Hopp til innhold

– Barn tar konflikter med til skolen

– Foreldre må være oppmerksomme på hvordan de snakker om andre mennesker i barnas nærvær, sier barne- og ungdomspsykolog Elisabet Gerhardsen om mobbeproblemet i Karasjok.

Karasjok barne -og ungdomsskole
Foto: Sigve Nedredal / NRK

Rektor Arnulf Soleng ved grunnskolen i Karasjok har innrømmet at mobbingen ved skolen hans er et stort problem.

– Når det dukker opp nye tilfeller av mobbing med jevne mellomrom, så viser det at vi ikke klarer å bli kvitt problemet, sier Soleng.

– Tydeligere i småsamfunn

Barne- og ungdomspsykolog Elisabet Gerhardsen kaller mobbeproblemene i Karasjok for et typisk småplassproblem, som må tas fatt i før det blir enda verre.

– Jeg kan ikke si sikkert at problemet er større blant samer enn blant nordmenn, men vi har fått tydeliggjort det i større grad i samiske samfunn, men jeg tror det handler om at samiske samfunn nesten alltid er veldig små, alle kjenner alle eller har veldig mange flere relasjoner til hverandre, slik at ofte tar barn med seg konflikter, som egentlig handler om noe annet, inn i skolegården. Jeg tror at det er et typisk småplassfenomen at konflikter mellom voksne spres fortere ned til barnegruppa.

– Bør ta fatt i problemet

– Hvor alvorlig er situasjonen i Karasjok?

– Det kan ihvertfall se ut som at den er så alvorlig at man bør ta skikkelig fatt i den, fordi problemet vokser og ser ikke ut som om det minsker, selv om man har hentet hjelp utenfra. Det er ingen grunn til å lene seg tilbake og satse på at det går over, man må prøve å snudd dette nå før det blir enda verre.

Barneombudet deltar på et folkemøte om mobbing i Karasjok denne uken. Det er Sametingets ungdomsutvalg som står for dette arrangementet.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.