Hopp til innhold

– Barn tar konflikter med til skolen

– Foreldre må være oppmerksomme på hvordan de snakker om andre mennesker i barnas nærvær, sier barne- og ungdomspsykolog Elisabet Gerhardsen om mobbeproblemet i Karasjok.

Karasjok barne -og ungdomsskole
Foto: Sigve Nedredal / NRK

Rektor Arnulf Soleng ved grunnskolen i Karasjok har innrømmet at mobbingen ved skolen hans er et stort problem.

– Når det dukker opp nye tilfeller av mobbing med jevne mellomrom, så viser det at vi ikke klarer å bli kvitt problemet, sier Soleng.

– Tydeligere i småsamfunn

Barne- og ungdomspsykolog Elisabet Gerhardsen kaller mobbeproblemene i Karasjok for et typisk småplassproblem, som må tas fatt i før det blir enda verre.

– Jeg kan ikke si sikkert at problemet er større blant samer enn blant nordmenn, men vi har fått tydeliggjort det i større grad i samiske samfunn, men jeg tror det handler om at samiske samfunn nesten alltid er veldig små, alle kjenner alle eller har veldig mange flere relasjoner til hverandre, slik at ofte tar barn med seg konflikter, som egentlig handler om noe annet, inn i skolegården. Jeg tror at det er et typisk småplassfenomen at konflikter mellom voksne spres fortere ned til barnegruppa.

– Bør ta fatt i problemet

– Hvor alvorlig er situasjonen i Karasjok?

– Det kan ihvertfall se ut som at den er så alvorlig at man bør ta skikkelig fatt i den, fordi problemet vokser og ser ikke ut som om det minsker, selv om man har hentet hjelp utenfra. Det er ingen grunn til å lene seg tilbake og satse på at det går over, man må prøve å snudd dette nå før det blir enda verre.

Barneombudet deltar på et folkemøte om mobbing i Karasjok denne uken. Det er Sametingets ungdomsutvalg som står for dette arrangementet.

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.