Hopp til innhold

– Hvorfor så hemmelighetsfulle?

Historiker Aage Solbakk er forundret over at Tanavassdragets nye forvaltere holder hemmelig forslagene om fiskeinnskrenkinger som de har sendt til Miljøverndepartementet.

Historiker Aage Solbakk
Foto: Tom Hardy

– Hvis denne policyen får fortsette, så kan den ødelegge den elvesamiske kulturen, advarer Solbakk.

Han reagerer på at leder i Tanavassdragets fiskeriforvaltning, Helge Samuelsen, nekter å offentliggjøre forslagene som de har sendt til Miljøverndepartementet. Forslagene er sendt som innspill til forhandlingene mellom Norge og Finland om felles fiskeregler for Tanavassdraget.

Samuelsen mener at alle parter, både lokale og tilreisende fiskere, må begrense sitt fiske i vassdraget.

– Hva i all verden er det Tana fiskeforvaltning frykter for når de ikke vil offentliggjøre forslagene som de har sendt til departementet? spør Solbakk.

–Norge er et åpent samfunn. Dette burde også den nye fiskeriforvaltningen for Tanavassdraget ta innover seg.

Savner mer åpenhet

Solbakk er selv ivrig laksefisker og har skrevet mange bøker om nettopp laksefisket i Tanavassdraget. "Deatnu-Tana - den beste lakseelva" er den siste i denne rekken, og ble utgitt i høst.

I boka forteller han om laksefiskets historie i Tanavassdraget, og gir en samlet oversikt over fiske- og fangstforhold i vassdraget fra historisk tid og fram til i dag. Solbakk har derfor gode kunnskaper om hva den elvesamiske kulturen betyr for folk som har bosatt seg langs den vidstrakte elva.

2011 markerer et historisk skille for Tanaelva . På norsk side er det innført et nytt forvaltningsregime for laksefisket. Statens forvaltningsansvar ble i mars overført til lokalt nivå.

Men Solbakk er urolig over strategien og retningen som han mener det nye forvaltningsorganet, Tanavassdragets fiskeforvaltning, har valgt.

– Det virker som om at de ønsker å opptre i et lukket regime. Dette er stikk i strid med de forventninger vi hadde med denne nyetableringen, advarer Solbakk.

Ingen kommentarer

Leder i Tanavassdragets fiskeforvaltning Helge Samuelsen vil ikke kommentere påstandene fra Aage Solbakk.

– Han har lov å mene hva han vil. Men jeg vil ikke kommentere meningene hans, svarer Samuelsen.

I et tidligere intervju har han gitt uttrykk for stor forståelse for at rettighetshavere savner informasjon fra forvaltningen.

– Vi har satt all arbeidskraft for å få unnagjort årets fiske. Det er først nå vi begynner å arbeide med driftsplaner. Jeg forstår godt at folk ønsker mer informasjon og kommunikasjon. Men jeg håper at vi er på banen rimelig raskt, sa Samuelsen i begynnelsen av uka.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat