– Jeg ville bare gi opp og slutte

– Det er trist. Utrolig kjedelig å være på skolen når jeg ikke har noe å gjøre eller når jeg ikke kan lære noe. Veldig trist. Ofte har jeg tenkt å bare gi opp og slutte med å lære samisk. Men jeg har hele tiden håpet at ting skal bli bedre og derfor har jeg holdt ut, sier Malene Johnskareng Erke.

Den unge samejenta bor i Bjørnevatn i Sør-Varanger. De to siste årene har hun gått på barneskolen i Hesseng flerbrukssenter, som ligger i nabobygda Hesseng.

Her skulle hun egentlig hatt undervisning i samisk som andrespråk. Men på grunn av at samisklæreren hennes har går langtidssykemeldt har hun mistet nesten all samiskundervisningen de to siste årene.

– Jeg er veldig glad i samisk, men føler at jeg ikke kan det godt nok. Derfor vil jeg lære å både snakke og skrive språket bedre.

– Helt uholdbart

Mamma Lisbeth Johnskareng synes det hele er veldig frustrerende. Hun har flere ganger tatt opp problemet med skolen, uten at ting har blitt bedre av den grunn.

– To år. At Malene ikke har fått samiskundervisning på to år, det er veldig lang tid. Hva da når hun kommer til tiende klasse og hun skal opp til eksamen uten å ha lært en verdens ting på skolen? spør Lisbeth Johnskareng.

I et brev til Hesseng flerbrukssenter har Johnskareng skrevet en klage på manglende samiskundervisning. Brevet er datert 23. april 2013:

«Min datter Malene Johnskareng Erke ... ... går nå 7. trinn ved Hesseng flerbrukssenter og har ikke fått opplæring i samisk de siste to skoleår etter at hun måtte bytte skole fra Bjørnevatn til Hesseng.»

I brevet opplyser Johnskareng videre at dattera har fått sporadisk undervisning i korte perioder, men at hun som mor ikke har mottatt noe informasjon fra skolen.

– Dette er helt uholdbart, fastslår Johnskareng.

Hun viser til Opplæringsloven § 6-2 , som gir samiske barn individuell rett til opplæring i samisk. Dette gjelder også samiske barn bosatt utenfor forvaltningsområdet for samisk språk .

– Jeg mener at manglende undervisning som rammer Malene og andre barn er et brudd på denne paragrafen, påpeker Johnskareng.

Johnskareng har også skrevet et brev til Fylkesmannen i Finnmark, der hun redegjør for saken. Fylkesmannen skriver i sitt svar datert 17. juni 2013 at Fylkesmannen gjør oppmerksom på at «opplæringsloven § 6–2 gir samer som bor utenfor samiske distrikt rett til opplæring i samisk».

Fylkesmannen ber Sør-Varanger kommune om en redegjørelse for om Malene har fått oppfylt sin rett til samiskundervisning.

– Svært beklagelig

Ordfører Cecilie Hansen (Sp) beklager at samiske elever i kommunen ikke får den samiskundervisningen de har krav på.

– Det er svært beklagelig at de samiske elevene føler at de ikke blir skikkelig tatt vare på i skolene i kommunen. Slik skal det ikke være. Men det har dessverre lenge vært et problem i Sør-Varanger å rekruttere samisklærere, forklarer Hansen.

Den løsningen ordføreren ser på kort sikt er å koordinere samiskundervisningen i de forskjellige skolene i kommunen enda bedre. Det er nemlig viktig å få ut mest mulig av de små lærerressursene som finnes.

– Jeg tror at skolene våre må samarbeide enda mer. Det er ikke akseptabelt at elever ikke får undervisning på et halvt år, et år og noen opp til to år. Det er ikke akseptabelt i det hele tatt. Det er vi nødt til å sette på dagsorden og finne gode løsninger på, påpeker Hansen.

Ordføreren vil også kartlegge hvilke skoler i kommunen som sliter med samiskundervisningen.

– Jeg kommer til å be om en rapport på situasjonen sånn at vi får se hva slags virksomheter (skoler) det dreier seg om og at vi også får at det blir satt i gang tiltak for å gjøre noe med situasjonen. Ting skal være på plass i det nye skoleåret, lover hun.

– Når vil du gjøre det?

– Det vil jeg gjøre så fort nå etter at folk kommer tilbake etter ferien.

Kulturskole i stedet for samisk

Hesseng flerbrukssenter har svart på klagen fra Lisbeth Johnskareng. I sitt brev datert 22. mai 2013 medgir de at Malene Johnskareng Erke ikke har fått den samiskundervisningen hun har krav på.

Grunnen til det er at skolen ikke klarer å rekruttere kvalifiserte samisklærere.

«Samisklærer ble syk straks etter jul og forventet å være i arbeid etter et par uker. Da sykdomsperioden ble forlenget fra februar måned forsøkte skolen å få til et samarbeid med Kirkenes skole og tilbud til elevene. I mellomtiden fikk alle elevene innen samiskopplæringen tilbud om deltakelse i kulturskoleprosjektene», skriver Hesseng flerbrukssenter i sitt svar.

– Dette er en svært merkelig løsning. Deltakelse i et joike-prosjekt kan på ingen måte gjøre opp for manglende samiskundervisning, sier Lisbeth Johnskareng.

Rådmann Bente Larssen har også svart på klagen fra Johnskareng. I sitt brev datert 22. mai 2013 foreslår rådmannen å kompensere den manglende samiskopplæringen på følgende måte:

«Som kompensasjon for manglende opplæring i samisk ønsker rådmannen å tilby inntil 30 timer opplæring i samisk på Kirkenes skole høsten 2013. Dette kommer i tillegg til den ordinære opplæringen i samisk.», foreslår rådmannen i sitt brev.

– Ikke den eneste

Elin Magga er leder for Samisk foreldrenettverk i Sør-Varanger. Hun kan fortelle at historien til Malene Johnskareng Erke dessverre ikke er enestående.

– Det er flere elever her i Sør-Varanger som har mistet sin samiskundervisning på grunn av at skolene ikke har klart å skaffe kvalifiserte samisklærere. Det er et generelt problem utenfor samiske distrikt å finne utdannede lærere som kan undervise i samisk, forklarer Magga.

Magga sier at det ikke er foretatt noen kartlegging av samiskundervisningen i kommunen og derfor er det ikke mulig å komme med noen konkrete tall for hvor mange dette gjelder.

– Og så er det en helt annen dimensjon og det er når barn velger bort samisken på grunn av det dårlige tilbudet. Dem har hørt at det er ustabilt tilbud. Dem blir rett og slett advart av kommunen, at husk nå på at hvis du velger samisk så mister du det og det og det. Samisken får rett og slett et dårlig rykte fordi det er et så ustabilt og dårlig tilbud, sier Elin Magga.

Det samiske foreldrenettverket i Sør-Varanger ble opprettet i 2007 på grunn av misnøye med samiskopplæringen i kommunen. Elin Magga sier at de allerede kom med en rekke påpekninger, som ennå ikke er blitt rettet på.

• Lite eller ingen informasjon fra skolen.
• Foreldre må følge med og etterspørre planer og evalueringer.
• Uklart hvilke timer samisktimene tas fra, dette må foreldrene etterspørre for å få informasjon.
• Tilfeldig om elevene får de timene de skal ha.
• Samiskfaget er ikke med på de planene som elevene får med seg hjem, der de andre fagene er omtalt.
• Lite utfordrende for elever som kan mye, de må nesten fungere som lærere.
• Mye utskiftning av lærere, manglende kontinuitet.
• Klasseromssituasjonen er tilfeldig og ustabil.

Malene Johnskareng Erke begynner i høst på ungdomsskole i kommunesenteret Kirkenes. Hun gleder seg til å begynne på skole der og å ta i bruk den splitter nye skolebygningen, som ble åpnet 5. desember 2011.

Hun håper at samiskundervisningen ikke blir noe problem der.

– Jeg tror det skal gå litt bedre der. Nå har jeg nemlig byttet til samisk som fremmedspråk, opplyser Malene Johnskareng Erke.

Hva gjør politikerne med saken hvor 13 år gamle Malene ikke har fått samiskundervisning på to år? Det er spørsmålet som panelet må svare på i kveldens valgsending på TV, NRK2 kl 19.45 .