Hopp til innhold

– Beklagelig at foreldre lukker øynene

Mor ber hele samfunnet stå sammen mot mobbing. Sønnen flyttet fra bygda hvor mobbingen skjedde.

SE VIDEO: Mobben

Karin Johnsen
Foto: Trygve Andreassen / NRK

– Jeg mener at både foreldre og skolen lukker øynene og lar barna drive på med uakseptabel oppførsel, sier Karin Johnsen.

Hun er leder i foreldreutvalget ved Karasjok skole. For henne og sønnen ble situasjonen så ille at de valgte å flytte til Tromsø.

– Vi må stå sammen for å slå hardt ned på mobbingen i skolen og ellers i Karasjok, sier Johnsen til NRK Sámi Radio.

– Foreldre må skjerpe seg

I både Karasjok og andre samiske kommuner har mobbing vært et stort og vedvarende problem. Skoler har satt iverk ulike tiltak, men fortsatt sliter mange med problemet.

Nå setter foreldre fokus på det som skjer rundt om i hjemmene.

Anne Jannok Eira

Anne Jannok Eira.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Anne Jannok Eira sto fram i NRK Sámi Radio og fortalte om hvordan hennes datter ble mobbet over en lang periode.

I dag ber hun foreldrene skjerpe seg.

– Det er i hjemmene problemet må gripes fatt i. Som foreldre må tenke på hvordan vi omtaler andre mennesker i påhør av våre barn, sier Jannok Eira.

Lederen i foreldreutvalget, Karin Johnsen berømmer Anne Jannok Eira.

– Hun skal stå på og kjempe, men det er utrolig vanskelig og tungt. Hun må ta fatt i de andre foreldrene og få dem til å innse problemet. Deretter må det samarbeid til, sier Johnsen.

– Mobbeplanen fungerer ikke

Hun sier tiltakene finnes i kommunens mobbeplan.

– Utfordringen ligger i å få den til å fungere. Nå fungerer den ikke. Det må en holdningsendring til både blant foreldrene, elevene, lærerne og rektoren ved skolen, sier hun.

Johnsen mener foreldrene, elevene, lærerne og administrasjonen må komme sammen.

Selv om sønnen hennes nå går på skole i Tromsø, opplever han likevel mobberne fra Karasjok.

– Dessverre har ikke mobbingen sluttet. Jeg synes det er ganske rart at enkelte foreldre kan lukke øynene for adferden til sitt barn. Nå skjer det via nettet. Her i Tromsø har han det bra, forteller Johnsen.

Korte nyheter

  • Čieža ođđa sámi filmma ožžot doarjaga

    Animašuvdnafilbma, musihkka, dokumentárafilbma ja njeallje oanehis filmma ožžot dál Sámi filbmainstituhtas (ISFI) buvttadandoarjaga oktiibuot 2,3 miljon kruvnnu.

    – Eai goassige ovdal leat buvttaduvvon nu ollu sámi guhkesfilmmat go dál, dadjá Anne Lajla Utsi, ISFI bagadalli.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    Anne Lajla Utsi
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Jobber for steril oppdrettstorsk

    Selskapet Norcod har innført et nytt lysstyringssystem for å påvirke kjønnsmodningen til torsken, og vil begynne å holde hann- og hunnfisk fra hverandre.

    Det skriver Fiskeribladet.

    – I fremtiden, i det lange løp, ser vi på steril torsk. Det kan løse alle problemer med kjønnsmodning. Vi jobber med steril torsk, sier administrerende direktør Christian Riber til Fiskeribladet.

    I slutten av februar fikk Norcod pålegg om utslakting av torsk i til sammen fem merder på tre lokaliteter etter tidligere funn av gytemoden oppdrettstorsk i Meløy.

    I april ble Norcod pålagt å slakte ytterlige to merder.

    Alle nøtene er nå tømt for fisk og skal inspiseres av Fiskeridirektoratet. Selskapet håper å ha en konklusjon innen utgangen av juni.

    Torsk ved Havlandet Marin Yngel i Florø
    Foto: Brit Jorunn Svanes / NRK
  • Báhccavuonas biila ribahan badjel geainnu

    Politiijat leat ožžon dieđu johtolatlihkohisvuođas Sagelvvatnet guovllus Báhccavuona suohkanis.

    Personbiila másii kontrolla, ribahii badjel geainnu ja gopmánii.

    Politiijaid operašuvdnajođiheaddji, Karl Erik Thomassen, lohká ahte okta rávisolmmoš ja golbma máná vuollel 16 jagi ledje lihkohisvuođas.

    – Ii oktage leat duođalaččat roasmmehuvvan, dadjá son NRK:i.

    Go heahteossodagat bohte báikái, de ledje báikkálaččat váldán vára olbmuin geat ledje biillas.

    Politiijain ii leat várohus ahte biilavuoddji lea leamaš vuoddján biilla juhkanvuođas, muhto lohket leat menddo árrat vuos lohkat mii lea rievttimielde dáhpáhuvvan.

    – Fertet vuos gullat biilavuoddji čilgehusa ja jus vejolaš, earáin maiddái.