sak

Haugen har anket saken fordi han mener det foreligger saksbehandlingsfeil, feil rettsanvendelse og feil bevisbedømmelse.

– Punktet om feil rettsanveldelse er det viktigste her. Det er av størst prinsipiell betydning for andre liknende saker i Finnmark, sier Haugen.

Haugen skriver i anken til Høyesterett at det er en rekke områder i Finnmark hvor de faktiske forhold er ganske lik som i denne saken, slik at det er sannsynlig at Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen flere ganger må ta stilling til de samme rettslige spørsmål som denne saken reiser.

«Hvis Høyesterett har avgjort de rettslige spørsmål som anses som prinsipielle, vil det gjøre arbeidet til Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen enklere, og kan føre til flere forlik», skriver Haugen.

Haugen antar at saken kommer for Høyesterett i mai-juni.

Leder for Finnmarkskommisjonen Jon Gauslaa vil ikke kommentere saken.

Korte nyheter

  • Hábmeme vuosttaš sámi mediadieđáhusa

    Sámediggi áigu hábmet vuosttaš sámi mediadieđáhusa, ja bovdii sámi mediaásahusaid seminárii mánnodaga 23.05, gullat movt sin mediagovva lea, ja makkár hástalusat sis leat.

    Ávvira váldodoaimmaheaddji Kari Lisbeth Hermansen oaidná dárbbu dákkár seminárii, ja muitala ahte sámi mediain leat ollu hástalusat. Justte dál lea erenoamáš váttis rekrutteret sámi mediabargiid.

    – Ollu surggiin sámis lea hástalus gávdnat fágabargiid geain lea sámegiel máhttu, ja dan seamma mediasuorggis.

    Sametinget skal komme med en samisk mediamelding. Samiske medieaktører og medieforskere er med for å komme med innspill på hvordan de kan styrke den uavhengige samiske pressen.
  • Ble nektet å registrere på samisk

    Foreningen Guovdageainnu historjásearvi, Kautokeino historielag, ble nektet å registrere protokoll på samisk i Brønnøysundregistrene. Det skriver Ságat.

    Etter årsmøtet sendte historielaget inn opplysninger til de offentlige registrene i Brønnøysund. Nylig fikk de til svar at dersom opplysningene ikke ble sendt inn på nytt på bokmål, vil etaten avbryte registreringen. Beskjeden var underskrevet av saksbehandler og fagdirektør.

    – Vi er både overrasket og skuffet over å bli møtt med en slik nedlatende holdning til bruk av samisk språk i offentlig virksomhet i 2022, sier leder i historielaget Nils Johan Heatta til Ságat.

    Han har sendt brev til registrene, med påpekning om at samiske språk etter loven er likestilt med norsk. Det vises til språkloven, sameloven og grunnloven.

    Nils Johan Hætta
    Foto: Ole Kaland / NRK
  • Čearru geassá stáhta dikki ovdii

    Dálbma čearru geassá Ruoŧa stáhta diggái go oaivvildit sis lea okto vuoigatvuohta bivdo- ja guolástusrivttiid hálddašit čearu eatnamiin. Čearu ságadoalli Aslak Allas duođašta, ahte leat geassán stáhta dikki ovdii, muhto ii kommentere dađi eanet ášši. Norrbottena leanastivrras dadjet diehtit Girjása duomu sisdoalu, muhto jotket vuovdimis meahcástanlobiid guvlui nu guhká go ráđđehus eará dieđuid addá. Nu čállá SVT Sápmi.

    Hagle og rype
    Foto: Privat