Hopp til innhold

Kan ha «knekt» språkkoden – sørsamiske publiseringer økt med 90 prosent

Flere bøker blir oversatt til sørsamisk. Det tenner håpet om å redde det alvorlig truede språket.

Puslespill av sørsamiske bøker.

BOKSKRED: På sju år har antall bøker på sørsamisk økt med nesten 90 prosent. Det er en god miks med bøker, alt fra tegneserier til skjønnlitteratur.

Foto: Biret Ravdna Eira / NRK sapmi

2/11: I en tidligere versjon av denne saken sto det at bøker fra suksesserien «Game of Thrones» kan redde det sørsamiske språket. Dette er ikke riktig. Boken som har blitt oversatt til sørsamisk er skrevet av «Game of Thrones»-forfatteren George R. R. Martin, men er ikke en del av samme bokserie.

– Det er jo mye artigere å lese bøker på sitt eget morsmål. Da jeg var liten fantes det ikke mange bøker på sørsamisk. Jeg var nødt til å lese bøker på norsk.

Det sier 16 år gamle Hilma Dunfjeld Mølnvik som alltid har vært glad i å lese bøker, men bøker på hennes morsmål har vært begrenset.

Hilma Dunfjeld Mølnvik

GLAD: Hilma Dunfjeld Mølnvik (16) gleder seg over at det kommer flere bøker på morsmålet sitt.

Foto: Ina-Theres Sparrok

Men det er det endring på nå. Et skred av bøker og magasiner, oversatt til sørsamisk, har nå kommet.

Siden 2013 har antall sørsamiske publiseringer økt med 90 prosent. Det viser tall fra Sametingets bibliotek som NRK har fått tilgang til.

Den sørsamiske suksessen er mye takket være et samarbeid mellom Trøndelag fylkesbibliotek og de samiske språksentrene Gïelem Nastedh og Gïeleaernie. Samarbeidet startet i 2013.

Bokskredet gleder den leseivrige 16-åringen som tror det kan ha stor betydning for den kommende generasjonen.

– Nå får samiske barn mulighet til å lese bøker tidligere, før de begynner på skolen. Da kan de blir bedre på språket, som da vil si at det blir lettere når de begynner på skolen, sier Mølnvik.

Bilde av sørsamiske tegneserier

ÅRETS BØKER: Disse er tre av 13 bøker som har blir publisert i 2020.

Foto: Biret Ravdna Eira / NRK Sapmi

Kan ha «knekt» språkkoden

Sørsamisk er blant de språkene i verden som klassifiseres som alvorlig truet, viser Unescos liste over truede språk. Man anslår at det er under 1000 mennesker som behersker språket.

Frem til nå er det blitt publisert over 100 bøker og tekster til sørsamisk.

Bøkene oversettes til lesehester som har enhver smak. Man finner alt fra kjente Disney-filmer som Frost, klassikere som Donald Duck og boka til suksessforfatteren bak «Game of Thrones», på det truede språket.

– Bøkene blir veldig godt tatt imot, vi får gode tilbakemeldinger. Arbeidet med å oversette eksisterende bøker resulterer også at vi får produsert mange flere bøker.

Det sier Hanne-Lena Wilks, daglig leder ved det sørsamiske språksenteret Gïelem Nastedh. Hun tror oversetting av bøkene kan være viktig for å redde språket.

Hanne-Lena Wilks viser bøker fra språkuka 2020.

Hanne-Lena Wilks, daglig leder ved Gïelem Nastedh. Viste stolt frem de fire nye sørsamiske bøkene som ble presentert denne uka.

Foto: Biret Ravdna Eira / NRK Sápmi

– Det er et viktig bidrag til arbeidet med å ta tilbake språket. Man har behov for mange ulike tekster i forskjellige temaer for å utvikle ordforrådet. Også tror jeg det gir en viss status også at vi har bøker på vårt eget språk, forklarer hun.

I forbindelse med den nasjonale samiske språkuken «Giellaváhkku», publiserte Gielem nastedh fire nye bøker. Språkuken arrangeres for å synliggjøre samisk språk og kultur.

Sámi giellavahkku 2020

HELE LANDET: Kartgrafikken viser antall og lokalisering av aktiviteter under den samiske språkuken, Giellaváhkku.

Foto: Skjermdump / giellavahkku.no

Kjemper for synliggjøring av språket

Hilma er også en engasjert språkforkjemper. Hun er en av ni ungdommer som er med i Gïeleviehkie. Språkprosjektet der de blant annet via underholdende innlegg på Instagram synliggjør sørsamisk.

Sev om hun er glad for oppblomstringen av sørsamiske bøker har hun et ønske til oversetterne.

– Jeg har lest alle ungdomsbøkene som er på sørsamisk, men det er ikke så mange av de enda. Det er veldig artig å lese på mitt eget språk, så jeg håper at det kommer flere ungdomsbøker etter hvert.

Bilde av sørsamiske tegneserier

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK