Hopp til innhold

Nejla (29) får endelig lese Donald Duck på morsmålet sitt

Nå kan man lese om den verdensberømte figuren på flere språk. – Jeg blir veldig glad, sier Donald-fan.

Bildemontasje av mann i kofte og Donald Duck-forside på sørsamisk.

GLEDER SEG: Dunfjeld ser frem til å kunne lese Donald Duck på hjertespråket sitt.

Foto: AILIN MARIA DANIELSEN / NRK , Egmont Publishing

Nejla Dunfjeld har fra barndommen av lest Donald-bladene. Han abonnerer fremdeles på bladet slik at han hver uke får det nyeste eksemplaret levert i posten.

– Jeg har hele tiden hatt med en Donald Duck uansett sammenheng. På biltur, til fjells eller når man kjeder seg, sier sørsamen fra Snåsa.

Nejla Dunfjeld

ØNSKER MER: Dunfjeld håper at det kommer flere Donald-blad på samisk

Foto: Privat

Som liten fantes det ikke mange bøker og tekster på sørsamisk som var lettleste. Dette var vanskelig for han som har vokst opp med lese- og skrivevansker.

Nå kommer endelig bladene også på sør-, lule- og nordsamisk.

Man setter veldig pris på å endelig kunne lese favorittbladet sitt på morsmålet sitt, forteller han.

Slik ser de ulike versjonene ut på de samiske språkene:

Vuolli Vuojatjis Vegajnis

Her er den lulesamiske versjonen.

Vulle Vuojas

Dette er den nordsamiske versjonen.

Tjalle Tjååtsele

Dette er den sørsamiske versjonen.

Samisk Donald Duck gjør språket rikere

Oversettingen er ett samarbeid mellom Trøndelag Fylkesbibliotek og forlaget Egmont.

– Jeg er stolt og glad for å få være med på dette prosjektet. Jeg håper vi kan lage flere bøker som samiske barn gleder seg til å lese, sier Morten Olsen Haugen som jobber for Trøndelag fylkesbibliotek.

Morten Olsen Haugen

GLAD: Olsen er glad for at tekstene gjør det lettere å bruke samisk ved flere anledninger

Foto: Aftenposten / Aftenposten

Les også: Aldri før har det vært så mange samer på TV

Trøndelag Fylkesbibliotek har sammen med Gïelem Nastedh ført til over 100 ulike utgaver av bøker, lydbøker, og tekster på de samiske språkene. Denne gangen var det endene sin tur.

I 2018 ble det gitt ut 17 bøker på samiske språk. Åtte på sørsamisk, sju på nordsamisk og to på lulesamisk, viser tall fra statistikken (ekstern lenke).

– Donald Duck er en av verdens mest kjente figurer. Det han også dukker opp på flere av våre hjertespråk er jo med på å gjøre språket rikere og bredere.

Egmont og Trøndelag fylkesbibliotek har tidligere samarbeidet om de samiske Frozen bøkene, som ble utgitt for ett år siden.

Viktig for barna

Språkforsker Hanna Maret Outakoski mener at det å få muligheten til å utvikle morsmålet sitt er kjempeviktig.

Hanna Maret Outakoski

POSITIV: Outakoski synes det er bra det kommer mer varierende litteratur på samisk.

Foto: Privat

– Det er ekstra viktig når det kommer til minoritet- og urfolksspråk at man får muligheten til å lese på sitt eget språk. Det øker ikke bare ordforrådet, men gir oss en mulighet til å se på verden på en ny måte, sier Outakoski.

Det er viktig å lese faginnhold for å få ny faglig kunnskap, men det rekker ikke å bare lese skoleinnholdet på samisk, sier hun.

Man trenger også å lese annen type litteratur, forteller hun.

– Når et barn velger å lese er det oftest fordi de har lyst til det. Da synes barnet det er spennende og interessant. Da er det viktig at barnet har mulighet til å lese alle typer litteratur på morsmålet sitt, sier Outakoski.

Fra og med den 11. september kan vi følge endene som reiser til Alta på jakt etter nordlyset. De tre samiske heftene kan du kjøpe hos utgiver Egmont, samt Arran, Saemien sijte og kanskje noen få steder i Finnmark.

Se hvordan det gikk når den samiske Vulle Vuojaš besøkte radioprogrammet Ihán.

Vulle Vuojažis lea riegádanbeaivi! Dan oktavuođas guossui son Ihána!

HUMOR: Se hvordan det gikk når den samiske Vulle Vuojaš besøkte radioprogrammet Ihán.

Korte nyheter

  • Fosen-rettssaken: Ba om frifinnelse

    I sin avsluttende prosedyre i rettssaken mot Fosen-aksjonistene i Oslo tingrett mandag, la aksjonistenes forsvarer Olaf Halvorsen Rønning ned påstand om at de 13 tiltalte i saken frifinnes.

    I sin prosedyre viste han blant annet til at de tiltalte handlet slik de gjorde fordi de opplevde at det i denne saken ikke fantes alternative ytringsformer for å få sentrale myndigheter til å erkjenne at det pågikk et menneskerettighetsbrudd i Norge, og få myndighetene til å følge opp en enstemmig dom fra Høyesterett.

    – Etter vårt syn er disse handlingene de har foretatt, rettmessige i lys av den retten de har etter Grunnloven og EMK til å ytre seg i fred, sier Rønning.

    Han trakk også fram at folk som har engasjert seg i saken hadde skrevet kronikker, arrangert lovlige demonstrasjoner, holdt appeller og skrevet leserinnlegg.

    Likevel hadde ikke regjeringen fått på plass en løsning som fikk menneskerettighetsbruddet til å opphøre.

    Aktoratet la fram påstand om at Fosen-aksjonistene bør straffes med bøter på 6000 kroner hver, eller fengsel i seks dager.

    12. april forkynnes dommen til de tiltalte.

  • 13 kunstnere fra Nordland får Statens kunstnerstipend

    12.000 kunstnere i alderen 20-80 år søkte om å motta Statens kunstnerstipend. Av dem har 13 fra Nordland fått det gjeve stipendet:

    Kristine Larmo

    Lasse Marhaug (bildet)

    Fredrik Tjærandsen

    Markus Johnsen Thonhaugen:

    Astrid Felicia Ardagh

    Thoralf Fagertun Karoline

    Una Moen

    Marianne Lauritsen

    Truls Krane Meby

    Cathinka Mæhlum

    Pernille Øiesvold Øien

    Marie Kristine Skogvang-Stork

    Mia Tian Stenbro

    Utvalgsleder i Statens kunstnerstipend, Arnfinn Bjerkestrand, forteller at det var hard konkurranse for å motta stipend.

    – Vi har 120 representantar i 23 komitear som har vurdert søknadene. De har gjort tøffe prioriteringer og svært mange kvalifiserte søkerere får avslag.

    Lasse Marhaug
    Foto: Presse