Hopp til innhold

Arnar ble mobbet på skolen – krever millionerstatning fra kommunen

Arnar Vuolab Jørgensen hadde ikke venner og ble mobbet gjennom store deler av oppveksten. I dag starter rettssaken.

Arnar Vuolab Jørgensen

ALENE: Arnar Vuolab Jørgensen er en helt vanlig gutt, men ble likevel mobbet på skolen.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

– Fire stykker kom inn i klasserommet og låste døra. De sparket meg på føttene og nede. Jeg prøvde å komme meg ut. Jeg gikk ikke på skolen dagen etter. Jeg hadde ikke lyst når de hadde gjort det.

Slik forklarer Jørgensen en mobbeopplevelse i Brennpunkt-dokumentaren «Arnar og Mia». Dokumentaren forteller historiene til Arnar og ei jente.

I dokumentaren deltar også flere av dem som mobbet Arnar på grunnskolen i Karasjok. Derfor ville han bruke dokumentaren som bevis i rettssaken.

– De sa til meg at jeg måtte bevise for dem at jeg er en del av gjengen. Du må enten være frekk mot hun gamle dama der eller slå til henne. Det er ikke noe jeg kunne ha gjort for å overbevise dem, sa Arnar da.

Millionerstatning

Karasjok kommune må i retten for å svare for hvorfor de lar mobbing skje i grunnskolen. Det er satt av en uke til saken i Indre Finnmark tingrett.

Saksøker var i årene 2007-2010 elev ved Karasjok grunnskole i hjemkommunen til hans mor. Dokumentaren ble filmet vinteren og våren 2009, mens Arnar gikk i 7. klasse.

Ann Mary Vuolab

MÅTTE FLYTTE: Ann-Mary Vuolab kunne ikke lenger godta at mobbingen skjedde uten at skoleledelsen gjorde noe.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

Mobbingen var så ille at det tvang hans mor, Ann-Mary Vuolab, til å flytte fra kommunen i 2010 sammen med den da 14 år gamle gutten. Ellers ville han ikke få fred.

Vuolab hadde flere ganger prøvd å få slutt på trakasseringen og mobbingen. Uten hell.

Skolens ledelse gjorde nemlig ikke noe for å stoppe mobbingen, slik loven krever.

Arnulf Soleng

REKTOR: Tidligere rektor Arnulf Soleng.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

Sommeren 2009 åpnet Fylkesmannen i Finnmark tilsyn med Karasjok skole. Deres konklusjon var entydig: Skolen hadde ikke jobbet godt nok med det psykososiale miljøet ved skolen.

Rektor Arnulf Soleng innrømte at rapporten viste at de ikke har fulgt regelverket:

– Vi har ikke gjort enkeltvedtak i alle tilfeller.

Hvis Jørgensen vinner denne saken kan kommunen bli å betale litt over en million kroner i erstatning.

Dokumentarfilm som bevis

Arnar Vuolab Jørgensen og hans advokat vil under rettssaken legge frem omfattende skriftlig dokumentasjon. Blant annet utredninger fra to psykiatere, som har undersøkt saksøkeren.

I tillegg blir det vitnebevis fra saksøkers mor og far, samt tre medelever og daværende rektor ved Karasjok skole.

Arnar Vuolab Jørgensen

VOKSEN: Arnar Vuolab Jørgensen merker fortsatt konsekvensene av mobbingen i voksen alder.

Foto: Ulrik Enersen / NRK

Jørgensen foreslo at Brennpunkt-dokumentaren fra 2017 skal brukes som bevismateriale i rettssaken. Flere av vitnene deltar i filmen.

Dokumentaren vil etter deres mening vise i hvilken grad kommunen må ha visst om at det skjedde mobbing av Jørgensen.

To rettsinstanser avslo bruk av dokumentaren.

– Spørsmålet om filmen kunne legges frem som bevis, har vært kjørt helt til Høyesterett. Men vi har fått det som vi vil, at vi får vise frem de delene av filmen som vi mener er relevant, opplyser advokat Arvid Kjærvik til Ságat (betaling kreves).

Arnar hadde ikke venner og ble mobbet gjennom store deler av oppveksten. Vi har fulgt ham fra 13-årsalderen. I dag er han 21. Mia hadde det også tøft på skolen i flere år, og var dypt ensom. I 2015 tok hun sitt eget liv, bare 12 år gammel. Vi har fulgt foreldrenes fortvilte forsøk på å forstå hva som gikk galt.

Arnar hadde ikke venner og ble mobbet gjennom store deler av oppveksten. Vi har fulgt ham fra 13-årsalderen. I dag er han 21. Mia hadde det også tøft på skolen i flere år, og var dypt ensom. I 2015 tok hun sitt eget liv, bare 12 år gammel. Vi har fulgt foreldrenes fortvilte forsøk på å forstå hva som gikk galt.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat