Hopp til innhold

Krever mindre turistfiske

– Det er på tide å begrense turistfisket i Tanavassdraget. De tar mesteparten av laksen som fanges her, sier Reidar Varsi, leder i Laksebreveierforeningen for Tanavassdraget (LBT).

Fluefisker i Tanaelva
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

GULDAL: REIDAR VARSI JA OLAVI AIKIO

Dette sier han på bagrunn av at Fylkesmannen i Finnmark i går slo katastrofe-alarm for Tanavassdraget. Årsaken er en fersk rapport fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Her går det frem at enkelte laksestammer i viktige sidevassdrag er utrydda for alltid.

Fylkesmannen frykter for at også flere av vassdragets 35-40 laksestammar kan bli utsatt for samme skjebne dersom fisketrykket ikke reduseres.

Selv om Varsi ikke helt tror på forskerne, tar han likevel rapporten på alvor. Men han synes det er utidig hvis fangstbegrensninger ensidig skal pålegges lokale laksefiskere.

– De siste årene er garnfisket i elva blitt sterkt redusert, både frivillig og ved lovregulering. Det er ikke mange igjen som driver med stengselsfiske og drivgarnfiske. Nå er det på tide at også andre tar ansvar, påpeker Varsi.

Stoler ikke på forskerne

Reidar Varsi, Tana

Leder i Laksebreveierforeningen for Tanavassdraget, Reidar Varsi

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Men likevel tror han ikke at situasjonen for Tanalaksen er så ille som forskerne hevder det.

– Gjennom tidene har fisket alltid variert. Enkelte år kan det være helt svart. Men senere har laksen alltid kommet tilbake igjen. Det tror jeg vil skje også denne gang, mener Varsi.

– Henger ikke på greip


Han får full støtte fra lokale nabofiskere på finsk side. I likhet med Varsi, er også lederen for garnfiskere i Utsjok, Olavi Aikio, skeptisk til rapporten fra det vitenskapelige rådet for lakseforvaltningen.

– Ulike forskere gir ulike signaler. Senest sist vår ble vi forespeilet at situasjonen ikke er så ille som mange tidligere hadde hevdet det. Da ble vi fortalt at det er mye lakseyngel i blant annet Utsjok. Det er derfor uforståelig at forskerne nå slår katastrofe-alarm. Dette henger ikke på greip, sier Aikio.

Tar ansvar, men...

Men dersom situasjonen er så kritisk som den nye rapporten viser det, så tror han at garnfiskere på finsk side er villig til å ta sin del av ansvaret for å begrense fisketrykket.

– Men først må vi få grundigere materiale på bordet, sier Aikio.

Det samme sier også Varsi.

– Men hvis begrensningen utelukkende skal gå utover lokale garnfiskere, har dette ingen effekt. Laksen som lokalbefolkningen sparer, fanges opp av tilreisende, noe som er helt meningsløst, sier Varsi. Nå utfordrer han mydighetene å ta grep og begrense turistfisket.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby