Hopp til innhold

katastrofe for de skjøre samiske språkene

Statsbudsjettet er en katastrofe for de små og skjøre samiske språkene.

Paul Gælok blir skuffet dersom bevilgningene til lule- og sørsamiske språkformål reduseres.

Paul Gælok blir skuffet dersom bevilgningene til lule- og sørsamiske språkformål reduseres.

Foto: Harrieth Aira / NRK

– Det er en katastrofe for de små og skjøre samiske språkene dersom dette budsjettet går gjennom og dersom den reduserte bevilgningen til Fylkesmannen i Nordland vil gå ut over våre prosjekt.

Det sier lærer ved Drag skole i Tysfjord, Paul Gælok og viser til statsbudsjettet der tilskudd til samisk språk gjennom Fylkesmannen i Nordland reduseres med 817.000 kroner.

Samlet foreslås en bevilgning på 3,9 millioner kroner på budsjettposten i 2015. For Tysfjord-skolen kan det bli kroken på døra for flere prosjekt med midler direkte fra Fylkesmannen i Nordland.

– Lulesamisk språk er på et katastrofalt lavt nivå. Den må løftes mere og forsterkes. Hvis det er tilfelle at de har minket bevilgningen dit, er jeg redd for at det kan berøre Ulpan-prosjektet vårt og språkreir som vi har gjennomført, og som vi har fått midler til gjennom Fylkesmannen. Det berører språkarbeidet generelt. Særlig tror jeg det berører de som har samisk som andrespråk på skolen.

– Lulesamisk språk er skjørt. Det er ikke så mange som snakker lulesamisk lenger, og vi må legge press på for å få unge til å bruke samisk, og at språket synliggjøres i samfunnet. Disse prosjektene våre er til stor hjelp for å oppfylle skolens mål, nemlig å styrke språket blant de unge og få dem til å anvende språket.

Les mer om Ulpan-metoden her: Hellige språk

Provosert

En oppgitt sametingspolitiker Lars Filip Paulsen (H) blir overrasket over at «hans» regjering har kuttet på midlene som skal gi lule- og sørsamisk språk et løft.

Lars Filip Paulsen er skuffet over egen regjering.
Foto: Sander Andersen / NRK

– Jeg kjenner jeg blir veldig provosert når jeg blir gjort oppmerksom på hva som er gjort. Det er veldig bra å styrke Giellagálldo. Men når man tar midler fra to svake språk, som for øvrig har vært veldig nyttig, blir jeg provosert. Særlig nå når man vet at Ulpan-metoden er tatt i bruk i sør- og lulesamisk område. Hvis pengene går fra potten for utvikling av Ulpan, synes jeg det er veldig trasig. For jeg har veldig stor tro på Ulpan som metode i språkopplæring. Og det er for galt hvis det går ut over det prosjektet.

Les mer om samer som vil lære av Israel: Samer i Israel for å lære

Prioritér hardere

Statssekretær for samiske saker Ante Bals sier det er mere midler til samiske språkformål generelt, og han ber nå lule- og sørsamisk miljø å prioritere hardere med de midler man har til rådighet.

– Lule- og sørsamisk miljø må nå prioritere hardere hva pengene skal brukes til. Vi forventer at med de pengene som er bevilget vil språkarbeidet fortsette.

– Det er sikkert noe å lære overalt

Sametingspolitiker Lars Filip Paulsen blir enda mere provosert over en slik uttalelse.

– Hvem skal prioritere midlene? Er det Fylkesmannen, staten eller Sametinget? Hvis ikke staten, som nå legger fram budsjettet, er villig til å prioritere, hvem skal da gjøre det? Man kan ikke ta fra en gruppe og gi til en annen. Det er rett og slett trasig.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK