Hopp til innhold

June tar et oppgjør på Snapchat

Folk snakket om henne, denne rusmisbrukeren som var gravid. Nå velger hun å ta et oppgjør med ryktene, med åpenhet.

June (28)

FØLTE HUN VAR FOLKEDØMT: – Man blir dømt ut ifra familie og alt man gjør, sier June som er oppvokst i en liten bygd.

Foto: June Bjørnback / NRK

Loga sámegillii

June (28) er fra Karasjok, en liten bygd i Finnmark. Hun har vært rusavhengig og slitt med dårlig helse i mange år.

Når June da blir gravid får folk mye å snakke om, føler hun.

I småe samfunn snakkes det litt om alle, opplever hun. – Man blir liksom dømt uansett hva man gjør. Det kan være bare det at du er fra en «feil» familie, sier June.

En rusmisbruker blir gravid

Det snakkes om denne rusmisbrukeren som er gravid. Ingen hilser på henne i butikken.

De vet ikke at June slutter å ruse seg den dagen hun finner ut at hun er gravid.

Endelig kommer hun seg bort fra rusen som har styrt livet hennes i sju år.

June (28)
Foto: June Bjørnback / NRK

Hun lærer seg å overse ryktene. Nå gleder hun seg bare til å bli mamma.

Hun leser seg opp på mammalivet, og følger diverse mammagrupper på sosiale medier. Der skrives det om den store nyforelskelsen som venter når barnet blir født.

I takt med magen vokser forventningene til mammalivet. Det skal bli så koselig.

Deprimert og utslitt

Når barnet blir født opplever June at mammalivet ikke blir som forventet. Hun er både sliten, trist og mangler de gode følelsene som nybakt mor.

June med sin datter

NYBAKT MAMMA: Hun trekker på smilebåndet selv om hverdagen ikke er lett.

Foto: Privat

På snapchat finner hun tilfeldigvis gruppen «God Nok Mamma». I gruppa deler mammaer sine historier om fødselsdepresjon og andre utfordringer.

Etter å ha hørt historiene innser June at hun lider av fødselsdepresjon. Gruppa oppfordrer June til å søke hjelp hos lege og psykolog. Det gjør hun.

Terapi hjelper June, men det tar lang tid før mammalivet blir som hun hadde sett for seg.

June er også en «God Nok Mamma»

Etterhvert som fødselsdepresjonen går over, bestemmer June seg også for å være åpen om sin historie på sosiale medier.

Nå er hun en fast snapper på «God Nok Mamma».

June snapper på "God Nok Mamma"

«GOD NOK MAMMA»: June deler hverdagen sin på Snapchat.

Det var nemlig åpenhet om fødselsdepresjon som reddet henne ut av depresjonen.

Hun føler også at det å være åpen om sitt eget liv på Snapchat har satt en demper for bygdefolket og ryktene.

– Jeg forteller om alt, for ellers kan jo folk si hva dem vil.

June

Når man selv er åpen og forteller om de utfordringene og problemene man har og har hatt i livet, så gir man ikke folk noen stor mulighet til å skape rykter selv, sier den unge kvinnen.

– Nå hilser folk på meg i butikken. Det er veldig hyggelig, sier June.

Felles forumer kan være viktige

Psykolog Anne Lene Turi Dimpas forteller at det kan være veldig fint for noen å være med i slike forumer som en snapchat-gruppe. Der opplever mange å bli møtt med både forståelse og følelsen av å ikke være alene om de vanskelige følelsene.

Anne Lene Turi Dimpas

POSITIV: Psykolog Anne Lene Turi Dimpas er positiv til felles forumer, men ber folk tenke seg litt om før dem deler sensitive opplysninger om seg selv.

Foto: Tanja Nordbye / NRK

Turi Dimpas sier likevel at man bør tenke seg om før man deler sensitive opplysninger om seg selv i slike grupper. Noen kan komme til å angre for at de delte informasjon i en sårbar tid. Kanskje kan man delta uten å avsløre sin egen identitet, foreslår hun.

– Ikke farlig å være sårbar

June har tenkt mye. Hun har også tenkt på hvordan det vil være for datteren, når hun blir gammel nok til å skjønne at moren har vært så åpen på sosiale medier.

– Jeg håper at hun en dag skjønner at det ikke er farlig å snakke om vanskelige ting, og at hun forstår at det ikke er farlig å være litt sårbar, sier June.

MOITTII IEAŽAS: June ii dovdan iežas buorre eadnin.

ØNSKER ÅPENHET: June vil at man skal kunne snakke om alt, også det som er vanskelig.

Foto: Privat

Når datteren er gammel nok skal også hun få vite om mammas fortid og livets opp- og nedturer, fastslår June.

June vil hjelpe andre

28-åringen syns det er viktig at noen viser at det går an å bli en god nok mamma, selv om man har slitt med både rus og helsen.

Det var snapchat-gruppen som fikk henne til å be om hjelp. Nå håper hun at hennes åpenhet kan hjelpe andre igjen.

June (28)

BE OM HJELP: June håper at andre også tør å be om hjelp.

Foto: June Bjørnback / NRK

– Hvis man ikke snakker om det vanskelige i livet, så tier man det i hjel. Og det er akkurat det som skjer, at man tier det helt til man ikke klarer mer, sier June tankefullt.

Trenger du noen å snakke med?

Helse Norge har samlet alle hjelpetjenester som du kan kontakte hvis du trenger noen å snakke med. Oversikten finner du her.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK