Hopp til innhold

Arnar og Ann-Mary får støtte: – De har en sterk sak

Både Barneombudet og Foreldrenettverk mot mobbing har forståelse for at mora til mobbeoffer vil gå til sak mot kommunen.

Ann Mary Vuolab

VARSLER SØKSMÅL: Ann-Mary Vuolab forteller at vil anmelde Karasjok kommune.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

– Jeg akter å anmelde Karasjok kommune, og dette er ikke tomme trusler. To liv er ødelagt, fortalte Ann-Mary Vuolab til NRK fredag .

Hun er mora til Arnar Vuolab Jørgensen (21) som var med Brennpunkt-dokumentaren for snart to uker siden . Nå vil de gå til søksmål mot kommunen.

Nå bor både de i Arendal. Også Arnar er forberedt på rettssak.

– Jeg skal gjøre mitt beste, sier han.

Ansiktsbilde av Arnar Vuolab Jørgensen fra Brennpunkt

KAN IKKE TILGI: Arnar Jørgensen Vuolab sier det er vanskelig å tilgi kommunen.

Foto: NRK Brennpunkt

– Å bli trodd for første gang

Barneombud Anne Lindboe forstår svært godt at de ønsker å anmelde Karasjok kommune.

– Det er en veldig alvorlig sak. At han måtte flytte for å få det bra er jo veldig alvorlig. Derfor er det fullt forståelig at han ønsker en gjennomgang og en oppreising etter det han har opplevd, sier hun til NRK.

Også landsstyremedlem i Foreldrenettverk mot mobbing, Elin Magga, har forståelse for at mange foreldre velger å gå til sak mot kommunen.

– Vi har også sett at mange av de som har kjørt slike saker, har opplevd å bli trodd for første gang. Den økonomiske erstatningen man får er en ting, men det å bli trodd og få anledning til å konfrontere de som var ansvarlige, er veldig helbredende for de som står i slike situasjoner, sier hun.

Elin Magga

STERK SAK: Elin Magga fra Sør-Varanger er landsstyremedlem i Foreldrenettverk mot mobbing.

Foto: Privat

Arnar: – Kan ikke tilgi

Etter Brennpunkt-dokumentaren Arnar fått mange støtteerklæringer også fra Karasjok. Han er imidlertid klar på at han ikke kan tilgi Karasjok kommune dersom de nå tar kontakt og ber om unnskylding.

– Jeg kan ikke tilgi for det jeg har vært igjennom. Det gjenstår å se hva som kommer ut av det, sier Arnar.

Ordfører Svein Atle Somby tok selv kontakt med 21-åringen etter dokumentaren. Om dette sier Arnar:

– Jeg fikk en melding fra ham. Han ba rett og slett om unnskyldning for det jeg har vært igjennom. Men føler fremdeles ikke at jeg har fått en unnskyldning fra blant annet skolen.

– Ansvarsfraskrivelse

Karasjok-ordføreren sier han ble veldig lei seg og fikk vondt i magen etter at han så Brennpunkt-dokumentaren. Han sier de er inneforstått med at det kan komme en anmeldelse av kommune.

– De har full rett til å gjøre det, og jeg tenker at hvis det hjelper så er det riktig. Da blir hele saken behandlet på nytt igjen, sier Svein Atle Somby.

Elin Magga i Foreldrenettverk mot mobbing mener det som framkom i Brennpunkt, viser at Arnar og Ann-Mary har en veldig sterk sak.

– Det var jo en klar ansvarsfraskrivelse fra kommunens side. I slike saker er det avgjørende at man har skriftlig dokumentasjon på at man har sagt i fra om dårlig læringsmiljø, krenkelser og mobbing. Man må også ha dokumentasjon på at man har hatt skade av mobbingen påført i skolen, sier hun.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK