Hopp til innhold

Brasils urfolksminister vil besøke Sametinget

Møtet mellom sametingspresidenten og brasilianske urfolksledere ser ut til å gi langtidseffekt i samarbeidet mellom Norge og Brasil.

Sonia Guajajara, Silje Karine Muotka og Cèlia Xakriabá

HJERTELIG MØTE: Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) sammen med urfolksminister Sonia Guajajara (t.v) og leder av kongress kommisjonen Cèlia Xakriabá (t.h.).

Foto: Eirik Larsen / Sámediggi

– Det ble et interessant møte med sametingspresidenten og professoren. Dette er første skritt i samarbeidet mellom Sametinget i Norge og urfolksdepartementet i Brasil, sier Guajajara (49) til NRK.

Sônia Bone de Souza Silva Santos, kjent som Sonia Guajajara, representerer Sosialist- og frihetspartiet (PSOL). Urfolksaktivisten, naturverneren og politikeren ble 11. januar i år valgt som Brasils første urfolksminister.

Silje Karine Muotka

HOLDT TALE: Sametingspresident Silje Karine Muotka holdt tale i kongressen under åpningen av Acampamento Terra Livre. Under talen fortalte Muotka blant annet om Fosen-saken.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametingspresidenten, sametingsrådets politiske rådgiver Eirik Larsen (NSR) og jusprofessor Ravna besøkte Brasil i forrige uke.

De deltok blant annet i markeringen av 40 års samarbeid mellom Norge og Brasil om urfolk, samt åpningen av Acampamento Terra Livre (Free Land Camp).

Dette er et årlig arrangement i Brasília for urfolks rettigheter i Brasil. Flere tusen urfolk fra hele Brasil deltar.

– Neste skritt blir et besøk i Sápmi. Da kan vi gå videre i samtalene om et samarbeid, sier Guajajara.

I 2022 ble Guajajara av Time Magazine beskrevet som en av de 100 mest innflytelsesrike menneskene i verden.

Muotka tror på et fruktbart samarbeid

Sametingspresidenten er glad for at Brasils urfolksminister vil til Sápmi og ønsker et samarbeid med Sametinget.

– Det er veldig gledelig å høre at Sonia Guajajara vil til Sápmi. Jeg inviterte ministeren hit. Hun svarte at hun tar invitasjonen til etterretning. Nå forbereder vi oss til å få henne på besøk, sier Muotka.

Sonia Guajajara

SAMARBEID: Urfolksminister Sonia Guajajara vil gjerne samarbeide med Sametinget.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Muotka tror det vil ha stor betydning for samene å få den brasilianske urfolksministeren på besøk.

– Det er alltid viktig at når vi har gjester så skal de føle seg velkomne til Sametinget. Det viktige her er at vi vil ha muligheter til et fruktbart samarbeid og kommunikasjon, sier Muotka.

Norge og Brasil har allerede hatt et samarbeid om urfolk i 40 år. Sametingspresidenten vet at dette samarbeidet betyr mye for urfolkene i Brasil og bevaringen av regnskogen.

Urfolksprotest i Brasilia

URFOLK PROTESTERER I: I forrige uke var flere tusen urfolk ute på gatene i Brasília. De krever at deres landområder blir respektert.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Muotka påpeker at dette samarbeidet har også ført til uheldige konsekvenser.

– Jeg vet at flere norskeide selskaper har tatt seg til rette i urfolksområder. Det har ikke ført med seg bare goder for urfolkene. Jeg tror det er på tide at Sametinget får en rolle etter 40 års samarbeid mellom landene, mener Muotka.

Les også Jusprofessor: – Norge bør gjøre som Brasil og etablere et urfolksdepartement

Øyvind Ravna

Guajajara: – Ikke overrasket over menneskerettsbrudd

Sametingspresident Silje Karine Muotka tok opp Fosen-saken i sin tale i den brasilianske kongressen forrige uke.

– Dette bryter med det samiske folks menneskerettigheter. 560 dager etter dommen pågår menneskerettighetsbruddet fortsatt siden kraftverket fortsatt er i drift, sa Muotka i sin tale.

Urfolksprotest i Brasils hovedstad Brasilia

URFOLK PROTESTERER II: Fra forrige ukes urfolksprotest i sentrum av Brasília.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Brasils urfolksminister Sonia Guajajara sier at hun ikke overrasket over norske myndigheter driver med brudd på sitt eget urfolks menneskerettigheter.

– Det samme skjer her i Brasil. Vi har rettigheter, men disse rettighetene respekteres ikke, påpeker Guajajara.

Les også Hun vil redde Brasils urfolk

Foredrag ble en suksess

Muotka sier at samtalene hun hadde med de brasilianske urfolkslederne ble litt hemmet alt foregikk gjennom tolking.

– Jeg hadde mange muligheter til samtaler med urfolksministeren og de andre urfolkspolitikerne vi møtte. Alt foregikk via tolking. Dette må vi være godt forberedt på når Sonia Guajara kommer på besøk til oss, påpeker Muotka.

Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Øyvind Ravna, hadde ikke de samme språkproblemene da han tirsdag holdt foredrag for studentene i Universitetet i Brasília om urfolks rettigheter.

Plakat Øyvind Ravna foredrag på Universitetet i Brasilia

Plakat på Universitetet i Brasília som viser at professor Øyvind Ravna skal holde foredrag.

Foto: Privat / Skjermdump

– Studentene var veldig interessert i det jeg hadde å fortelle. Etter foredraget stilte studentene mange innsiktsfulle spørsmål. Spørsmålene de stilte viste at de har god forståelse for emnet. Det var en fin opplevelse, sier en fornøyd Øyvind Ravna.

Les også Norsk-brasiliansk vennskapsmøte: – Det har vært fire svært vanskelige år

Møte Barth Eide/Marina Silva

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohccit oahpaheaddjeohppui - eanebut háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohcamušain.

    Dan čájehit Oktasašsisaváldin-logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektedieđa ja medisiidna leat ain dat bivnnuheamos oahput.

    Ohccit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohcciidlohku oahpaheaddjeohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.