Hopp til innhold

Stolt som same, men blir mobbet

En rapport fra Barneombudene i norden viser at samiske barn mobbes fordi de er samer. De fleste er dog stolte over sin kultur.

Fra samisk dag på Norsk Folkemuseum
Foto: Arash A. Nejad / Scanpix

Samiske ungdommer fra Sverige, Norge og Finland har deltatt i undersøkelsen og situasjonen for ungdommene er veldig lik.

Barneombudet etterlyser mer initiativ fra sametingene for å bedre situasjonen for samiske barn.

GULDAL:Sami manat givssiduvvojit

Knut Haanes
Foto: Barneombudet

Fordommer fra flere hold

180 barn og unge fra de tre nordiske landene har deltatt i undersøkelsen som er gjennomført i regi av Barneombudene i norden. Flere har da gitt uttrykk for at de opplever mobbing på grunn av sin bakgrunn, bekrefter fungerende Barneombud i Norge, Knut Haanes:

– Det er utsagn fra de samiske barn og unge selv som gir uttrykk for at deres etniske bakgrunn, det å være same i visse situasjoner kan være belastende, sier Haanes.

Enkelte samiske barn og ungdommer opplever også fordommer innad i det samiske samfunnet på den måten at de ikke alltid føler seg akseptert som "gode nok samer" av andre samer, spesielt i Indre-Finnmark, legger Haanes til.

Føler stolthet

Til tross for at det nok ikke alltid er like lett for samisk barn og unge å stå fram med sin samiske bakgrunn, er det fleste likevel veldig stolte av sin identitet.

– I undersøkelsen gir samisk barn og unge også veldig klart uttrykk for at det er stolte over sin kultur og at det er stolte av det å være same, og det er jo veldig positivt, sier Haanes.

De som har deltatt i undersøkelsen gir også uttrykk for at samisk språk er avgjørende faktor for å bidra til en trygg identitet.

Sametinget må bidra mer

Mange unge peker også på at de opplever det som negativt at skolene ikke har nok samiske læremidler, noe som blant annet det norske Sametinget har fått mye kritikk for i det siste.

Haanes mener at ansvarlige samiske myndigheter må bidra mer for å bedre situasjonen for samiske barn:

– Mange samiske ungdommer bosatt i nord sier at de ikke føler at Sametinget er noe relevant for dem, og dette er en utfordring som Sametinget bør ta på alvor, sier Haanes.

Ungdommene opplever nå at Sametinget bare er opptatt av tunge saker som Finnmarksloven, legger Haanes til.

LES MER OM RAPPORTEN FRA BARNEOMBUDENE HER

Korte nyheter

  • Lea ráhkadan dihtorspealu ubmisámegillii

    Les på norsk.

    Dihtorspeallu ubmisámegillii lea gieskat almmuhuvvon Ruoŧas. Spealu namma lea «Geävrrie».

    Hástalussan sutnje guhte speallá spealu, lea ahte sámi rumbu lea gártan muhtun dávvirvuorkái Frankriikkas.

    Sara Ajnnak ja Anna Nutti Wiandt dat leaba čállán dihtorspealu muitalusa.

    – Dákkár speallu ii gávdnon dalle go ledjen nuorra ja háliidin oahppat sámegiela. Nu ahte dát dál gávdno lea juo stuorra vuoitun mu mielas, dovddaha Sara Ajnnak SVT:ii.

    Ubmisámegiella lea ON giella- ja kulturorganisašuvnna Unesco áitojuvvon gielaid listtus. Sámit sihke Norggas ja Ruoŧas áŋgiruššet garrasit vai giella seillošii.

    Loga maid Markus birra, guhte sávvá ahte su mánná oahpašii ubmisámegiela, vaikko son ieš ii dan beassan oahppat (julevsámegillii.).

    Sara Ajnnak i studio sapmi
    Foto: Tanja Norbye/NRK
  • Dataspill på umesamisk er lansert

    «Geävrrie» er navnet på dataspillet på umesamisk som nylig er lansert i Sverige. Spillet handler om at en samisk tromme har havnet på et museum i Frankrike.

    Sara Ajnnak og Anna Nutti Wiandt er manusforfattere til dette dataspillet.

    – Slike spill fantes ikke da jeg var ung og ville lære meg samisk, så bare at det nå eksisterer er en seier i seg selv, sier manusforfatter Sara Ajnnak til SVT Sápmi.

    Umesamisk står på Unescos liste over verdens mest truede språk. Umesamer både på norsk og svensk side av Sápmi jobber iherdig for å ta tilbake språket.

  • Dutkan Mørerittus: UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas

    Molde allaskuvlla dutkanprošeavttas boahtá ovdan, ahte UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas. Nu dieđiha dutkanneahttaaviisa Forskning.no (dárogillii).

    Biebmoluosas lea dán áigge unnit D-vitamiidna go ovdal. Mearradutkaninstituhta dutkit navdet diesa leat sivvan dat ahte fuođđaris, mainna luosaid bibmet, leat unnit mearraávdnasat ja danne maiddái unnit omega-3 buoidesivrra.

    Diet dutkanprošeakta Moldes, mii lea gávpot Møre- ja Romsdal fylkkas oarje-mátta Norggas, čađahuvvui UVB-čuovggain mii lei biddjon bajábeallai daid biebmanrusttegiid gos biebmoluossaveajehat vuojadit.

    Dán čuovgga vuođul D-vitamiidna lassánii viđa geardde eanet, go dain biebmoluosain, main ii lean seamma čuovga.