– Mobbing kan starte hjemme

Hun har fått den vonde tiden litt på avstand. I Karasjok ble datteren på 12 år gjenstand for mobbing.

GULDAL: Mánná givssiduvvui

Igjen er "samenes hovedstad" trukket fram som et sted hvor mobbingen er spesielt ille.

Bakgrunnen er en oversikt utarbeidet av nettavisen.no . Karasjok skole er på en 77. plass over verstingskolene i Norge.

– Enklest å lukke øyne og ører

– Selv om mobbing er et vanskelig emne, må man snakke om det. At det igjen blir satt fokus på det, er bra, sier Anne Jannok Eira til NRK Sámi Radio.

Datteren hennes ble mobbet i omlag et år. Til nå har debatten dreid seg om situasjonen på skolen, men nå er det på tide å debattere hva som skjer hjemme, mener hun.

Anne Jannok Eira tror det er spesielt vanskelig å ta opp mobbe-problematikken i mindre og gjennomsiktige samfunn.

– Det er ikke enkelt når alle kjenner hverandre. Å ta opp forhold som kanskje får konsekvenser for mange, er vanskelig. At barnet til nære kjenninger mobber ditt eget barn, er noe som er problematisk å gå løs på. Det enkleste er å lukke øyne og ører og håpe på at det går over, men det er det verste man kan gjøre overfor barna.

LES OGSÅ: – Beklagelig at foreldre lukker øynene

– Mobbingen kan starte hjemmefra

Jannok Eira mener dette er en hovedårsak til at mobbingen øker i det samiske samfunnet.

– Det er i hjemmene problemet må gripes fatt i. Som foreldre må tenke på hvordan vi omtaler andre mennesker i påhør av våre barn. Det kan hende at vi sier noe om andre mennesker i lokalsamfunnet. Selv om vi tror at barna ikke hører på, kan det likevel skje at de oppfatter det vi snakker om, men som blir fortolket helt feil. I verste fall kan dette være starten på mobbingen.

Anne Jannok Eira oppfordrer foreldrene til å ta opp mobbingen som tema hjemme.

– Det er viktig å ta seg tid til å snakke om hvordan vi skal oppføre oss og hvordan vi bør behandle andre. Som voksne er det vår oppgave å fortelle dette til våre barn.

Jannok mener mobbingen ikke bare er noe som skolen skal ta seg av. Ansvaret må ikke legges på den enkelte lærer.

– Alle voksne må sørge for at vi gjør noe for å hindre dette. Jeg vil berømme skolen for at de oppdaget mobbingen såpass tidlig.

Sjokk, sorg og sinne

– I begynnelsen er det som et sjokk. Etterpå blir alt sammen bare trist og mye gråting. Tankene om at jeg er en dårlig mor kom også over meg. Har jeg ikke klart å gjøre barnet mitt sterkt nok.

Anne Jannok Eira kom seg etter hvert over sjokket og sinne. Hun begynte å tenke på hva som må gjøres.

– Vi begynte å snakke åpent om mobbingen her hjemme. Selv om det var tungt, måtte vi igjennom dette. Dattera fortalte om hennes opplevelser. For oss var det viktig å få henne til å forstå at det ikke var hennes feil.

Som mor hadde hun en magefølelse som sa at det var et eller annet med dattera.

– Barna endrer seg gradvis. Hun tålte svært lite; ble fort irritert og sint. Hun spiste lite. Det gikk også utover søvnen. Skolearbeidet ble også skadelidende. Hun klarte ikke å konsentrere seg, og jeg vet ikke om hun lærte noe. Barn som lider på grunn av mobbingen, makter ikke skolearbeidet og det går utover resultatene.

Nå går det bedre med Jannok Eiras datter. Hun er i bedre humør, spiser, sover og liker seg på skolen.

– Det gjør det lettere også for meg, men jeg kjenner at jeg hele tiden er i beredskap. Når telefonen min ringer, tenker jeg at de kanskje ringer fra skolen.