Hopp til innhold

Kritisk til ytterligere innskrenkninger av sjølaksefisket

Miljødirektoratet ønsker ytterligere innskrenkninger av sjølaksefisket. Leder i Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening Bjarne Johansen mener at forslaget ikke lengre er regulering men å frarøve rettighetene fra sjøsamer.

Leder i TOS Bjarne Johansen (innfelt) er kritisk til ytterligere innskrenkninger i sjølaksefisket

Leder i TOS Bjarne Johansen (innfelt) er kritisk til ytterligere innskrenkninger i sjølaksefisket

Foto: Fotomontasje: NRK

Miljødirektoratet har i juni sendt på høring forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø for 2016 . Høringsfristen var 4. september. Fra Møre og Romsdal og nordover er det foreslått ytterligere begrensninger i sjølaksefisket i flere regioner. I flertallet av vassdragene hvor det foreslås endringer dreier det seg om å innføre strengere reguleringer i form av reduserte kvoter og/eller fisketid.

Ønsker ytterligere innskrenkninger

I region «Nord-Troms», kommunene «Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord» som nå har i underkant av én måneds fiske med kilenot, i juli måned, foreslår Miljødirektoratet en reduksjon på ytterligere én uke for nesten alle kommunene.

I forvaltningssammenheng i forhold til reguleringen av sjølaksefisket er Finnmark delt inn i fire regioner - Fjordene i Vest-Finnmark, Kysten av Finnmark, Indre Varangerfjord og Tanafjorden. Det fremgår av høringsnotatet at sjølaksefiskerne i alle disse regionene ønsker 4 døgns fiskeuke og fisketid fra 15. mai til 4. august, både for krokgarn og kilenot.

Fylkesmannen foreslår ingen endringer

Fylkesmannen, som er en sentral instans i reguleringssammenheng, foreslår ingen endringer for Fjordene i Vest-Finnmark i forhold til dagens situasjon.

For Kysten av Finnmark anbefaler fylkesmannen heller ingen endring i forhold til dagens reguleringer - «dersom det ikke blir endringer i Tanafjorden eller Tanavassdraget».

Heller ikke for Indre Varangerfjord eller Tanafjorden fremmer Fylkesmannen forslag til endringer i dagens regelverk - utenom den uforklarte merknaden vedrørende Tanafjorden og Tanavassdraget.

Miljødirektoratet ønsker imidlertid ytterligere innskrenkninger.

I fjordene i Vest-Finnmarkog Porsangerfjorden forslår de å opprettholde nåværende regulering i denne regionen, i Karlebotn er det etter direktoratets vurdering ikke nødvendig med endringer i sjøfisket, i Tanafjorden foreslår direktoratet å utsette fiskestart i regionen med en uke, og redusere ukentlig fisketid med et døgn de to første ukene av sesongen, i Kjøfjord/Bøkfjord og Jarfjorden foreslår Direktoratet til dels betydelige restriksjoner i fisket i vassdragene.

På kysten av Finnmark mener Miljødirektoratet at av hensyn til bestandssituasjonen i Tanavassdraget og svake bestander i Varanger, er det behov for begrensning av fisket. Direktoratet foreslår ingen endringer i reguleringen av fisket med kilenot. Under forutsetning av at det blir innført begrensninger i fisket i Tanavassdraget foreslår direktoratet å redusere ukentlig fisketid for fiske med krokgarn med et døgn de to første ukene av sesongen.

Les mer om hvilke innskrenkninger Miljødirektoratet ønsker her.

– Frarøver rettighetene fra sjøsamer

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening (TOS) er en av 21 høringsinstanser som har kommet med høringsuttalelse . Leder i TOS Bjarne Johansen er den som har skrevet høringsuttalelsen. De er meget skuffet og forbitret over at Miljødirektoratet foreslår ytterligere innskrenkninger både i regionen Tanafjorden og i store deler av Finnmark ellers.

TOS mener at det forslaget som kommer frem i Miljødirektoratet høringsnotat ikke lengre er regulering men frarøve rettighetene fra sjøsamer.

«Det som så langt har foregått siden 1960-tallet og frem til dags dato er vi allerede frarøvet fiske tid med over 3 måneder per år. Vi mener at nå er det nok med regulering i sjølaksefiske, for nå går det utover tradisjonelle og kulturbaserte næringer som ikke kommer til å bestå også i fremtiden.»

Her kan du lese alle høringsuttalelsene.

– Redusert fisket til et minimum

Stiftelsen Protect Sápmi har også kommet med høringsuttalelse . TOS stiller seg også bak denne høringsuttalelsen.

Protect Sápmis generelle kommentar er at de sterke nedskjæringene som sjølaksefisket har gjennomgått gjennom tiår etter tiår, har redusert dette fisket til et minimum mange steder. Særlig gjelder dette sør for Finnmark, skriver de.

«Det betyr også at laksefisket som et materielt grunnlag for samisk kultur, er blitt sterkt svekket. De foreslåtte nedkortingene av fisketiden i dette høringsnotatet fortsetter den negative trenden, også i det gamle sjøsamiske området i Nord-Troms. Man må anta at svært få vil se det regningssvarende - i forhold til arbeid og utgifter - å ruste seg til knapt tre ukers fiske med kilenot.»

– Viktig del av sjøsamisk kultur

Protect Sápmi skriver videre at det i Finnmark også har vært sterke nedskjæringer. Selv om man i enkelte områder har hatt så lite fisketid at antallet utøvere stadig har gått nedover, har sjølaksefisket likevel vært og er en viktig del av sjøsamisk og annen lokal kultur i mange områder.

«De kuttforslagene som nå foreligger - hvis de gjennomføres - vil redusere denne betydninga sterkt. I den forbindelse kunne det være interessant å vite hvilke vurderinger som er gjort i forhold til Norges lovbestemte og internasjonale forpliktelser når det gjelder å sikre og trygge grunnlaget for samisk kultur.»

Kobler innskrenkningsforslag sammen med forhandlinger

Protect Sápmi stiller seg spørrende til hvilket forvaltningsprinsipp som ligger til grunn for at en fortsatt reduksjon av sjølaksefisket i regionene Tanafjorden og Kysten av Finnmark gjøres betinget av at man kommer frem til begrensninger av fisket i Tana. De spør om dette er et ledd i bestrebelsene for å komme frem til en ny overenskomst om fisket i Tana. Også Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening (TOS) spør om det er slik. Det har i en årrekke vært ført forhandlinger med Finland for å komme frem til en ny overenskomst om laksefisket i Tanavassdraget.

Stiftelsen skriver at en vesentlig grunn til et slikt spørsmål er utviklingen av det finske turistfisket i dette vassdraget. De skriver at i 1953 ble solgt 593 døgnkort til finske sportsfiskere, i 2008 var tallet 33.000 kort.

«Samtidig med at dette kvantitativt meget store beskatningselementet har fått utvikle seg uten restriksjoner, har de tradisjonelle fiskerne i Tanavassdraget og sjølaksefiskerne i Finnmark vært nødt til å tåle sterke begrensninger i sitt fiske i perioden side 1970-tallet.»

Sametinget har bedt om konsultasjoner

Sametinget er kjent med Miljødirektoratets forslag til fremtidige reguleringer i fiske etter laks i både sjø og elv.

Sametinget har gjennom mange år arbeidet aktivt for at sjølaksefiskerne skal beholde sine rettigheter i fiske etter laks. Dette arbeidet vil Sametinget fortsette med og har bedt om konsultasjoner i saken.

Sametinget har også oversendt til Miljødirektoratet en fellesuttalelse fra møte med sjølaksefiskeorganisasjonene den 1. september i Karasjok, der det ble enighet om målsetting og hovedprinsipper ved fremtidig forvaltning og regulering av sjølaksefisket.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.