Hopp til innhold

Finsk laksefisker: – Rart at det er vi som får skylda

Eero Huusko fra Kajaani i Sør-Finland rister på hodet når han får høre at det er finske turistfiskere som anses som den største trusselen for tanalaksen.

Eero Huusko

Eero Huusko synes at laksefiske i Tanaelva er en fin fritidssyssel. Han har fisket her siden 1977.

Foto: Mattis Sara Wilhelmsen / NRK

– Hvis det blir begrensninger på turistfisket i Tanavassdraget, så vil dette først og fremt gå utover turistnæringen i området. Samtidig når vi snakker om begrensninger i fisket, så ville det vært mer naturlig å starte med det laksefisket som er på sjøen, sier Huusko til NRK.

Han har omtrent hver sommer siden 1977 reist fra hjembyen sin til Utsjok i Nord-Finland, og det håper han å kunne fortsette med.

– I begynnelsen reiste jeg hit bare for å fiske laks, men nå reiser jeg også for å bli mer kjent med samene og den samiske kulturen, forklarer han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Finske laksefiskere i Tanaelva

Tanaelva er populær blant finske laksefiskere. Bildet er tatt på finsk side tirsdag formiddag i Vuollegeavŋŋis (Alakönkämö).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Kan si opp laksefiskeavtalen

Laksekrigen mellom Norge og Finland begynner nå å tilspisse seg. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) sier hun er klar til å gjøre det vanskeligere for finske sportsfiskere til å fiske på norsk side av Tanaelva.

– Hovedkonklusjonen er at Norge vil kunne håndtere en situasjon uten avtale fra og med 2017, skriver Sundtoft.

Avtalen hun viser til regulerer laksefisket i Tanavassdraget, og den gjelder for både Norge og Finland.

Landene forvalter i fellesskap 28 mil av den lakserike elven.

Jens Frølich Holte

Politisk rådgiver Jens Frølich Holte (H).

Foto: BJORN H STUEDAL / www.stuedal.no

I dag er norske myndigheter både på lokalt og sentralt hold lite tilfreds med utviklingen på finsk side. Årsaken er at antallet tilreisende sportsfiskere har økt dramatisk, og norske myndigheter vil regulere dette fisket.

Dette går ikke finnene med på.

Politisk rådgiver i klima- og miljødepartementet, Jens Frølich Holte (H) sier dette:

– Vi skal prøve å få til flere møter med dem (Finland), men vi er samtidig veldig, veldig klare på at vi er igang med å utrede en nasjonal forvaltning av den norske delen av vassdraget, forklarer Holte til NRK.

Utredningen og en mulig oppsigelse av avtalen blir nå grundig vurdert i forkant av et planlagt møte med Finland på politisk nivå i slutten av august.

– Kan være slutt innen 10-15 år

Henry Henriksen (59) har fisket laks i Tanaelva siden han var sju år gammel. Han er lett å kjenne igjen med sin svarte kaps med skriften «Laksekongen Henry».

Henriksen er imidlertid også veldig bekymret.

Henry Henriksen

Laksefisker Henry Henriksen.

Foto: Mattis Sara Wilhelmsen / NRK

– Jeg ser at det for hvert år blir stadig mindre laks i elva. Nå har laksestammen nådd grensa. Hvis det ikke snarest mulig gjøres noe, så frykter jeg at laksen vil forsvinne helt, uttaler Henriksen.

Han er glad for at norske myndigheter nå ser ut til å gjøre noe for å redde den dyrebare laksen.

– Det er nok nødvendig med begrensninger. Det jeg først og fremst tror må begrenses er garnfisket og turistfisket. Så kan det også være lurt å forkorte sesongen, slik at det ikke er lov til å fiske i august, foreslår Henriksen.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Reporter Dan Robert Larsen intervjuer Helge Samuelsen, leder i Tanavassdragets fiskeforvaltning.

SE VIDEO: Her kan du se hele intervjuet med leder Helge Samuelsen i Tanavassdragets fiskeforvaltning.

Ifølge lederen i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF), Helge Samuelsen, er det på finsk side 30-40.000 fiskedøgn i elva i løpet av sommeren.

Til sammenligning ligger antall fiskedøgn for turister på norsk side av Tanavassdraget på rundt tretusen.

– Hvis det fortsetter slik som nå, der det er helt fritt. Vi har ingen begrensninger i dag bare du har kjøpt et fiskekort, så vil jeg tippe at innen 10-15 år så er grunnstammen borte, advarer Samuelsen.

Eero Huusko er også bekymret for Tanalaksens fremtid, men han er ikke enig i måten den skal reddes på.

– Jeg går gjerne med på å begrense fisket mitt, hvis det virkelig bevises at det er turistfiskerne som er den største trusselen for tanalaksen, sier Huusko.

Eero Huusko

Den finske laksefiskeren Eero Huusko er skeptisk til norske myndigheters fordeling av skyld når det gjelder laksebestanden i Tanaelva.

Foto: Mattis Sara Wilhelmsen / NRK

Korte nyheter

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.

  • Trekker drikkevanns-protest

    De planlagte vindturbinene som kunne true drikkevannet i Berlevåg, skal flyttes.

    Det har Varanger Kraft Hydrogen besluttet.

    I fjor sa Mattilsynet nei til å utvide vindkraftanlegget på Raggovidda. Grunnen var at et eventuelt utslipp av kjemikalier ville havne i drikkevannet.

    Men en flytting av fire turbiner var alt som skulle til. Nå har Mattilsynet trukket tilbake sin innsigelse.