Ved valget i 2009 fikk Ap en oppslutning på 26,8 prosent. I mai i år var oppslutningen 32 prosent, viser målingen som er gjort av Opinion Perduco for NRK Sápmi.
- Les også:
Norske Samers Riksforbund (NSR) som er det neststørste partiet, får en oppslutning på 19,2 prosent. Det er en tilbakegang på 1,8 prosentpoeng sammenlignet med valgresultatet.
Høyre som fikk en oppslutning på 4,6 prosent ved valget, går fram med 3,4 prosentpoeng. Fremskrittspartiet går tilbake fra 7,8 til 6,8 prosent.
Usikre velgere
602 personer er plukket ut fra Sametingets valgmanntall. Omlag halvparten av disse - 52 prosent - har avgitt svar om partipreferanse.
«Dersom det var sametingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da stemme på?», var spørsmålet de spurte fikk.
Hele 40 prosent svarer at de ikke er sikre på hvem de ville stemt på om det var sametingsvalg i morgen.
Det er et år og to måneder til valget, og derfor er det også lenge til selve valgkampen starter. At det nå er 40 prosent som ikke vet hvilket parti de skal stemme på, samsvarer også godt med undersøkelsen som ble foretatt av 2009 i forbindelse med et valgforskningsprogram.
Valgundersøkelsen viser at 59 prosent av dem som stemte ved valget, bestemte seg lenge før valgkampen.
«Fire av ti bestemte seg altså under valgkampen. 16 prosent sier de bestemte seg noen dager før valget og 8 prosent at de gjorde det på selve valgdagen.», skriver valgforskerne i boka Sametingsvalg.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Stor usikkerhet
Dersom målingen hadde vært et valgresultat, ville Aps gruppe på Sametinget fått fire nye representanter. I 2009 fikk partiet inn 14, mens målingen nå viser at Ap ville hatt 18 av de 39 representantene. Nesten rent flertall med andre ord.
Selv om NSR går noe tilbake i målingen, ville partiet fått et mandat mer enn ved valget i 2009; fra elleve til tolv.
Det må understrekes av beregningene for sametingsvalg er mer usikre enn tilsvarende beregninger for stortingsvalg.
Årsaken er at det er vanskelig å gjennomføre meningsmålinger for såpass små grupper spredt utover i landet.
«For det andre har det vært store variasjoner i listesituasjonen i de ulike valgkretsene. Dette var tilfelle i de 13 kretsene som gjaldt til og med valget i 2005, og det er rimelig at det samme vil være tilfelle i de sju nye valgkretsen. Hvis noen lister opphører å eksistere. eventuelt at nye lister dukker opp, vanskeliggjør dette ytterligere mandatberegning», skriver valgforsker Bernt Aardal i Celius.
Her er tidligere meningsmålinger:
- Les også: (2010)
- Les også: (2010)
- Les også: (2010)
- Les også: (2009)
- Les også: (2009)
- Les også: (2009)
- Les også: (2009)
- Les også: (2009)
- Les også: (2009)
- Les også: (2008)
- Les også: (2008)
- Les også: (2008)
