Arnar Vuolab Jørgensen
Foto: Ulrik Enersen / NRK

Tryllekunstneren

Når Arnar tryller blir folk bare stående og måpe. Hvordan er det mulig å tvile på seg selv da?

Arnar Vuolab (21) og kompisen Vetle Berdo Pettersen (22) ligger i venstre fil på E18. De ler og smiler, mens det dunker EDM-rytmer ut fra høyttalerne. De er på vei til landets største kjøpesenter, Sørlandssenteret.

Men Arnar kjenner på en usikkerhet; hva om han ikke får det til, hva om folk ikke gidder å se på? En absurd tanke, mener Vetle, som vet at Arnar er den beste.

– Så ut som en mobber

Vetle Berdo Pettersen

Vetle Berdo Pettersen og Arnar har vært venner siden de gikk i samme klasse.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

Det er fire år siden de to møttes. Arnar var 17 år, og hadde nettopp begynt på Sam Eyde skole utenfor Arendal, uten å kjenne noen.

Da han kom inn gjennom klasseromsdøren første skoledag, hadde han usikkert speidet gjennom klasserommet, og kun funnet en eneste stol ledig, midt i rommet. Gutten som satt ved siden av så skummel ut, minnes Arnar:

– Jeg tenkte: han der må jeg holde meg unna. Jeg pleide å tenke at alle som ser sånn ut er mobbere. Alle som er høye og muskuløse. Jeg visste jo at ikke alle var det, men det var bare sånn jeg følte det.

Men dette viste seg raskt å ikke stemme. Vetle og Arnar fant hverandre, og ble etter hvert venner. Vetle hadde en historie ikke helt ulik Arnars. Begge hadde hatt det tøft på skolen, og vært mye ensomme i oppveksten.

Flyktet sørover

Ann Mary Vuolab

Ann-Mary Vuolab flyttet med sønnen Arnar for at han skulle komme unna mobbingen.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

Arnar hadde nettopp flyttet, eller snarere flyktet, sammen med sin mor Ann-Mary Vuolab fra den andre enden av landet, Karasjok i Finnmark, for å slippe plagingen på skolen.

Sommeren 2010 hadde de to vært på ferie sørpå, for å besøke familie. Da de skulle tilbake til Karasjok, sa Arnar kontant til sin mor:

– Mamma, jeg vil ikke opp dit igjen. Det er ikke mitt hjem. Jeg vil være her.

Dagen etter oppsøkte moren Asdal skole, for å høre om de hadde en plass ledig til en 14 åring. Det hadde de, og den lille familiens liv tok en brå vending. Fra en dag til en annen hadde de bestemt seg for å flytte for godt, 2000 kilometer unna hjemstedet.

Ann-Mary satte i gang med å selge huset i Karasjok, mens hun lette etter nytt hus i Arendal.

Arnar Vuolab Jørgensen

SE VIDEO: Arnar får se opptak av seg selv som barn.

Utenfor

Noen sier at det ikke nytter å flykte fra problemene. Nissen er med på lasset heter det. Arnar hadde med seg ballast på flyet sørover, fra sitt liv i Karasjok.

Arnar Vuolab Jørgensen

Arnar Vuolab Jørgensen klarte aldri å bli en del av gjengen på barneskolen.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

Han fikk fortsatt flashbacks fra episoder han hadde opplevd. Vanskelige følelser satt igjen i kroppen. Én episode han tror startet det hele, var da han var 10 år. Han var ny i Karasjok og skulle ut å henge med guttene fra skolen:

– De sa til meg: «Du må bevise for oss at du er en del av gjengen. Det du må gjøre, er at du enten er frekk med den gamle dama der, eller slår til henne». Det husker jeg tydelig. Og det er ikke noe jeg kunne ha gjort. Jeg ville aldri ha gjort det. For å overbevise hvem? Ville jeg ha sånne venner?

Arnar likte å skate, han gikk i skateklær og hadde lang lugg med pannebånd, mens guttene i Karasjok spilte fotball og gikk i joggebukse.

– De kalte meg homofil, noe jeg ikke var. De sa at jeg ikke hadde noen venner, og brukte det mot meg.

Farlig å være alene

Arnar vil ikke gå på skolen

Arnar hadde ofte så vondt i magen at han kastet opp, fordi han gruet seg til å gå på skolen.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

Når han kom ut på trappen i friminuttene og speidet utover skoleplassen, kjente han på frykten for å være alene. Han så alle barna der ute, som lekte og hadde det fint sammen. Men det var ingen han kunne gå bort til.

Den eneste var kusinen Victoria og venninnene hennes. De kunne han henge litt med. Hvis ikke risikerte han å være alene helt til det ringte inn.

Etter hvert ble det å være alene farlig. Han var et lett offer. Flere gutter dro han bak skolebygningen, der ingen lærere gikk, og banket han opp for moro skyld.

Han fryktet det samme kunne skje på skoletoalettene. Andre elever hadde opplevd å bli låst inne eller sparket der nede. I femte klasse sluttet Arnar å gå på do på skolen, og holdt seg helt til han kom hjem.

Arnar tryller fram penger

SE VIDEO: Arnar tryller fram penger på Sørlandssenteret.

Overgrepet som ble et vendepunkt

Arnar Vuolab Jørgensen

Arnar ble sparket og låst inne i klasserommet.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

5. mai 2009 skjedde noe som skulle bli et vendepunkt.

Arnar hadde sittet inne i klasserommet i friminuttet, for å slippe å være ute. Plutselig kommer noen gutter inn.

De tar matboksen hans, og hiver den rundt i rommet. De legger Arnar i bakken og sparker ham. Arnar forsøker å komme seg til døren, men guttene låser med nøkkel, og drar Arnar ned på gulvet igjen.

Når det ringer inn, slipper de taket, stikker av, og Arnar løper hjem til seg. Ingen lærere får vite om hendelsen. Arnar sier ingenting hjemme.

Ann-Mary hadde flere ganger forsøkt å få skolen til å få en slutt på trakasseringen og volden, uten hell. Da hun fikk se blåmerkene på ryggen til sønnen, var det nok:

– Jeg tok det opp med klasseforstander og rektor, men da fikk man jo høre at det var en engangstilfelle, og så hørte man ikke noe mer fra skolen.

Lokalavisa Ságat skrev om Arnars mobbehistorie

Lokalavisa Ságat skrev om Arnars mobbehistorie.

Foto: Skjermdump: Ságat
Ann Mary Vuolab

Ann-Mary Vuolab synes det er vondt å se hvor mye sønnen bærer på etter årene med mobbing.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

– Lærere later som de ikke ser

Ann-Mary valgte å gå åpent ut med saken, i håp om at Arnars historie skulle få bygden til å reagere. Hun gikk til Sagat, lokalavisen, som slo opp hendelsen på forsiden med fullt navn og bilde av Arnar og henne selv. Ann-Mary ante ikke hva hun hadde satt i gang.

Oppslaget ble det store samtaleemnet i bygden, og flere historier fulgte. Foreldre og barn som hadde opplevd det samme ved Karasjok skole stod frem. Omtalen i mediene vakte oppsikt utover Finnmarks grenser.

Reidar Hjermann

Daværende barneombud Reidar Hjermann snakket med mange elever som fortalte om vold og mobbing.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

Barneombudet Reidar Hjermann reiste nordover, for å snakke med Karasjok-barna. Han ville møte dem i klasserommene uten voksne til stede. De gav et dystert bilde av miljøet ved skolen.

Barneombudet innkalte deretter bygden til et folkemøte, for å fortelle om barnas opplevelser. Han talte til en fullsatt sal, med elever og foreldre, og rektor på første benk.

– Ungdommen og de voksne jeg har snakket med i dag har gitt meg et inntrykk av at Karasjok er i trøbbel. Skoleledelsen gjør ingenting, oppleves det fra elevene. Inspeksjonslærerne later som de ikke ser. Selv når det foregår vold midt i skolegården går de rett forbi. Elever som klager over at de blir krenket i skolen, forteller at læreren sier at dette får de tåle.

Folkemøte om mobbing i Karasjok

Barneombudet innkalte til folkemøte.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

– Jeg tenker at med dette folkemøte og den kursendringen som dere kommer til å få, så kan dere være et eksempel for mange små bygder i Norge, sa barneombudet til de frammøtte.

Et overraskende besøk

Dagen etter folkemøtet skjedde noe uvanlig hjemme hos Arnar og moren. Gjertrud Høgden, en bekjent av Ann-Mary, kom på besøk. Hun hadde med seg sine to sønner.

Gjertrud Høgden tok med barna sine på besøk til Arnar

Gjertrud Høgden tok med barna sine på besøk til Arnar og moren og fikk dem til å si unnskyld for å ha deltatt i mobbingen.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

De skulle be om unnskyldning for å ha deltatt i episoden på klasserommet der Arnar ble låst inne og sparket.

Gjertrud hadde fått vite om episoden på bygda, ikke av skolen. Hun tok umiddelbart affære, og tok guttene sine med for å gjøre opp for seg.

Da de kom inn i stuen hjemme hos Arnar, hadde han nærmest forskanset seg i stolen. Ingen hadde før bedt ham om unnskyldning for plagingen.

Geir Svestøl

Geir Svestøl lovte å beskytte Arnar på skolen.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

Geir Svestøl, den største av de to brødrene, lovte i tillegg å beskytte Arnar på skolen:

– Arnar, hvis noe skjer, eller noen plager deg, skal du si fra til meg, så skal jeg ta en prat med dem og få dem til å slutte.

– Rutinene har ikke vært på plass

Sommeren 2009 åpnet Fylkesmannen i Finnmark tilsyn med Karasjok skole. Deres konklusjon var entydig: Skolen hadde ikke jobbet godt nok med det psykososiale miljøet ved skolen.

Arnulf Soleng

Daværende rektor Arnulf Soleng innrømte at rutinene til skolen ikke hadde vært gode nok.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

Rektor Arnulf Soleng innrømte at rapporten viste at de ikke har fulgt regelverket:

– Vi har ikke gjort enkeltvedtak i alle tilfeller.

– Kjente du til regelverket her?
– Ja, det gjorde jeg.

– Hvorfor er ikke dette blitt bedret tidligere, når det har blitt påpekt før?
– Nei, det kan ikke jeg svare på.

– Du har vært rektor i hele perioden.
– Jada. Jeg har sagt at rutinene ikke har vært helt på plass.

– Hva tenker du om at du ikke vet om de mobbesakene som foregår på skolen her?
– Ja, dersom det er mobbesaker og vi ikke vet som ledere, da er det noe som ikke funker. Det må vi få på plass. Vi kan ikke la det gå uten at det tas på alvor.

Rektor bekreftet at de ikke fattet noe enkeltvedtak i Arnars tilfelle, men utover dette ønsket han ikke å kommentere saken.

Kjemper mot angsten

Vetle og Arnar på Sørlandssenteret

Vetle og Arnar reiser til Sørlandssenteret for å trylle for folk.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

7 år senere suser Arnar og Vetle av gårde på E18, til et stort kjøpesenter. Nå skal han snart gjøre det han kan best: nemlig å trylle.

Han vet at fingrene hans er blant de raskeste i landet. Det gir han en følelse av kontroll.

Men den nagende angsten ligger der. Den slipper aldri helt taket. Den som har kommet etter utallige opplevelser der han har mistet kontroll, og blitt herjet med.

Den er til tider så sterk at han holder seg inne i dagevis, orker ikke gå ut av huset annet enn hvis han blir kjørt i bil av noen han kjenner. Offentlig transport tør han nesten aldri å ta alene.

– Jeg bruker tryllingen og magien til å komme over angsten min. Jeg overbeviser meg selv om at jeg kan vise det her til folk. Jeg kan gjøre noe. Jeg kan være Arnar, magikeren.

Arnar tryller på Sørlandssenteret

SE VIDEO: Arnar kjemper mot angsten når han tryller på Sørlandssenteret.

Arnar finner et sted på kjøpesenteret der han tenker å stoppe folk og høre om de vil se på et triks. Han begynner speidingen etter de rette folkene. Men da melder angsten seg igjen.

– Ikke han, har ikke ring på fingeren, hun hadde en liten jente som er urolig, han hadde ikke tid.

Slik holder han på i over en time. Han blir urolig, men får til slutt mannet seg opp og spurt en ung mann om han vil se et triks. Arnar tryller ringen hans bort, men finner den igjen i en brusboks. Trikset går bra, men etterpå spør han Vetle:

– Gikk det bra?
– Ja, Arnar, det gikk jo kjempefint. Det satt som en kule.
– Puh!

– Jeg gjorde det for å bli med i gjengen

Knut og Arnar spiller dataspill

Knut og Arnar spilte dataspill sammen etter at Knut hadde kommet hjem til Arnar og bedt om unnskyldning.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

Våren 2017 dro Arnar tilbake til Karasjok for å besøke Knut og Geir Svestøl, de to brødrene som hadde bedt om unnskyldning for matboks-episoden.

Etter episoden den gang hadde storebror Geir holdt sitt løfte, og kommet Arnar til unnsetning på skolen.

Knut hadde blitt med hjem til Arnar og spilt TV-spill etter skolen.

Knut Svestøl

Knut Svestøl ble også plaget på skolen.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

Knut Svestøl (22) hadde vært svært stille og flau den gang de ba om unnskyldning, men i dag kunne han forklare hvorfor han hadde blitt med på plagingen.

– Jeg tenkte at hvis jeg gjør det, så vil jeg passe inn i gruppa. Da var det greit å gjøre det, selv om man har kjent hvordan det er selv.

– Da lar de deg være med, spør Arnar.
– Ja. Det var det man kanskje trodde. Jeg gjorde det for å bli med i gjengen. Men det virket jo ikke slik.

Barn ser på Arnar trylle

SE VIDEO: Arnar tryller i barneselskap.