Hopp til innhold

La ned grunnstein etter 34 år lang kamp

SNÅSA (NRK): Saemien Sijte-museets gjenstander har vært bortgjemt i en mørk kjeller på grunn av mugg i bygget. Nå kan de ansatte endelig ta skattene frem i lyset i nytt museum.

Poserer med grunnsteinen.

ENDELIG: Etter 34 år er byggingen av det nye museet endelig realisert. Fra venstre: byggherredirektør Marius Tunstad, museumsdirektør Birgitta Fossum, sametingspresident Aili Keskitalo og kultur- og likestillingsminister Abid Raja.

Foto: Ailin Maria Danielsen / NRK

– Det føles veldig godt, det er nesten sånn at man ikke tror det. Det er vanskelig å beskrive egentlig. Det er så mye vi får muligheten til å gjøre med det nye museet.

Det sier Birgitta Fossum. Hun er museumsdirektør for det sørsamiske museet i Snåsa.

Det nye bygget er rett rundt hjørnet hvis man legger de 34 årene til grunn. Det er forventet at det nye museet blir ferdigstilt i løpet av desember 2021.

Men kampen begynte allerede på begynnelsen av 80-tallet. Da ønsket Saemien Sijte seg et nytt, verdig bygg.

Det sørsamiske museet og kultursenteret har et ansvar for å bevare den sørsamiske kulturen og språket.

Nå tror Fossum at den sørsamiske historien nærmest kan omskrives takket være det nye museet.

– Vi kan endelig få dokumentert og skrevet om den sørsamiske historien, dette har en betydning for mange. De føler en stolthet, man kan styrke den sørsamiske identitet, sier Fossum til NRK under grunnsteinsnedleggingen.

Birgitta Fossum under grunnsteinnedleggelse ved nye Saemien Sijte

RØRT: Det var en rørt museumsdirektør Birgitta Fossum, som takket alle som har jobbet for et nytt museum i over tre tiår.

Foto: Biret Ravdna Eira / NRK

Mugg har ødelagt for viktig samisk utstilling

Tirsdag ble grunnsteinen for det nye kapittelet for museet lagt av kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V).

– Dette vil være noe av de største tingene jeg kan gjøre som kulturminister, sa Raja før han fikk hjelp til å legge ned grunnsteinen.

Kultur og likestillingsminister Abid Raja.

GLISTE BREDT: Abid Raja måtte få en hjelpende hånd for å legge grunnsteinen. Etter litt om og men fikk kultur- og likestillingsministeren lagt siste finish.

Foto: Ailin Maria Danielsen / NRK

Veien til denne grunnsteinsnedleggingen har vært lang og kronglete.

Museet har vært rammet av blant annet mugg, lekkasjer og dårlig inneklima. Dette har ført til at en del av museets gjenstander ligger i en NATO-bunker, langt unna museet.

Saemien Sijtes kunsthistoriske utstillingen ble lagt ned for 14 år siden. Dermed har det gitt begrensninger for hva museet kan tilby av utstillinger og tjenester.

Birgitta Fossum og Anna Liisa Jåma

BUNKERS: Flere meter under jordens overflate ligger de sørsamiske utstillingsobjektene ved denne NATO-bunkeren. Slik blir objektene beskyttet mot mugg og fukt i det gamle bygget.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Når de nye dørene åpnes for omverden, åpnes det også for flere muligheter for museet.

– Vi kan endelig få tilbake våre kulturskatter fra Oslo som vi har fått tilbakeført gjennom Bååstede, sier museumsdirektør Fossum og fortsetter:

– Jeg tror det kommer å ha mye å si for stolthet og bygging av identitet, ikke minst for kommende generasjoner.

Illustrasjon av inngang av Saemien sijte museum 2020.

I NY DRAKT: Slik blir inngangen til nye Saemien Sijte å se ut.

Illustrasjon: fūr arkitekter

– Gir oss muligheten til å forstå mer om historien vår

Det var gjennom statsbudsjettet for 2018 at museet kunne juble. Det var nemlig da det ble klart at regjeringen ville prioritere å føre opp det nye museet. Over 115 millioner ble lagt til side for at museet skulle bli en realitet.

Nå tror unge sørsamer at dette kommer til å bli en stor hjelper for å vise frem deres kultur.

– Det nye bygget gir oss muligheten til å forstå mer om historien vår.

Det sier Maria Gunilla Påve Wilks som er født og oppvokst i Snåsa. Hun tror at det nye Saemien Sijte-bygget kommer til å ha mye å si for identitet og kulturforståelsen for de unge.

– Det er utrolig viktig at det samiske blir mer synliggjort i området. Det tror jeg vil resultere i at det samiske blir mer normalisert i samfunnet, og det gjør noe med identiteten vår også, sier Wilks.

– Den sørsamiske kulturen fortjener virkelig et museum som har det utstillingsvinduet som gir et verdig bilde av kulturen, sier Fossum.

  • Se hva museumsdirektøren sa etter seremonien:
Birgitta Fossum under grunnsteinnedleggelse ved nye Saemien Sijte

Siste nytt fra NRKs nyhetsredaksjon med verdensværet.

Korte nyheter

  • Bođii 65:in turn EM:as

    Les på norsk.

    Peder Funderud Skogvang bođii 65:in dán jagi turn Eurohpá-meašttirgilvvuin Riminis Itálias.

    Dan čállet Norges Gymnastikk- og Turnforbund iežaset neahttasiidduin.

    Pederis ledje moadde boasttuvuođa, mat dagahedje ahte ii šaddan dat buoremus gilvu dán vuoro, čállá searvi. Almmáiolbmuid junior ja senior gilvvut leat miessemánu 24. beaivvi rájes gitta 28. beaivái.

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.