– Kysten har overtatt sjøsamisk stafettpinne

Det mener førsteamanuensis Susann Funderud Skogvang ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø.

Hun var selv medlem i Kystfiskeutvalget (også kalt Smith-utvalget), men er skuffet over den behandlingen innstillingen fikk av Stortinget i juni 2012. De viktigste forslagene ble ikke fulgt opp. .

Med kystaksjonen som staret i Mehamn for en måned siden, øyner hun et nytt håp. Dette gir staten en ny sjanse til å rette opp en del av skadevirkningene som følge av feilslått fiskeripolitikk som har rammet særlig hardt i de sjøsamiske områdene, mener Funderud Skogvang.

• Les også: Støvet tørkes av Smith-rapporten

– Norsk fiskerilovgivningens overordnede prinsipp og målsetting er blant annet å ivareta kystbefolkningens levevilkår og samisk kultur. Det er disse prinsippene som Kystfiskeutvalget vurderte og som Kystaksjonen nå påberoper seg, forklarer Skogvang.

– Ordet «samisk" skremte

Men det var nettopp ordet «samisk» i Kystfiskeutvalgets innstilling som skremte kystbefolkningen til å ta utvalgets innstilling seriøst.

– Mange oppfattet vår innstilling som en samisk rettighetskamp, mens den i realiteten skulle gjelde for alle folkegrupper. Piggene spratt ut selv om mange ikke engang giddet å sette seg inn i hva utredningen egentlig dreide seg om, mener Funderud Skogvang.

Kystutvalget fastslo at folk bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark skal ha en lovfestet rett til fiske i havet utenfor Finnmark på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Denne retten skulle gjelde alle, uansett etnisitet, mente utvalget.

• Les også: – Ikke innenfor folkeretten

Men Stortinget nektet å anerkjenne de historiske rettighetene, og resultatet ble etter manges mening heller ynkelig i forhold til forslagene fra Kystfiskeutvalget innstilling.

– Sjansen som glapp

Funderud Skogvang mener at norske myndigheter hadde fått en unik mulighet til å rette på feilgrepene som sjøsamene og kystbefolkningen var blitt utsatt for gjennom tidene.

– Hadde Stortinget fulgt opp Kystfiskeutvalgets forslag om at kvoter skal være geografiske og ikke pivate, ville det ha blitt vanskeligere for trålerflåten å overta fiskekvotene og gjøre med fisken slik de vil det på bekostning av lokalbefolkningen, forklarer Funderud Skogvang.

Hun mener at fiske er selve grunnlaget for bosettingen i denne delen av landet.

– Fornuften tilsier at nærheten til ressurser bør skape en rett. Men dette er avvist av Stortinget, og nærhetsprinsippet synes derfor ikke å ha en rettslig forankring i denne sammenheng. Opprøret som nå er skapt langs kysten i Nord-Norge, tyder på at dette strider mot folks rettsoppfatning.

Bedre sent enn aldri

Susann Funderud Skogvang mener at det nå kan være grunn til å ta i bruk det gamle ordtaket «bedre sent enn aldri».

– At Sametinget nå har gitt full støtte til kystopprøret, kan bidra til forsoning og en bedre forståelse for hvorfor dette egentlig er en felles kamp.

I går gjennomførte kirker i 12 kystkommuner i Finnmark en forbønn for Kystaksjonen. Susann Funderud Skogvang mener at alle gode krefter er positive elementer i denne saken.

–Men burde ikke Kirken ha gått i forbønn også da dere la frem Kystfiskeutvalgets innstilling?

– Ting tar ofte tid. Nå har det gått seks år, og det er kanskje den tida man trengte for å forene seg mot et felles mål om at det fortsatt skal være grunnlag for bosetting langs kysten av Finnmark. Men bosettingsgrunnlaget vil forvitres dersom fisken føres ut av landsdelen, forklarer Funderud Skogvang.

– Evigvarende kvoter beriker noen få

En anerkjennelse av fjord- og kystbefolkningens historiske rettigheter vil bidra til at kommende generasjoner sikres en trygg fremtid. Men også folkerettens regler og internasjonale regler om urfolksrettigheter bør gjelde for fiskeriene.

Skogvang mener at det nå er behov for å tenke nytt i fiskerisammenheng dersom folk langs kysten skal kunne brødfø seg av den ressursen som ligger rett utenfor kaikanten.

– Forslaget om evigvarende kvoter til noen få, er kortsiktig tenking og vil berike kun noen få personer. Fisk bør bli like mye en felles og nasjonal ressurs som for eksempel olje og gass er, mener førsteamanuensis Susann FUnderud Skogvang ved Universitetet i Tromsø.

• Les også: Fiskarlaget vil ha langsiktige kvoter
• Les også: Lover kamp mot evigvarende fiskekvoter
• Les også: Får ikke evigvarende fiskekvoter

I tillegg til å sitte som medlem i Kystfiskeutvalget, har hun også har skrevet en rekke vitenskapelige artikler og bokkapitler om fiskeriene i nord. I 2012 ga hun ut boka «Retten til fiske i fjorder og kystnære vann».

Får professor-støtte

Også professor Kirsti Strøm Bull ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, mener at Kystaksjonen har overtatt stafettpinnen fra Kystfiskeutvalget.

– Det er helt klart en sammenheng her, og jeg er helt enig med Susann Funderud Skogvang i at politikere nå må se sin besøkelsestid. Det er jo fiskeressursene som er selve livsgrunnlaget for fjord- og kystbefolkningen i denne delen av landsdelen, svarer professoren.

Hun var selv sakkyndig i Kystfiskeutvalget, og ga i et eget kapittel en bred historisk fremstilling av fisket utenfor Finnmark. Her går det frem at det ikke er bare fylkets egne fiskere som har fisket utenfor Finnmark. Gjennom århundrer har fremmedfiskerne – «nordfarerne» - kommet fra sør for Finnmark, og vært aktive i kystfisket utenfor fjordene i Finnmark.

– Imidlertid har det bare i begrenset grad vært konflikt mellom fiskerne fra Finnmark og nordfarerne, så lenge nordfarerne har benyttet de samme typer redskaper og tilpasset seg den lokale praksis. Fremmefiskerne dro i liten grad innover fjordene. Deres fiske var kystfiske, forklarer Strøm Bull.

Konfliktene oppsto først etter at de begynte å ta i bruk trålere og andre aktive fiskeredskaper.

– Har overtatt en god stafettpinne

Hun har full forståelse for at Kystaksjonen nå roper varsko og protesterer mot at trålerflåten nå er i ferd med å overta fiskekvotene i nord.

– Jeg legger med stor interesse merke til at Kystaksjonen har fått en stadig større oppslutning om sin kamp. Det er et positivt tegn som jeg håper på at også sentrale politikere vil ta til etterretning, svarer Strøm Bull.

Leder av Kystaksjonen, Trond Einar Olaussen, er enig i at de på mange måter har overtatt stafettpinnen fra Kystfiskeutvalget.

– Vi fokuserer veldig mye på de samme tingene. Kystfiskeutvalget dokumenterer historiske rettigheter til befolkningen i Finnmark. Også vi fokuserer på de historiske rettighetene, svarer Olaussen.

Han mener at de historiske rettighetene blir bekreftet gjennom Havrettstraktaten:

– Denne har et bærende prinsipp om at nærhet gir rett.

– Misforståelser ødela en god sak

–Dere har fått stor oppmerksomhet. Det samme fikk ikke Kystfiskeutvalget. Hva tror du er årsaken til denne forskjellen?

– Man skal være forsiktig med å svare kategorisk på dette. Utvalgets rapport handlet i realiteten om kyst- og fjordbefolkningens rett. Men debatten i etterkant ble en misforståelse, og dreide seg om hvorvidt samer skal ha særskilte rettigheter eller ikke.

Trond Einar Olaussen mener at oppslutningen om Kystaksjonen viser at folk nå har en helt annen forståelse.

– Vi er jo egentlig alle sammen i samme båt. Og i dag er vi i tillegg satt inn i en posisjon der vi må si ja eller nei til Kjell Inge Røkke sin fiskeripolitikk. Dette som følge av at myndighetene ikke har en egen fiskeripolitikk. Det gjør saken enda verre, svarer Olaussen.