Hopp til innhold

Samer takler diskriminering

Kvener og nordmenn som mobbes, lider oftere av angst enn samer.

Samekofte
Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Dette er forløpige resultater i en forskning utført av doktorgradsstipendiat Ketil Lenert Hansen, ved Senter for samisk helseforskning.

Undersøkelsen er gjort i samiske områder blant kvener, samer og nordmenn.

LES OGSÅ: Lett å mobbe en same

Tar det ikke personlig

Studien viser blant annet at diskriminering og mobbing ikke påvirker samers egenrapporterte mentale helse i samme grad som hos kvener og nordmenn. Samer har færre symptomer på angst og depresjon enn kvener og nordmenn har i forbindelse med diskriminering. En mulig forklaring på dette kan være at samer ikke tar diskriminering så personlig som kvener og nordmenn:

– At samer rapporterer om lavere mentalt stressnivå, kan ha sammenheng med at de er vant til å bli diskriminert som gruppe, sier doktorgradsstipendiat Ketil Lenert Hansen. – De opplever nok ikke diskrimineringen så personlig som de andre folkeslagene, sier han i et intervju til Dagens Medisin.

Forberedt på mobbing

Hansens undersøkelse viser at hver syvende til tiende mannlige og kvinnelige deltaker hos dem med samisk bakgrunn opplever at diskrimineringen har gått ut over den psykiske helsen i form av problemer som økt nivå av angst- og depresjonssymptomer.

Tilsvarende rapporterer hver femte mannlige kven og mannlige etniske nordmann om slike problemer. Mest psykiske problemer som følge av etnisk diskriminering og mobbing har kvenske kvinner og etnisk-norske kvinner.

– Jeg tror at samer kan ha et bedre kollektivt vern mot diskriminering gjennom sosialiseringen, der foreldrene har lært sin barn at samer blir utsatt for rasisme og diskriminering, sier Hansen.

Han minner også om at det er ikke tradisjon blant samer å snakke om psykiske problemer, og de lar derfor slike problemer bli innen familien. Det kan også ha å gjøre med det religiøst forankrede begrepet «Det onde øret», som gjør at mange samer tror man blir sykere av å snakke om sykdom, også somatisk.

Korte nyheter

  • Eanetlohku háliidivččii máttasámegiel nama Innlandet fylkkagildii

    Eanetlohku Innlandet fylkkagieldda fylkkalávdegotti politihkkáriin leat miehtemielas máttasámegiel nammii Sisdajve fylkkagieldda bálddalas namman.

    Dan čuvge Innlandet fylkkagieldda neahttasiiddustis.

    Ášši gieđahallo loahpalaččat fylkkadikki čoahkkimis dán mánu gaskkamuttos.

    Nammaárvalus lea sáddejuvvon gulaskuddamiidda geassemánus. Njeallje gulaskuddanevttohusa bohte:

    Innlandet – Sisdajve

    Innlandet fylke – Sisdajven fylhke

    Innlandet fylkeskommune – Sisdajven fylhketjïelte

    Innlandet fylkkagielddas ja Sámedikkis leat guokte ovttasbargosoahpamuša: váldosoahpamuš ja sierra soahpamuš kulturmuitogáhttemis.

    – Innlandet lea sámi fylka. Sámit leat min eamiálbmot. Sámedikki soahpamuša bokte lea fylkkagielda geatnegahtton ovddidit sámegiela, dadjá Mona Cicilie Stormoen (Bb).

    Les på norsk

    Produksjon av nye vegskilt for Innlandet fylke
  • Flertall for sørsamisk navn på Innlandet

    Flertallet av politikerne i fylkesutvalget i Innlandet fylkeskommune er positive til det sørsamiske navnet Sisdajve på Innlandet.

    Det opplyser Innlandet fylkeskommune på sin nettside.

    Saken skal endelig behandles i fylkestingsmøtet i midten av desember.

    Forslaget til navn ble sendt ut på høring i juni. Det kom inn fire høringsforslag, og alle støtter de framlagte forslagene, som er:

    Innlandet – Sisdajve

    Innlandet fylke – Sisdajven fylhke

    Innlandet fylkeskommune – Sisdajven fylhketjïelte

    Innlandet fylkeskommune og Sametinget har to samarbeidsavtaler: en overordnet avtale og en egen avtale om kulturminnevern.

    – Innlandet er et samisk fylke. Samene er urfolket vårt. Gjennom avtalen med Sametinget har fylkeskommunen forpliktet seg til å fremme samisk språk, sa Mona Cicilie Stormoen (Ap).

    Loga sámegillii

    Innlandet fylkeskommune
    Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK
  • Cuiggodit doaibmaplána veahkaváldima vuostá

    – Ii leat doarvái konkrehta, dadjá sihke opposišuvnna Vibeke Larsen (Nordkalottfolket) ja Ronny Wilhelmsen (Bargiid Bellodat).

    Bealli sámi nissoniin leat vásihan veahkaválddálašvuođa. Dat boahtá ovdan Saminor 2 dutkamis.

    Dál Sámediggi Norggas lea mearridan mo áigot eastadit veahkaválddálašvuođa boahtte guokte jagi.

    Otne mearriduvvoi makkár doaimmaid Sámediggi áigu dahkat ovddosguvlui ahte buoridit dili dáidda geat leat vásihan ja vásihit veahkaválddálašvuođa.

    Ráđđeláhttu Juhána Biera Biret Márjá čilge ná:

    – Das leat olles logi čuoggá, dan min doaibmaplánas. Dat sisttisdoallá visot diekkár movt galgá dustet iešguđet hástalusaid dan veahkaváldimis, dadjá son.

    Vaikko buot áirasat Sámedikkis leat ovtta oaivilis ahte veahkaválddálašvuođa ferte hehttet, de šattai gárra digáštallan go Sámediggi mearridii maid doaimmaid bidjala johtui.

    Opposišuvdnaáirasat Vibeke Larsen ja Ronny Wilhelmsen eaba lean duđavačča mearrádusain:

    – Mu mielas plánas ledje dievva ieščilgejeaddji áššit, ja unnán konkrehta doaimmat, dadjá Larsen (Nkf).

    – Min mielas ii lean doarvái konkrehta. Mat čužžot das eai sáhte mihttiduvvot, eai leat áigemearit goas diŋggat galget leat dáhkkon. Jus geahčat mo doaibmaplána galgá leat, de ii leat nie, dadjá Wilhelmsen NRK:ii.

    Eanetlogu bealis NSR áirras Maren Benedicte Nystad muitala ahte sii leat lasihan čuoggáid doaibmaplánii.

    – Mii leat earet eará bidjan olu fuomášumi dan easttadanbargui. Ahte ferte álgit árrat mánáid ja nuoraiguin. Mii leat maid bidjan fuomášumi ahte mii darbbašit eanet rabasvuođa, oainnat go dat sáhttá dan stigma, dan ášši birra, dahje daid tabuaid leat mielde eastadeamin vai soitát eambosat ožžot veahki, dadjá Nystad (NSR).

    Muhto Wilhelmsen oaivvilda ahte eanetlohku eai váldde vuhtii árvalusaid eará bellodagain.

    – In sáhte eará go šállošit go eai guldal opposišuvnna vai eanetlogu fitnet máŋga dehálaš áššiin sámi servodahkii. Nu go mun oainnán, de sii leat kompromissakeahtes eanetlogus eambo ja eambo áššiin maid dušše háliida vuojihit, dadjá Bargiidbellodaga joavkojođiheaddji.

    – Dat lea dieđusge nu ahte mii leat Sámediggeráđis ovttasráđi hálddahusain bargan dáinna plánain hui guhkká ja hui duođalaččat. Ja dat lea dieđus munnje hui ártet gullat de dan ahte dát plána ii leat buorre. Dieđusge olbmuin iešguđet oaivilat, vástida sámediggeráđđi Juhána Biera Biret Márjá.

    Ronny Wilhelmsen
    Foto: Jørn Østby / NRK