Støvet tørkes av Smith-rapporten

«Departementet kan ikkje sjå at det eksisterer nokon eksklusiv rett til fiske for dei som bur langs fjordane, korkje i Finnmark eller i andre fjordar langs kysten.»

Det var regjeringens og Fiskeridepartementets svar til kystfiskeutvalgets innstilling.

Kystfiskeutvalget som skrev den nesten 600 sider lange utredningen ble ledet av tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith. Utvalget var av regjeringen satt til å gjøre rede for om sjøsamer og kystbefolkningen ellers hadde en historisk rett til fiskeressursene i fjordene.

Konklusjonen til Smith-utvalget var et lovforslag der Finnmarks fjordbefolkning ble gitt retten til ressursene i fjordene og kysten ut til fire nautiske mil fra grunnlinjen.

• Les: Avviste historisk rett til kystfiske
• Les også: – Ikke innenfor folkeretten

Etterlyser lov som sikrer levering av fisk på land

Et opprør har begynt langs kysten. De havgående trålerne opprettholder ikke leveringsplikten. Fiskebrukene på Finnmarkskysten har blitt lagt ned en etter en. Et fåtall gjenstår.

Leder i Norges Kystfiskarlag Arne Pedersen tok til ordet under protestfolkemøtet i Vardø – han mener det ved hjelp av lover og forskrifter gis rammevilkår for å sikre at fisketrålerne må levere fisken nær der den fiskes opp.
Mange av dem som tok til ordet mente at det allerede finnes et slikt lov forslag som kan anvendes – nemlig Smith-rapporten.

Smith-rapporten er et verktøy som kan anvendes for å få en slik lov på plass mener Pedersen.

– Smith-utvalget har laget en utredning som konkluderer med at kyst- og fjordbefolkningen har en forrang og rett til fisken utenfor kysten vår, spørsmålet er bare om forvaltningen er villig til å innrette seg sånn at det blir en realitet, sier Pedersen til NRK.

Han tror at dersom aksjonen som nå sprer seg langs den nordnorske kysten får den nødvendige støtten fra Fiskarlaget og Landsorganisasjonen i Norge (LO) så vil den kunne føre fram.

• Les også: – Dette er det nødt til å bli problemer av

Vil ikke blande kortene

Under et folkemøte i Vardø tok Sametingsrepresentant Beaska Niillas,(NSR)ordet.

Han sa at han frykter ordet urbefolkning kan ha gjort mange skeptiske til Smith-utvalgets utredning, før NSR-politikeren la vekt på at denne utredningen dreier seg om en felles rett til fisken for hele kystbefolkningen i Finnmark.

Til NRK sier Beaska Nillas at folkeaksjonen nå ikke dreier seg om fjordfiskeretten, men om at de havgående fisketrålerne må gjøre sin plikt og levere fisken i Finnmark, fylket som de fisker utenfor.

Likevel tror han den kan brukes til grunn i diskusjonen.

– Man skal ikke blande rettighetsspørsmålet for mye inn i denne saken, men det er viktig å nevne Smith-utvalgets innstilling, for den er et grunnlag i denne saken, sier Beaska Niillas.

Noen av de andre oppmøtte som tok til orde på møtet mente at Smith-rapporten ikke skulle brukes i sammenheng med kystopprøret som har startet, siden utvalgets innstilling dreier seg om fjordfiskebåter og ikke havgående industritrålere.

Utvalget førte til fjordfiskenemnd

Til tross for at regjeringen ikke gikk med på at fjord- og kystbefolkningen hadde en historisk rett til fiskeressursene, så ble det resultater av Smith-utvalgets utredning. Det ble satt av egne kvoter til kystfiskerne, og en egen Fjordfiskenemnd er nylig utnevnt.

• Les: Fjordfiskenemnda er på plass

Fjordfiskenemnda skal styrke forvaltninga av fjordfiskeriene med særlig vekt på samisk bruk. Nemnda ble foreslått opprettet som følge av behandlingen av Kystfiskeutvalgets innstilling.

Opprøret mot norsk fiskeripolitikk kan være med på å føre til at kystfiskeutvalgets innstilling blir tørket støv av.