Hopp til innhold

– Har satt samepolitikken i revers

– Regjeringens forslag til midler til samiske formål i statsbudsjettet er nok en bekreftelse på at samepolitikken er i revers, mener Arbeiderpartiets Vibeke Larsen.

Erna Solbergs regjering på slottsplass

– Solberg-regjeringa har satt gamle kolonialistiske tanker inn i ny innpakning, mener Arbeiderpartiets parlamentarisk leder Vibeke Larsen.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Vibeke Larsen

Jeg liker ikke det som skjer i dag med samepolitikken, sier Arbeiderpartiets parlamentarisk leder på Sametinget, Vibeke Larsen.

Foto: Pressebilde

Etter at regjeringen har strøket seks millioner kroner til næringsformål, mener hun det kan bli vanskelig for Sametinget til å fortsette sin næringssatsing i samiske distrikter.

– Regjeringen har samtidig ingen økt satsning hverken på kultur eller på opplæring, dette til tross for at Sametinget har synliggjort store behov innenfor disse områdene, sier Larsen i en pressemelding.

Etter hennes mening er Saemien Sijte og Beaivváš Sámi Našunalteáhter eksempler på handfaste prosjekter som regjeringen ikke vil finansiere. Samiske lærebøker likeså.

– Kveler ytringsfriheten

– I tillegg kveler regjeringen den samiske ytringsfriheten ved å kutte 4,1 millioner til de to eneste samiske dagsavisene vi har.

Regjeringen har også foreslått å kutte i bevilgningene til kvalitetsutvikling i den samiske grunnskolen, inkludert den samiske læremiddeltjenesten Ovttas.

– Dette kan ikke tolkes som noe annet enn at faglig utvikling i den samiske skolen er uviktig og ikke ønskelig.

Ingen utviklingsmuligheter

Arbeiderpartiets parlamentarisk leder på Sametinget, Vibeke Larsen, mener at Høyre og FrPs forslag til statsbudsjett gir ingen utviklingsmuligheter for det samiske samfunnet og kveler ethvert samisk initiativ.

– Dersom regjeringen har til hensikt å undergrave Sametingets legitimitet og samefolkets bærekraft er den enkleste måten å nå dette målet på å redusere Sametingets og samefolkets handlingskraft gjennom budsjettet. Vi mener vi ser tendensen til dette i neste års statsbudsjett.

Vibeke Larsen mener at regjeringspolitikken setter det samiske samfunnet i revers.

– Nå viser de sitt sanne samepolitiske ansikt. Dette er gamle kolonialistiske tanker i ny innpakning, avslutter parlamentarisk leder Vibeke Larsen i sin pressemelding.

Uenig

Jan Tore Sanner og Anders Bals

– Samepolitikk er ikke bare penger, svarer Anders Bals som er statssekretær for statsråd Jan Tore Sanner på Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Vi er slett ikke noen kolonialister, svarer Anders Bals som er statssekretær for kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

At Arbeiderpartiet ikke støtter regjeringens statsbudsjettforslag, overrasker ikke statssekretæren. Men han liker ikke karakteristikkene fra partiets parlamentarisk leder Vibeke Larsen.

– Ordbruken er noe hun sjøl må stå til rette for, svarer Bals.

– Penger er ikke alt

Han er helt uenig i påstandene om at samepolitikken er satt i revers av Solberg-regjeringa.

– Samepolitikk er ikke bare bevilgning av penger. Denne regjeringa har prioritert veier og kommunereformen, forklarer Bals.

Etter hans mening vil denne prioriteringa også komme til nytte for det samiske samfunnet.

– For å kunne gjennomføre regjeringsprosjektet, må vi nødvendigvis foreta budsjettkutt andre steder. Kuttene er prosentvis like stor over hele fjøla, det være seg til samiske formål eller andre formål, forklarer Bals.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK