Her er sommerens beste klimanyhet

Norsk pengemakt gir resultater for klodens klima. Sammen med et par regimeskifter i Sør-Amerika. Det viser ferske tall for verdens regnskoger.

Trenden i regnskoglandene Colombia og Brasil er i ferd med å bråsnu. Det er gode nyheter i en verden som ellers preges av dystre varmerekorder.

– Dette viser at politikk virker, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til NRK:

• Avskogingen falt med 29 prosent i Colombia i fjor, viser offisielle tall.
• Nye satellittdata viser at avskogingen i Brasil falt med 33,6 prosent i løpet av de første seks månedene under ny president. Tallene er ikke ennå uavhengig verifisert.
• Siden 2015 er avskogingen redusert med 90 prosent i Indonesia, rapporterer NICFI.

Sør-Amerika, Sørøst-Asia og Afrika er helt avhengige av verdens tre største regnskoger. De stabiliserer klimaet, har en kjølende effekt og forsyner hele kontinenter med regn.

Regnskogen er også den mest effektive mekanismen for karbonfangst som finnes.

– Det dreier seg om relativt fattige land. Da er det urimelig at de skal ta hele byrden med en global tjeneste. I de rike landene har vi jo hugget ned det meste av skogene våre, sier Eide.

Verden slutter seg til

Gjennom Norges klima- og skoginitiativ (NICFI) støtter Norge regnskogland, organisasjoner og sivilsamfunn som klarer å få ned avskogingen, med inntil 3 milliarder kroner årlig.

I 15 år har bevaring av regnskog vært Norges største internasjonale satsing mot klimaendringene.

Nå slutter stadig flere land seg til. Under klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 ble verden enig om å stoppe og reversere tapet av skog innen 2030.

Året etter, i Sharm el-Sheikh, ble 26 land og EU enige om å samarbeide om løsninger og finansiering av bærekraftig skogforvaltning.

– Norge er en stormakt når det gjelder regnskogbevaring. Vi er glade for å få flere med på laget, sier Eide.

Regimeendringer i Amazonas

I vakuumet etter FARC-geriljaens oppløsning, har væpnede grupper i Colombia hugget og brent ned hundrevis av dekar regnskog for kriminell profitt. Nå har den nye presidenten, Gustavo Petro, inkludert regnskogen i fredsarbeidet i landet.

– I motsetning til den forrige fredsprosessen, vil regnskogen få en sentral plass i fredssamtalene, sier miljøminister Susana Muhamad til The Guardian.

Ett resultat er at en gruppe tidligere FARC-soldater har beordret lokale bønder å stoppe avskogingen. Regjeringen har lovet å restaurere ødelagt skog, og belønner bønder som ikke hugger.

Også i Brasil har det snudd for regnskogen. Den ferske venstreorienterte presidenten, Lula da Silva, ser ut til å levere på løfter om å tøyle den ulovlige hogsten som fikk utvikle seg under president Jair Bolsonaro.

Landeiere som ødelegger skog møter sanksjoner og begrenset tilgang på lån. Og mens Bolsonaro tømte landets miljødirektorat Ibama for både folk og ressurser, har Lula lovet å stryke håndhevelsen av loven.

Truslene må følges opp

– Forventningen om at det blir satt mer ressurser inn mot avskoging har en effekt. Landrøveri blir mindre attraktivt når bestikkelser blir mindre effektive, og sanksjoner eller straff mer sannsynlig.

Det sier Anders Krogh, seniorrådgiver i Regnskogfondet. Likevel advarer han mot å hvile på laurbærene.

–Truslene må følges opp med faktisk håndhevelse av loven. Ellers vil mange fort begynne å ødelegge skogen igjen.

Nærmer seg vippepunktet

Men det blir ikke bra før vi er i netto null avskoging. Det er både klimaministeren og Regnskogfondet enige om.

Faktisk må Amazonas legge på seg. Ellers kan skogen kollapse helt.

– Det holder ikke å stoppe avskogingen. Amazonas må vokse, sier Krogh.

Forskning viser at Amazonas blir tørrere. Den er i ferd med å miste kapasiteten til å produsere regn. Tørketiden sør i Amazonas har blitt en måned lenger. Økosystemet endres og trær som tåler tørke blir dominerende.

– Det nærmer seg et vippepunkt, der skogen ikke klarer å produsere nok regn til å opprettholde seg selv.

Foreslår redusert bifforbruk

En løsning kan være at brasilianere og andre importland spiser mindre storfekjøtt, foreslår Krogh.

Kvegdrift er nemlig hovedårsaken til at regnskog hugges. Et område nesten dobbelt så stort som Norge brukes som beiteland i Amazonas i Brasil alene.

– Kun 2 prosent av dette arealet ville kunne produsere like mange proteiner om man dyrket bønner i stedet, sier Krogh og viser til forskning.