Hopp til innhold

– Sparket og slått av fire medelever

13-åringens mor mener dette er blind vold. Nå politianmelder hun skolevolden.

Ann-Mari Vuolab
Foto: Torgeir Varsi / NRK

– To ungdomsskoleelever kom inn til klasserommet hvor sønnen min oppholdt seg. De låste døren og begynte slå og sparke sønnen min. To andre gutter deltok også i slåsskampen, sier Ann Mary Vuolab.

Hun er frustrert over at mobbingen på skolen fortsetter. Hun ble selv mobbet da hun gikk på samme skolen.

Det er vondt å høre og se at sønnen min lider. Det er skremmende å se at ingenting har endret seg siden jeg gikk på skolen, sier Vuolab.

Moren forteller at sønnen gruer seg til å gå på skolen og han føler at han ikke kan noe. Som følge av mobbingen har han mistet all selvtillitten.

– Blind vold

Eksteriørbilde av ungdomsskolen i Karasjok
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Vuolab sier at det sønnen gjennomgikk ikke er bare mobbing, men blind vold når fire personer går inn for å skade en forsvarsløs gutt.

Hun har fått mange tomme løfter fra skolen om at situasjonen skal forbedres. Hun har ikke stor tiltro til skolen.

– Jeg føler at rektoren på skolen ikke gjør jobben han er satt til å gjøre. Det er harde ord, men jeg føler at det må bli stilt spørsmålstegn om han gjør jobben sin, sier Vuolab.

Hun mener at barnevernet må på banen og se hva slags hjem mobberne vokser opp i.

– Dette vil bidra til at ungene får et bedre liv. Jeg vil understreke at jeg ikke er ute å ta noen, men jeg vil at det skal være fredelig på skolen, sier Vuolab.

– Bedt om rapport

Arnulf Soleng

Rektor Arnulf Soleng.

Foto: Ronald Isaksen Pulk / NRK

Rektor Arnulf Soleng sier at saken har nettopp kommet til bordet hans. Han har bedt kontaktlærerne til de involverte elevene komme med rapport.

– Utover dette kan jeg ikke si noe så lenge de jobber med denne saken, sier Soleng.

Rektoren beklager at Vuolab mener at han og skolen ikke gjør godt nok arbeid mot mobbing. Han skal se nærmere på saken og gi tilbakemelding til Vuolab.

Soleng legger til at skolen har spesifikke arbeidsrutiner mot mobbing i skolen. Det innebærer at foreldrene skal involveres i arbeidet.

Mobbeproblem

Hennes historie føyer seg inn i rekken av flere mobbesaker ved skolen i Karasjok.

En oversikt som ble presentert i fjor høst, viser at Karasjok skole er en av verstingskolene i Norge.

Flere foreldre har tidligere stått fram og fortalt om episoder. Likevel fortsetter mobbingen.

Anne Jannok Eira

Anne Jannok Eira fortalte om hvordan hennes datter ble mobbet på skolen i Karasjok.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

– Det er i hjemmene problemet må gripes fatt i. Som foreldre må tenke på hvordan vi omtaler andre mennesker i påhør av våre barn, fortalte Anne Jannok Eira til NRK.

Leder for foreldreutvalget ved Karasjok skole, Karin Johnsen, støttet Jannok Eira.

– Jeg mener at både foreldre og skolen lukker øynene og lar barna drive på med uakseptabel oppførsel, sa Karin Johnsen til NRK i fjor høst .

LES OGSÅ: Stadig flere mobbes på skolen

LES OGSÅ: Samer takler diskriminering

LES OGSÅ: Stolt som same, men blir mobbet

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK