Hopp til innhold

Nejla (29) får endelig lese Donald Duck på morsmålet sitt

Nå kan man lese om den verdensberømte figuren på flere språk. – Jeg blir veldig glad, sier Donald-fan.

Bildemontasje av mann i kofte og Donald Duck-forside på sørsamisk.

GLEDER SEG: Dunfjeld ser frem til å kunne lese Donald Duck på hjertespråket sitt.

Foto: AILIN MARIA DANIELSEN / NRK , Egmont Publishing

Nejla Dunfjeld har fra barndommen av lest Donald-bladene. Han abonnerer fremdeles på bladet slik at han hver uke får det nyeste eksemplaret levert i posten.

– Jeg har hele tiden hatt med en Donald Duck uansett sammenheng. På biltur, til fjells eller når man kjeder seg, sier sørsamen fra Snåsa.

Nejla Dunfjeld

ØNSKER MER: Dunfjeld håper at det kommer flere Donald-blad på samisk

Foto: Privat

Som liten fantes det ikke mange bøker og tekster på sørsamisk som var lettleste. Dette var vanskelig for han som har vokst opp med lese- og skrivevansker.

Nå kommer endelig bladene også på sør-, lule- og nordsamisk.

Man setter veldig pris på å endelig kunne lese favorittbladet sitt på morsmålet sitt, forteller han.

Slik ser de ulike versjonene ut på de samiske språkene:

Vuolli Vuojatjis Vegajnis

Her er den lulesamiske versjonen.

Vulle Vuojas

Dette er den nordsamiske versjonen.

Tjalle Tjååtsele

Dette er den sørsamiske versjonen.

Samisk Donald Duck gjør språket rikere

Oversettingen er ett samarbeid mellom Trøndelag Fylkesbibliotek og forlaget Egmont.

– Jeg er stolt og glad for å få være med på dette prosjektet. Jeg håper vi kan lage flere bøker som samiske barn gleder seg til å lese, sier Morten Olsen Haugen som jobber for Trøndelag fylkesbibliotek.

Morten Olsen Haugen

GLAD: Olsen er glad for at tekstene gjør det lettere å bruke samisk ved flere anledninger

Foto: Aftenposten / Aftenposten

Les også: Aldri før har det vært så mange samer på TV

Trøndelag Fylkesbibliotek har sammen med Gïelem Nastedh ført til over 100 ulike utgaver av bøker, lydbøker, og tekster på de samiske språkene. Denne gangen var det endene sin tur.

I 2018 ble det gitt ut 17 bøker på samiske språk. Åtte på sørsamisk, sju på nordsamisk og to på lulesamisk, viser tall fra statistikken (ekstern lenke).

– Donald Duck er en av verdens mest kjente figurer. Det han også dukker opp på flere av våre hjertespråk er jo med på å gjøre språket rikere og bredere.

Egmont og Trøndelag fylkesbibliotek har tidligere samarbeidet om de samiske Frozen bøkene, som ble utgitt for ett år siden.

Viktig for barna

Språkforsker Hanna Maret Outakoski mener at det å få muligheten til å utvikle morsmålet sitt er kjempeviktig.

Hanna Maret Outakoski

POSITIV: Outakoski synes det er bra det kommer mer varierende litteratur på samisk.

Foto: Privat

– Det er ekstra viktig når det kommer til minoritet- og urfolksspråk at man får muligheten til å lese på sitt eget språk. Det øker ikke bare ordforrådet, men gir oss en mulighet til å se på verden på en ny måte, sier Outakoski.

Det er viktig å lese faginnhold for å få ny faglig kunnskap, men det rekker ikke å bare lese skoleinnholdet på samisk, sier hun.

Man trenger også å lese annen type litteratur, forteller hun.

– Når et barn velger å lese er det oftest fordi de har lyst til det. Da synes barnet det er spennende og interessant. Da er det viktig at barnet har mulighet til å lese alle typer litteratur på morsmålet sitt, sier Outakoski.

Fra og med den 11. september kan vi følge endene som reiser til Alta på jakt etter nordlyset. De tre samiske heftene kan du kjøpe hos utgiver Egmont, samt Arran, Saemien sijte og kanskje noen få steder i Finnmark.

Se hvordan det gikk når den samiske Vulle Vuojaš besøkte radioprogrammet Ihán.

Vulle Vuojažis lea riegádanbeaivi! Dan oktavuođas guossui son Ihána!

HUMOR: Se hvordan det gikk når den samiske Vulle Vuojaš besøkte radioprogrammet Ihán.

Korte nyheter

  • Háliidit bissehit rádjárasttildeami

    Suopma lea bisseheamen Ruošša beale turisttaid boahtima Supmii. Ulbmilin lea easttit Suoma bokte johtima eará Schengen-riikkaide. Supmii beassá dan maŋŋá dušše fuolkevuođa, studerema ja humanitaralaš sivaid dihte. Áššis mearriduvvo loahpalaččat lagaš beivviin.

    Mearrádusa ákkastallet dainna ahte Suomas lea šaddamin čađajohtinriika Ruošša olbmuide ja dát dilli lea várálaš Suoma beaggimii riikkaidgaskasaš politihkas. Máŋggat riikkat leat juo gidden rájáid.
    Mannan vahkuloahpa áigge buot Suoma ja Ruošša rádjerasttildanbáikkiin ledje oktiibuot váili 17 000 johtti.

    Finland Russia
    Foto: Lauri Heino / AP
  • Sámi filmmat leat ožžon fuomášumi

    Nuortalaš filbmadahkki Katja Gauriloff ođđa filbmaprošeakta «Je'vida» lea vuoitán buoremus fikšuvdnafilbmaprošeavtta bálkkašumi Finnish Film Affair -dáhpáhusas Rakkautta- ja anarkiaa -festivála oktavuođas. Bálkkašumi sturrodat lea 3000 euro.

    Sunna Nousuniemi dokumeantafilbma «Boso mu ruovttoluotta» gis oaččui Moving People and Images -bálkkašumi Rakkautta- ja anarkiaa -festiválas. Bálkkašumi sturrodat lea 1000 euro.

    Boso mu ruovttoluotta, Sunna Nousuniemi
    Foto: Sunna Nousuniemi
  • Guovttis váldon gitta ja áššáiduhtton Oslo-báhčimiid oktavuođas

    Guokte albmá 30 ja 40 jagiin leaba ikte váldon gitta ja áššáiduhtton go navdet sudno oassálastán Oslo-báhčimiin geassemánu 25. beaivve, gos guokte olbmo goddo ja 21:s roasmmohuvve.

    Formálalaččat leaba soai áššáiduhtton searvamis terrordaguide.

    Nu čállá Oslo politiijaguovlu preassadieđáhusas.

    Albmás 40 jagiin lea somálalaš riikkavulošvuohta, ja albmás 30 jagiin lea ges norgga riikkavulošvuohta.