Hopp til innhold

Brasils urfolksminister vil besøke Sametinget

Møtet mellom sametingspresidenten og brasilianske urfolksledere ser ut til å gi langtidseffekt i samarbeidet mellom Norge og Brasil.

Sonia Guajajara, Silje Karine Muotka og Cèlia Xakriabá

HJERTELIG MØTE: Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) sammen med urfolksminister Sonia Guajajara (t.v) og leder av kongress kommisjonen Cèlia Xakriabá (t.h.).

Foto: Eirik Larsen / Sámediggi

– Det ble et interessant møte med sametingspresidenten og professoren. Dette er første skritt i samarbeidet mellom Sametinget i Norge og urfolksdepartementet i Brasil, sier Guajajara (49) til NRK.

Sônia Bone de Souza Silva Santos, kjent som Sonia Guajajara, representerer Sosialist- og frihetspartiet (PSOL). Urfolksaktivisten, naturverneren og politikeren ble 11. januar i år valgt som Brasils første urfolksminister.

Silje Karine Muotka

HOLDT TALE: Sametingspresident Silje Karine Muotka holdt tale i kongressen under åpningen av Acampamento Terra Livre. Under talen fortalte Muotka blant annet om Fosen-saken.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametingspresidenten, sametingsrådets politiske rådgiver Eirik Larsen (NSR) og jusprofessor Ravna besøkte Brasil i forrige uke.

De deltok blant annet i markeringen av 40 års samarbeid mellom Norge og Brasil om urfolk, samt åpningen av Acampamento Terra Livre (Free Land Camp).

Dette er et årlig arrangement i Brasília for urfolks rettigheter i Brasil. Flere tusen urfolk fra hele Brasil deltar.

– Neste skritt blir et besøk i Sápmi. Da kan vi gå videre i samtalene om et samarbeid, sier Guajajara.

I 2022 ble Guajajara av Time Magazine beskrevet som en av de 100 mest innflytelsesrike menneskene i verden.

Muotka tror på et fruktbart samarbeid

Sametingspresidenten er glad for at Brasils urfolksminister vil til Sápmi og ønsker et samarbeid med Sametinget.

– Det er veldig gledelig å høre at Sonia Guajajara vil til Sápmi. Jeg inviterte ministeren hit. Hun svarte at hun tar invitasjonen til etterretning. Nå forbereder vi oss til å få henne på besøk, sier Muotka.

Sonia Guajajara

SAMARBEID: Urfolksminister Sonia Guajajara vil gjerne samarbeide med Sametinget.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Muotka tror det vil ha stor betydning for samene å få den brasilianske urfolksministeren på besøk.

– Det er alltid viktig at når vi har gjester så skal de føle seg velkomne til Sametinget. Det viktige her er at vi vil ha muligheter til et fruktbart samarbeid og kommunikasjon, sier Muotka.

Norge og Brasil har allerede hatt et samarbeid om urfolk i 40 år. Sametingspresidenten vet at dette samarbeidet betyr mye for urfolkene i Brasil og bevaringen av regnskogen.

Urfolksprotest i Brasilia

URFOLK PROTESTERER I: I forrige uke var flere tusen urfolk ute på gatene i Brasília. De krever at deres landområder blir respektert.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Muotka påpeker at dette samarbeidet har også ført til uheldige konsekvenser.

– Jeg vet at flere norskeide selskaper har tatt seg til rette i urfolksområder. Det har ikke ført med seg bare goder for urfolkene. Jeg tror det er på tide at Sametinget får en rolle etter 40 års samarbeid mellom landene, mener Muotka.

Les også: Jusprofessor: – Norge bør gjøre som Brasil og etablere et urfolksdepartement

Øyvind Ravna
Øyvind Ravna

Guajajara: – Ikke overrasket over menneskerettsbrudd

Sametingspresident Silje Karine Muotka tok opp Fosen-saken i sin tale i den brasilianske kongressen forrige uke.

– Dette bryter med det samiske folks menneskerettigheter. 560 dager etter dommen pågår menneskerettighetsbruddet fortsatt siden kraftverket fortsatt er i drift, sa Muotka i sin tale.

Urfolksprotest i Brasils hovedstad Brasilia

URFOLK PROTESTERER II: Fra forrige ukes urfolksprotest i sentrum av Brasília.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Brasils urfolksminister Sonia Guajajara sier at hun ikke overrasket over norske myndigheter driver med brudd på sitt eget urfolks menneskerettigheter.

– Det samme skjer her i Brasil. Vi har rettigheter, men disse rettighetene respekteres ikke, påpeker Guajajara.

Les også: Hun vil redde Brasils urfolk

Foredrag ble en suksess

Muotka sier at samtalene hun hadde med de brasilianske urfolkslederne ble litt hemmet alt foregikk gjennom tolking.

– Jeg hadde mange muligheter til samtaler med urfolksministeren og de andre urfolkspolitikerne vi møtte. Alt foregikk via tolking. Dette må vi være godt forberedt på når Sonia Guajara kommer på besøk til oss, påpeker Muotka.

Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Øyvind Ravna, hadde ikke de samme språkproblemene da han tirsdag holdt foredrag for studentene i Universitetet i Brasília om urfolks rettigheter.

Plakat Øyvind Ravna foredrag på Universitetet i Brasilia

Plakat på Universitetet i Brasília som viser at professor Øyvind Ravna skal holde foredrag.

Foto: Privat / Skjermdump

– Studentene var veldig interessert i det jeg hadde å fortelle. Etter foredraget stilte studentene mange innsiktsfulle spørsmål. Spørsmålene de stilte viste at de har god forståelse for emnet. Det var en fin opplevelse, sier en fornøyd Øyvind Ravna.

Les også: Norsk-brasiliansk vennskapsmøte: – Det har vært fire svært vanskelige år

Møte Barth Eide/Marina Silva
Møte Barth Eide/Marina Silva

Korte nyheter

  • Sortland: Kommuneoverlege fraråder å drikke vann fra naturen

    Onsdag meldte Folkehelseinstituttet (FHI) at det har vært en økning i antall personer smittet av harepest.

    Det var meldt om 54 personer som var smittet av harepest i august og september, med totalt 70 personer hittil i 2023.

    Høsten er nemlig høysesong for harepest, og nå er den også påvist i Sortland.

    Mattilsynet opplyste fredag at de hadde fått positivt prøvesvar på en hare funnet i Spjutvika. Det skriver Bladet Vesterålen.

    Harepest, tularemi, kan gi langvarig sykdom hos mennesker. Mennesker kan smittes gjennom å drikke vann i naturen, eller ved kontakt med gnagere og deres ekskrementer.

    Kommuneoverlegen anbefaler følgende forholdsregler:

    – Ikke drikk vann direkte fra naturen. Vannet kan drikkes etter koking eller annen desinfeksjon.

    – Unngå kontakt med syke eller døde harer og smågnagere. Bruk hansker hvis du må håndtere døde dyr og husk god håndvask etterpå.

    – Brønner eller oppkommer må sikres mot inntrenging av overflatevann og mot dyreliv som smågnagere og fugler. Inspiser brønner og oppkommer jevnlig. Fjern døde dyr eller annen synlig forurensning umiddelbart, og ikke drikk eller bruk vannet før det er gjort tiltak for å sikre at vannet er trygt

    – Ikke fei opp smågnagerlort (for eksempel muselort i hytta), men bruk heller en fuktig klut, og beskytt hendene med gummihansker.

    – Unngå å bli slikket av hunder og katter som nylig har vært i kontakt med et dødt eller sykt dyr, da de kan ha fått bakterien i munnhulen.

    Harepest
    Foto: Knut Fredrik Øi
  • Eieren fant elghund sin skutt

    Torsdag morgen fant jegerkollega og hundeeier Magnar Aslaksen en sørgelig opplevelse da hans elghund Loke (nær 2 år gamle) ble funnet død.

    Aslaksen var i fangst onsdag og dro med hunden sin fra hytta sin ved Idjajávrris til Nieiddaidvári fangstområde. Etter å ha gått i noen timer satte Aslaksen seg i en sandstrand for å koke kaffe. Hunden roet seg ned etter nærmere en halv time, før den luktet en elg og dro av gårde, som var siste gang Aslaksen så hunden i live.

    – Klokka var allerede litt over seks og det begynte å bli mørkt. Da jeg kom til stedet der hunden var, var det mørkt og jeg fant ikke hunden, selv om WeHunt viste at hunden var der. Det viste seg senere at jeg hadde gått bare noen få meter unna. Jeg ga opp og dro tilbake til hytta der jeg overnattet. Neste morgen dro jeg for å lete igjen, og da fant jeg hunden. Den var skutt, og det var et enormt hull rett mellom øynene, forteller Aslaksen.

    – Det første jeg tenkte på da jeg så det, var at det må ha vært en elg tyv i området og at hunden hadde funnet den. Heldigvis tok jeg en kaffepause og ble ikke med hunden, ellers kunne jeg også kanskje blitt skutt, sier Aslaksen alvorlig til Ávvir

    Aslaksen tok hunden med seg til hytta der han ringte politiet.

    Hunden ble funnet om lag 2,5 kilometer fra bilveien. Stedet ligger cirka to mil fra Karasjok, mot Lakselv. Politiet oppfordrer publikum som vet noe til å ta kontakt med dem. Dette skrev Ávvir

  • Vil bygge ny flyplass i Kautokeino

    NSRs sametingsgruppe ber sametingsrådet om behovet å etablere fylplass i Kautokeino.

    Våren 2024 legger regjeringen frem nasjonal transportplan (NTP) 2025-2036.

    Reperesentant Maren Benedicte Nystad Storslett, forteller at Kautokeino har siden 50-tallet arbeidet med å åpne flyplassen i kommunen. Det er allerede ferdig anlagt flystripe på 1.100x 30 meter på grusdekket rullebane. Skriver Sagat

    Maren Benedicte Nystad Storslett
    Foto: Malene Gaino Buljo / NRK