Bedriftseier: – Jeg har ennå ikke hørt om stangfiskere som har overfisket en elv

– Jeg har ennå ikke hørt om om stangfiskere som skal ha overfisket en elv eller vann. Derfor er det veldig rart å stadig høre fra norsk side at det er finske turistfiskere som tømmer Tanaelva, sier bedriftseier Petteri Valle.

Han driver det lille familiefirmaet Poronourijat Lomakylä Valle, som har 40 sengeplasser og er helårs arbeidsplass for fire mennesker.

Før jul skal den nye restauranten med plass til 60 mennesker åpnes.

Laksefiske, rypejakt og kjøring med både reinsdyr og hund er firmaets største trekkplastre. Firmaet satser også på nordlysturisme.

I turistsesongen om sommeren mer enn fordobles antall ansatte.

• Les også: Finsk laksefisker: – Rart at det er vi som får skylda
• Les også: Finsk uvilje kan utrydde laksen i Tanavassdraget

– Finske turistfiskere tømmer elva for laks

Tanavassdraget er Europas lengste lakseelv og elva er også størst når det gjelder antall kilo laks som hver sommer fanges i vassdraget.

Forskerne advarer imidlertid om at laksebestanden i vassdraget er synkende og at Tanalaksen står i fare for å forsvinne.

Miljødirektoratet sendte i juni i år på høring forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø for 2016. Høringsfristen var 4. september.

• Les også: Laksefisket i norske elver stuper

(Artikkelen fortsetter under bildet)

På kysten av Finnmark mener Miljødirektoratet at av hensyn til bestandssituasjonen i Tanavassdraget og svake bestander i Varanger, er det behov for begrensning av fisket.

Under forutsetning av at det blir innført begrensninger i fisket i Tanavassdraget foreslår direktoratet å redusere ukentlig fisketid for fiske med krokgarn med et døgn de to første ukene av sesongen.

Forsker Steinar Pedersen representerer Stiftelsen Protect Sápmi, som er et talerør for samiske rettighetshavere.

Han er ikke i tvil om hvem som bør ta den største støyten når det gjelder begrensinger i fisket.

– Det er naturlig å tenke seg det at der det virkelig må begrenses, er i den gruppen av fiskere som har økt fisket mest og holdt det på et høyt nivå, det vil si de finske turistfiskerne, mener Pedersen.

Han viser til at i kronårene har det blitt solgt rundt 30.000-40.000 fiskedøgn på finsk side, mens det samme tallet på norsk side er rundt 3.000.

Bjarne Johansen i Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening er enig.

– Vi må begrense antallet turister. Det er viktig. Fisket om høsten må totalforbys og turistfisket må begrenses, sier Johansen.

Utsjoks nest største næring

Petteri Valle er helt uenig med Johansen og Pedersen. Han mener at skylden ligger en helt annen plass.

– Jeg tror at vi må se på det som skjer ute på havet. Forskerne forteller at går masse yngel fra Tanavassdraget ut i havet, men liten del av dette kommer tilbake til elva. Spørsmålet er at hvor blir de av. Der ute finnes de skyldige og ikke her oppe i elva, påpeker Valle.

Utsjok er en av de fattigste kommunene i Finland, og arbeidsplasser er ikke lett å oppdrive.

Særlig i kommunesenteret merkes de dårlige tidene.

Turismen omsetter for rundt 5 millioner euro eller 48,2 millioner kroner i året. Dermed er dette kommunens nest største næring. Bare grensehandelen er større.

– Det jeg har hørt er at turistfisket skal begrenses mye. Det vil i så fall få enorme konsekvenser. Ikke bare for meg, men for hele Utsjok kommune og turistfirmaene her. Dat kan mange her bare rekke hendene i været, advarer Valle.

Hva mener du med det?

– Vi kan bare gi opp og legge ned, svarer Petteri Valle.

• Les også: Krever mindre turistfiske