Hopp til innhold

Kommunestyret vil fortsatt Anke dommen i Arnar-saken

Flertallet i Karasjok kommunestyre vedtok at kommunen vil anke tingrettens dom i mobbesaken om Arnar Vuolab Jørgensen.

Kommunestyret i Karasjok

KARASJOK: Kommunestyret i møte.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Under gårsdagens behandling av lovlighetsklagen i Karasjok kommunestyret, ble det vedtatt at spørsmålet om inhabilitet i Arnar-saken skal avgjøres av statsforvalteren.

17. juni med 10 mot 9 stemmer, valgte Karasjok kommunestyre å anke dommen i Indre og Østre Finnmark tingrett der kommunen ble dømt til å betale 1.013.510 kroner i erstatning for mèn og inntektstap til Arnar.

Like etter dommen i tingretten, sendte seks representanter i kommunestyret i Karasjok en lovlighetsklage på ankevedtaket i kommunestyret i juni.

I klagen ble det foretatt spørsmål ved om Arbeiderpartiet representanten Berit Astrid Utsi i kommunestyret var inhabil da ankevedtaket ble gjort i Karasjok den 17. juni. I klagen vises det til at Utsis samboer, Børge Johansen, var kontaktlærer for Arnar i barneskolen i Karasjok.

Det ble avsatt møte i forbindelse med lovlighetsklagen, dette i forbindelse med behandlingen av saken på Karasjok kommunestyrets vegne, bestående av representantene fra kommunestyret i Karasjok.

Der iblant samtlige forvarere fra kommunestyret, og forvareren til fornærmede Arnar Vuolab Jørgensen, advokat Arvid Kjærvik.

– Tøff gutt

Advokat Kjærvik håper at saken går i klientens favør men uansett utfall er de klar for en ny runde i lagmannsretten.

Arvid Kjærvik

ADVOKAT: Fornærmedes forsvarer Arvid Kjærvik.

Foto: NRK

Kjærvik forteller at saken tynger Arnar i veldig stor grad, dette preger livet hans og måtte gå igjennom en stor rettssak på nytt. Det er ingen tvil om at dette er en tøff prosess å gå gjennom på nytt, sier advokaten til Vuolab Jørgensen, Arvik Kjærvik.

– Men han er en tøff gutt, så jeg tror dette skal gå bra, sier Kjærvik.

– Når det gjelder det spørsmålet om inhabilitet i kommunestyret, så har vi jo på vår side ingen styring eller innvirkning på akkurat det spørsmålet, sier Kjærvik.

Han forteller at det skal avgjøres av statsforvalteren i Troms og Finnmark, så de får heller vente å se hva som blir resultatet av det, og han mener at de har rimelig god sjans i ankesaken.

– Tydelig fra lovens side

Opposisjonspartiet i kommunestyret, Karasjok Senterparti, er på ingen måte tilfreds med vedtaket som ble avgjort av flertallet i kommunestyret i går.

Karasjok Senterparti mener Karasjok kommune ikke må anke saken til lagmannsretten, dommen fra tingretten må bli stående, skriver de på deres offentlige Facebook side i etterkant av flertallets avgjørelse om å sende avgjørelsen om inhabilitetsspørsmålet til statsforvalteren.

Jovnna Ailo Anti

KOMMUNESTYREREPRESENTANT: Jovna Ailo Anti.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Kommunestyrerepresentant og gruppeleder i Karasjoklista Jovna Ailo Anti, er enig i at saken kan behandles av statsforvalteren men mener at ansvaret om å løse saken på en riktig og rettferdig måte, først og fremst ligger på Karasjok kommunestyret.

Han mener at det er ganske tydelig fra lovens side, at de allerede har trådt feil i saken.

– Den enkleste, og den beste måten vi kunne løst denne saken på, er å tilstå feilen som i utgangspunktet ble begått fra vår side, og ta ansvar om å løse saken på nytt, men denne gangen på en riktig måte, sier Anti.

Mye tvil rundt inhabilitet

Svein Atle Somby

ORDFØRER I KARASJOK: Svein Atle Somby.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Ordføreren i Karasjok, Svein Atle Somby (AP), er på sin side glad for vedtaket om at avgjørelsen blir tatt av statsforvalteren.

– Dette ble en veldig vanskelig sak, spesielt med tanke på juristene i saken som ikke engang selv var enige om hvor vidt det lå inhabilitet i ankesaken, sier ordfører Somby.

– At lovlighetsklagen som vi var med på å behandle i dag, i stedet blir sendt over til avgjørelse hos statsforvalteren i Troms og Finnmark, mener jeg kanskje er det aller beste for hele saken, sier Somby.

Hvorfor godtok ikke Karasjok kommunestyret dommen om forelegget å betale det som ble ilagt av Karasjok kommune å betale til Arnar Vuolab Jørgensen i denne saken?

– Det er kommunestyrets vedtak om hvor vidt de vil anke dommen eller ei, jeg kommenterer selvfølgelig ikke videre utover før vi vet litt mer om det blir anke eller hvilket utfall vi kommer til ende opp med i tiden som kommer, sier Somby.

Er det slik at det er forbedringsmonn i forhold til forebygging av mobbing i skolen i Karasjok i kjølevannet av Arnar-saken?

– Vi har fortsatt pågående mobbing i Karasjok. Men vi skal se på innholdet i skolen, og vi skal fortsette i arbeidet med forebygging mot mobbing i skolen, det blant annet i det pågående prosjektet; «fremtidens Karasjok».

Korte nyheter

  • Moattis leat searvan Stuorradikki gulaskuddamii

    Dássážii leat dušše gávccis searvan Stuorradikki čálalaš gulaskuddamii Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta birra.

    Stuorradikki Dárkkistan- ja konstitušuvdnalávdegoddi dat lea mii jođiha raportta čuovvuleami Stuorradikkis.

    Lávdegotti čállingottis muitalit NRK:i ahte olbmot leat váldán oktavuođa ja jearahan gulaskuddama birra. Dábálaččat lávejit oažžut eanebuš gulaskuddamii ovdalaš go gulaskuddanáigemearri dievvá.

    Dál leat lagabui golbma vahku vel dassái go dát čálalaš gulaskuddan nohká, namalassii njukčamánu 15. beaivvi.

    Stuorradiggái geigejuvvui raporta geassemánu álggus diibmá. Stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani logai dán historjjálaš ja duođalaš beaivin.

    – Okta sivva manne kommišuvnna ásahuvvui lei dan dihte go oinniimet ahte stuorraservodat lei beahttán barggustis fuolahit eamiálbmoga ja nationála minoritehtaid. Ja raporta mii dál ovdanbukto han čájeha dan, dajai son dalle.

    Stuorradikki čálalaš gulaskuddama oktavuođas leat sii maid čállán reivve lagabui 30 organisašuvnnaide ja ásahusaide Norggas. Reivves ávžžuha Stuorradiggi daid ásahusaid searvat gulaskuddamii.

    Daid gaskkas geat leat ožžon reivve leat Stáhtaministara kantuvra, Norgga Girku, Mánáidáittardeaddji ja maiddái fágasearvvit Norggas.

    Sámedikki dievasčoahkkin meannuda raportta njukčamánu álggus. Dalle lea Stuorradikki lávdegotti nubbijođiheaddji ja áššejođiheaddji, olgešbellodaga áirras Svein Harberg, maid doppe čuovvumin dievasčoahkkima.

    Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna lea guorahallan mo dáruiduhttinpolitihkka lea váikkuhan earret eará sápmelaččaide ja kvenaide.

    Statsbudsjettet for 2024
    Foto: Hanna Johre / NTB
  • Færre enn ti har så langt deltatt i Stortingets høring

    Stortinget har så langt mottatt åtte skriftlige høringsinnspill til rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som følger opp rapporten på Stortinget.

    Komiteens sekretariat opplyser at de har fått en del henvendelser fra folk som vil vite mer om denne høringen. Det er generelt forventelig at komiteen mottar flere innspill nærmere fristen, som er 15. mars.

    Stortingspresidenten mottok rapporten i juni 2023. Det var en knallhard dom fra kommisjonen.

    – Generasjoner har lidd tap, men hele Norge har også tapt, sa kommisjonens leder Dagfinn Høybråten, under overrekkelsen av rapporten.

    I forbindelse med høringen som nå pågår, har nærmere 30 organisasjoner og offentlige institusjoner i Norge fått brev fra Stortinget, med invitasjon til å gi innspill.

    Deriblant Statsministerens kontor, NHO, LO, Sivilombudet, Barneombudet, Den Norske Kirke og Skolenes landsforbund.

    Den skriftlige høringsperioden startet i desember. Det vil også bli avholdt en muntlig høring i løpet av våren, men komiteen har ikke formelt vedtatt tidspunktet for den muntlige høringen enda.

    Svein Harberg (H), som er komiteens andre nestleder og saksordfører i komiteens behandling av rapporten, skal også være til stede under Sametingets behandling av rapporten på plenumsmøtet i Karasjok i mars.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er en historisk kartlegging av myndighetenes politikk og virksomhet overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner både lokalt, regionalt og nasjonalt.

    I rapporten blir det slått fast at fornorskningen fortsatt pågår. Flere offentlige institusjoner i Norge har det siste halvåret beklaget at de var med på fornorskningen.

    I kjølvannet av rapporten har mange også påpekt at den norske majoritetsbefolkningen fortsatt kjenner svært lite til kvensk, samisk, norskfinsk og skogfinsk kultur og samfunnsliv.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
    Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK
  • 6,3 millioner tilbakeført til finnmarkssamfunnet

    Slik fordelte FeFo pengene som ble til overs fra forvaltningen av Finnmarkseiendommen i fjor.

    Totalt gikk 6,3 millioner fra FeFo til ulike prosjekter i Finnmark.

    – Aller mest bruker vi på bo- og bli-lyst-prosjektet «Lys mellom husan» i samarbeid med Finnmark fotballkrets. I fjor brukte vi 2,2 millioner kroner for at Alta, Loppa, Hasvik, Vardø, Vadsø og Gamvik skulle få fire dager hver med besøk av prosjektet. I år besøker vi seks nye finnmarkskommuner, forteller leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i FeFo, Robert Greiner.