NRK Meny
Normal

Lokale laksefiskere vil ha mer informasjon

Rettighetshavere savner informasjon fra det nye forvaltningsorganet for Tanavassdraget. – Vi føler oss innestengt nederst i en sekk som er godt snøret igjen, sier laksefisker Aslak Per Persen Varsi (80).

Laks tatt i Tanaelva

Laks tatt i Tanaelva.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det var neppe dette som var meningen da Tanavassdraget ble overlevert til lokalstyring på norsk side.

Styringen ble formelt overlevert til Tanvassdragets fiskeforvaltning den 29. mars i år. Formålet er en mer lokal innflytelse på forvaltningen av vassdraget.

– Ubehagelig kontroll

– Nå vet vi ingenting om hvilken retning forvaltningen tar. Men etter vårens drivgarnsfiske frykter jeg det verste. Uten forvarsel ble vi utsatt for en millimeterkontroll med lasermålere, forteller Varsi.

Aslak Per Persen Varsi

Aslak Per Persen Varsi fra Russeskare, har drevet med laksefiske i Tanaelva siden liten gutt. – Dette er en viktig del av mitt liv, forteller Varsi. FOTO: Ságat, samisk avis.

Foto: FOTO: Ságat, samisk avis

I henhold til en gammel overenskomst mellom Norge og Finland, kan drivingen ikke foregå i en lengre avstand enn 500 meter hver gang. Men denne ordningen har vært en papirbestemmelse uten håndheving.

– Jeg er ikke imot kontroll. Men jeg har aldri i mitt liv følt et slikt ubehag på elva som i år. Elva skal fremme trivsel, men millimeterkontrollen fører til det motsatte.

80 åringen fra Russeskare i Tana har drevet med laksefiske siden han var en liten gutt. Selv om han hittil har dårlig erfaring med den nye forvaltningen, så synes han likevel at den skal få en faire sjanse før den blir dømt nedenom og hjem.

– Men da må de være innstilt på en dialog med lokalbefolkningen.

– Må ikke bli sjølgode

Hánsa Magga

Laksefisker Hánsa Magga fra Álletnjárga.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

Også andre rettighetshavere har samme budskap som Aslak Varsi.

– Tanavassdragets fiskeforvaltning må passe seg vel for å bli sjølgode og begynne å leve sitt eget liv uten dialog med lokalbefolkningen, advarer Hánsa Magga fra Álletnjárga.

Han mener at det er spesielt viktig med dialog nå når Norge og Finland har startet forhandlinger om ny avtale for fiske i Tanavassdraget.

– Det er tross alt vi som er rettighetshavere. Og ved etablering av det nye forvaltningsorganet ble det vektlagt at vassdraget skal tjene som naturgrunnlag for bosetting og samisk kulturøvelse, sier Magga.

– Elva må bli et turistmål

Men også stangfiskere ønsker mer dialog.

– Ved etableringen av Tanavassdragets fiskeforvaltning, har også lokale stangfiskere fått en lovfestet fiskerett i Tanaelva. Derfor må også stangfiskere bli rådført, mener Jan Henriksen fra Båteng.

– Jeg håper at den nye overenskomsten mellom Norge og Finland, fører til bedre gytemuligheter for laksen.

Etter hans mening gir Tanavassdraget store utviklingsmuligheter for turistnæringa.

– Men da må vi få et regelverk som er tilpasset dette formålet, sier Henriksen.

Sammenlignet med Finland selges det få fiskekort til turister på norsk side.

– Vi bør nødvendigvis ikke kopiere Finland. Men Norge har likevel mye å lære av nabolandet, mener Henriksen.

Lover bedre dialog

Vi har ikke fått tak i styrelederen for Tanavassdragets fiskeforvaltning, Helge Samuelsen, for kommentarer.

Hans-Erik Varsi, direktør i Tanavassdragets fiskeforvaltning

BRA MED KRITIKK: Direktøren i Tanavassdragets fiskeforvaltning, Hans Erik Varsi forstår når lokale laksefiskere ønsker bedre dialog.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Men direktør Hans-Erik Varsi synes ikke det er rart at lokalbefolkningen krever mer dialog.

– Folk har naturligvis forventninger til de forhandlinger som Norge og Finland har startet om ny overenskomst for fiske i Tanaelva, svarer Hans-Erik Varsi.

Han forteller at forvaltningen allerede har hatt orienteringsmøte med Tana kommune og Karasjok kommune om saka.

– Etter hvert vil vi også rådføre oss med ulike interesseorganisasjoner. Men også med rettighetshavere og den øvrige lokalbefolkningen.

Direktøren minner om at Tanavassdragets fiskeforvaltning er en nyetablering.

– Det vil nødvendigvis ta tid å bygge opp dette til alles beste. Og vi kommer sikkert til å gjøre feilgrep underveis, men som vi kan ta lærdom av.

– Bra med konstruktiv kritikk

Han synes ikke det ubehagelig med kritikk.

– Tvert imot. Vi synes det er bra at folk følger med. Og vi har ingen problemer med å innrømme at dialogen kan bli bedre. Men den bør gjelde begge veier.

I henhold til offentlighetsloven, skal forvaltningen føre en postliste for inn- og utgående skriftlig korrespondanse.

– Siden postlista enda ikke er på plass, har folk dessverre mindre muligheter til å kikke oss i kortene enn fortutsatt. Men også postlista skal etter hvert komme på plass, lover direktøren.

Taus om konkrete tiltak

Hva gjelder forhandlingene om nye fiskeregler, er det ennå uklart hvilken rolle Tanavassdragets fiskeforvaltning skal ha.

– Men vi regner med å få en sentral rolle, og må selvsagt ta utgangpunkt i det som miljøvernminister Erik Solheim understreket i sitt møte med Finland. Nemlig å få ordninger som gjør det mulig å få tilbake den store, gode stammen av laks som tidligere har vært i Tanavassdraget.

Selv om styret har jobbet med saka siden sommeren, er de ennå ikke rede til å gå ut med konkrete anbefalinger om hvordan laksefisket bør reguleres, eventuelt begrenses, i tida fremover.