Hopp til innhold

– Dramatiske grep må til

– Dette er et samfunn i alvorlig trøbbel med seg selv, sier barneombud Reidar Hjermann om mobbeproblemene i Karasjok.

Barneombud Reidar Hjermann i Karasjok

Barneombudets besøk dekkes av riks- og lokalmedia.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Barneombudet som er i Karasjok i dag, sier at det må gjøres noe for å rette på problemene i bygda.

Man kan ikke ha et samfunn der barn- og unge blir truet inn i psykoser og selvmordstanker.

– Man har ikke noe valg. Det kan bare gå en vei, nemlig oppover, sier Hjermann til NRK.

– Slutt å baksnakke

Barneombud Reidar Hjermann (t.v.) og rektor Arnulf Soleng

Barneombud Reidar Hjermann (t.v.) i samtale med rektor Arnulf Soleng.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Barneombudet er veldig opptatt av om dette er et samisk fenomen eller ikke. Han har snakket med skoleledelsen i dag, og kommet fram til at dette er et problem som strekker seg langt utover klasserommene.

LES OGSÅ: Innrømmer stort mobbeproblem

– Det er snakk om et generasjonsproblem. Voksne må slutte å baksnakke hverandre i hjemmene. Dette fører til at ungene tar med seg fordommer til skolegården. Fra gammelt av har det vært mye baksnakking og sladring i samiske samfunn, sier han.

Likevel vil ikke Hjermann bruke ordet "krise". Men vanskelighetene er så store at dramatiske grep må til.

LES OGSÅ: – Barn tar konflikter med til skolen

Barneombudet har også snakket med samiske elever i dag. En hel time fikk de unge fortelle om skolehverdagen sin, og hva som egentlig skjer i bygda. Dette møtet ville barneombudet ha alene med ungdommene uten noen voksne tilstede.

Han konkluderer med at mobbingen i Karasjok er og blir et voksenproblem.

– Det er de voksne som svikter. Det er deres oppgave å veilede barn og unge. Da passer deg seg ikke at de voksne selv baksnakker andre, sier han.

LES OGSÅ OG KOMMENTER: En syk bygd

– Det er veldig mye mobbing

Bjørn Mikael Eriksen Engstad

Jørn Mikael Eriksen Engstad

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

10. klassingen Jørn Mikael Eriksen Engstad (15) sier det var fint å snakke med barneombudet. Han har store forventninger til barneombudet og besøket hans.

– Han virket grei, og han bryr seg om barn. Det blir sikkert mye bedre i bygda etter at han har vært her, sier han til NRK.

Han sier også at det generelt er vanskelig å blande seg inn hvis man blir vitne til mobbing. Engstad tror at jentene oftere griper inn enn guttene.

Tiendeklassingen er veldig opptatt av problemet, og synes det er helt forferdelig at noen blir så mye plaget at de nesten ikke tør å gå på skolen.

Han forteller at alle elevene savner større engasjement fra rektor og kommuneledelsen.

– De må begynne å bry seg, sier han.

LES OGSÅ: – Sparket og slått av fire medelever

– Spent i forkant av folkemøtet

Barneombudet er spent i forkant av folkemøtet om mobbing i Karasjok i dag.

Det er Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) som står for arrangementet. Møtet er på Kulturhuset kl. 18.00.

Hjermann gleder seg, og håper på stor deltakelse.

– Dette problemet er så stort at jeg kommer tibake i oktober for å sjekke hvordan det går, sier Hjermann.

Han håper at han da får høre at ting går bedre.

NRK Sámi Radio har tidligere laget reportasjer om mobbingen i Karasjok.

LES OGSÅ: – Mobbing kan starte hjemme

LES OGSÅ: – Beklagelig at foreldre lukker øynene

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK